Den ene dagen var hen frisk, for plutselig å falle sammen uten forvarsel. Sjokket var derfor stort når min venn plutselig ble stille og livløs på en vei utenfor sommerhuset vårt. Jeg og min kone, som også var med, forsøkte å riste liv i hen med ulike livreddende tiltak men alle våre anstrengelser var resultatløse. Min venns dager var talte og slutten var absolutt og ugjenkallelig.

vignett svensken qaisar mahmood.jpg

Vi har fulgt hverandre i nesten ett og et halvt tiår. Min venn har vært vitne til at jeg har opplevd liv, død, latter, angst, sinne og en sånn ren glede som bare kan uttrykkes gjennom et primalskrik. Den stressede turen til BB når min førstefødte plutselig fikk det travelt med å komme ut i verden. Hvordan den som er i midten av søsknene alltid skulle sitte lengst fremme og følge veien med blikket for ikke å bli dårlig på bilturen. Eller hvordan bilen ble brukt som midlertidig bosted når jeg ikke hadde noen steder å sove etter en anstrengende skilsmisse.

— Det er veldig menneskelig å skape følelsesmessige relasjoner til ting vi vet ikke kan gjengjelde følelser.

Man utvikler lett varme følelser til en annen når man sammen opplever livets storheter. Mine barn hadde gitt min venn kallenavnet Druen, men hens navn i offisielle dokument var Alfa Romeo 147. Ja, dere leste riktig. Min venn var en bil. Men ikke en hvilken som helst bil, men en bil som jeg og mine barn oppfattet som en nær venn av familien selv om hen ikke var av kjøtt og blod, men av stål, plast, stoff og gummi.

Nå er jeg ikke alene om å gi min bil en persona . Jeg er sikker på at flere av dere har gitt deres biler, motorsykler, gressklippere eller andre mekaniske arbeidshester personlige navn, som Bettan, Guldisen eller Bjarne. Det er nemlig veldig menneskelig å skape følelsesmessige relasjoner til ting vi vet ikke kan gjengjelde følelser. Gjennom menneskehetens historie har vi gitt liv og personlighet til steinen eller treet på åsen, månen eller solen. Den type tro kalles animisme.

Vi mennesker er i bunn og grunn ikke rasjonelle skapninger, men vi kan likevel tenke rasjonelt. Vi må føle at vi hører til i fellesskap med de menneskelige og umenneskelige ting vi samhandler med. Fra barnsben skaper vi liksom-kompiser for å ikke føle oss ensomme i verden, men som en del av en større sammenheng.

I den aktuelle boken «Sapiens A breif history of mankind», argumenterer den israelske historikeren Yuval Noah Harari med at det moderne mennesket, Homo Sapiens, erobret verden takket være evnen til å forestille seg ting som ikke eksisterer i den materielle virkeligheten. Vi mennesker har ikke bare evnen til å forestille oss noe som ikke finnes, vi har også evnen til å dele det vi forestiller oss med andre. Det vi deler med andre blir en sannhet og ikke bare en subjektiv opplevelse. I moderne psykologi heter dette fenomenet intersubjektivitet. Verden er ikke bare objektiv eller subjektiv, men noe midt imellom, en subjektivitet som deles kollektivt.

Gjennom felles forestilling skaper vi relasjoner med andre mennesker. Relasjoner som muliggjør at vi kan samarbeide mer effektivt når vi skal skaffe mat, samle ved til bålet som skal holde oss varme, eller holde farlige dyr på avstand fra stedet vi har slått oss ned.

Det finnes forskning som hevder at menneskene før oss skapte språket for å kunne snakke om å forestille seg fiktive hendelser og relasjoner. At det er derfor vi har funnet opp religioner, ideologier eller historier om folk, nasjoner, folkegrupper og kulturer som gjør at en masse mennesker som aldri kommer til å treffe hverandre i virkeligheten, opptrer som én kropp.

spc124d9.jpg Foto: Bjørge, Stein J.

Moderne sosiologisk forskning viser at det er vanskelig å holde sammen grupper på mer enn 50 personer som ikke bygger på slektskap eller nært vennskap. Fellesskap som består av flere enn 50 personer men færre enn 150 personer kan holdes sammen ved hjelp av sladder.

Men om man skal kunne få flere enn 150 sjeler til å bevege seg samstemmig mot ett eller flere felles mål, kreves det komplekse fiksjoner om hvorfor man holder sammen. Her har trosoppfatninger og forestilte fellesskap av etniske, kulturelle eller nasjonale grupper fungerte som bindemiddel. Det er derfor alle religioner, ideologier og nasjonale fiksjoner er basert på historiene som prøver å svare på tre spørsmål: hvor skal jeg/vi fra, hvem er jeg/vi i dag, og hvor er jeg/vi på vei.

På min Facebookside uttrykte flere sin forferdelse da jeg skrev om Druens plutselige bortgang. De hadde, som jeg, fått en relasjon til den lysegrønne Alfa Romeo 147-en — som snart skal kremeres på sitt siste stoppested hos bilopphoggeren. Åh, Druen!, Hvil i fred!

I morgen blir det trykket en dødsannonse i lokalavisen.

Druen, 2001- 2015.

Takk for alle disse årene.

Håper du får komme til bilhimmelen der du blir godt tatt hånd om og får omgås andre biler som også har forlatt livet på jorden.

Gode ønsker fra din familie.