Hver påske samles nemlig flere titusener rockabillier av alle nasjonaliteter på verdens største rockabillyfestival, Viva Las Vegas, for å høre på band som spiller alt fra swing, blues, bluegrass, country, jodling, punk, psychobilly, soul og doo-wop.
I tillegg til musikken, er arrangementet trolig også blant et av verdens mest visuelle treff, med bilshow, motorsykler, burlesque og pin-up konkurranser fra morgen til kveld.
Kulturell miks
Stilen dukket første gang opp en gang tidlig på 1950-tallet. Annen verdenskrig, og dens påfølgende migrasjon til storbyene, sørget for en større kulturell miks og verdens første generasjon med «ungdom» hadde kanalene åpne og egen lønn i lommene.
Elvis var bare en av mange artister som lot seg inspirere av afrikansk musikk og kultur, og blandet rhythm and blues med hvit hillbilly og country. Carl Perkins, Buddy Holly, Bill Haley og Jerry Lee Lewis var andre som svingte opp til en heftig jive på samme tiden. Siden R&B var ansett som «rock 'n' roll», og alt hvitt og litt bondsk som «billy», var snart et nyord — og en av verdens første subkulturer født.
Subkulturen har hatt jevnlige comeback det siste halve århundret, både musikken og moten.
Flørter med epoken
Mange store merker har gjennom tidene forsøkt å gjøre gevinst på subkulturene som ble skapt «på gaten». Internasjonale navn som Levi's, Guess, Diesel, Aldo, H&M, Coca-Cola og artister som Dita Von Teese, Gwen Stefani, Christina Aguilera, Lady Gaga og Madonna, har alle flørtet med 50-tallsepoken.
Levi's gikk så langt at de like godt hyret inn fotografen David Sims til å fotografere en gjeng med rockere med glinsende sleik og dårlige tenner fra et motorsykkelmiljø knyttet rundt legendariske Ace Cafe i London på midten av 90-tallet.
Det autentiske
I dag krever det fremdeles særinteresse å rendyrke stilen. De som blir mer enn forbigående interessert, har ofte vokst opp med eldre søsken, venner eller andre forbilder som kjørte looken.
Noen ganger er det filmutgivelser, nyinnspilt musikk eller TV-serier som tenner interessen for det autentiske. Under sekkebegrepet «rockabilly» finnes det i dag et mylder av nyanser, både når det gjelder kleskoder og musikksjangrer. Og jo mer man graver, jo mer finner man.
Noen blir vandrende leksika over plateutgivelser, opptaks— og lydstudioer, bandbesetninger, årstall, titler og opphavsmenn.
Eller bildeler. Eller klesdesignere. Eller filmskapere. Eller dans. Eller skjønnhetsikoner.
Ingenting halvveis
Det er ikke mye rom for å gjøre ting halvveis innenfor denne stilen, noe som også gjør den til en av de mest visuelle.
Damene har gjerne oppsatt eller krøllet tegneseriehår, sterk sminke, røde lepper og fine og farlige kurver. Gutta er gjerne «høye og mørke», med tatoveringer og motorsykkelboots. Noen er mer «preppy» og kjører en renere stil med pene drakter og løse dresser med brede slips.
Og dessuten: De fleste danser. Mye.
Kilder:
«100 Years of Western Wear» av Tyler Beard, Acesandeighths.com, «Bikers» av Maz Harris, ace-cafe-london.com, vivalasvegas.net, «Rockers» av Johnny Stuart, Store norske leksikon, «Street Style» av Ted Polhemus, «The Teds» av Steele-Perkins/Smith, Wikipedia.