HVERDAGSDESIGN: Frank Falch (t.v.), Else-Brit Kroneber og Karin Hindsbo kan velge og vrake i duker og andre tekstiler som Else Marie Jakobsen designet for Høie Fabrikker på 50- og 60-tallet. Foto: Kjartan Bjelland
KILDEMATERIALE: Else Marie Jakobsen overlot enorme mengder dokumentasjon til museet, og det gjør arbeidet lettere for Frank Falch (til v.), Else Brit Kroneberg og Karin Hindsbo. Foto: Kjartan Bjelland

KRISTIANSAND: — Vi skulle så gjerne hatt henne med på åpningen, men sånn ble det ikke, sier direktør Karin Hindsbo.

I flere måneder har hun sammen med konservatorene Frank Falch og Else Brit Kroneberg jobbet under høyttrykk mot utstillingen "Billedvev og engasjement" som åpner på kunstmuseet 16. mars.

— Vi har hennes tanker, ideer, skisser, artikler og brev samlet her, så egentlig er hun fortsatt hos oss, sier Hindsbo, og peker på haugevis av permer fullspekket med dokumentasjon over et brennende engasjement for kunsten og for samfunnet. Alt er sirlig systematisert av Else Marie Jakobsen selv, og sjenerøst overlatt til museet i forkant av det som blir en stor retrospektiv utstilling.

Onsdag døde Else Marie Jakobsen, 85 år gammel, men Karin Hindsbo understreker at neste års mønstring ikke blir noen minneutstilling.

— Utstillingen skal vise hennes karriere og betydning gjennom 60 år. Den anerkjennelsen får hun fordi hun har fortjent den, ikke fordi hun plutselig ikke er her mer, sier direktøren.

På tide

Danske Karin Hindsbo tiltrådte som museumssjef i Kristiansand i januar, og fikk raskt øynene opp for byens store tekstilkunstner:

— Jeg oppdaget at hun aldri hadde hatt en stor utstilling på et kunstmuseum i Norge, og tenkte at det var jammen meg på tide, sier hun.

Else Marie Jakobsen stilte fort både seg selv og sitt rikholdige materiale til rådighet, og da hun ble for syk til å være hjemme, lot hun museet få nøklene til huset sitt slik at de kunne gå inn og finne det de trengte.

— Hun var helt eksepsjonelt åpen mot oss, og vi hadde mange interessante møter med henne, sier Hindsbo.

— Mot slutten kunne hun dessverre ikke være så delaktig, men vi er meget privilegerte som sitter på dette unike materialet, legger hun til.

— Else Marie Jakobsen var veldig systematisk. Hun har dokumentert de nærmere 600 teppene hun laget og gitt dem egne katalognumre, så det har vært lett for oss å finne fram, forklarer Frank Falch.

Designpriser

På utstillingen vil om lag 50 av dem bli vist. Noen har museet i sitt eie, andre vil bli lånt inn, også enkelte av de mange altertavlene hun vevde. I tillegg vil det bli vist arbeider som det er mindre kjent at hun skapte. Eksempelvis var hun i mange år designer på Høie fabrikker, og høstet en rekke priser for sine duker og sengesett.

Men det er som banebrytende tekstilkunstner hun vil gå inn i kunsthistorien.

— Hun var en pionér i utviklingen av norsk vevkunst, sier Falch.

— Tidligere ble billedvev gjerne skapt ved at kunstneren tegnet et motiv på kartong, og så fikk de profesjonelle veversker til å utføre det praktiske arbeidet. Else Marie Jakobsen brøt med dette, og sammen med Synnøve Anker Aurdal og Hannah Ryggen utviklet hun vevkunst til en egen kategori, utdyper han.

— Hun fant tidlig fram til et karakteristisk uttrykk som hun holdt fast ved, inspirert av den primitive kunsten, folklore og barnetegninger, sier Hindsbo.

— Samtidig tok hun opp elementer for eksempel fra den polske avantgarden, og var veldig oppdatert på det som skjedde internasjonalt, tilføyer Falch.

Tematisk utstilling

Else Marie Jakobsen var i de hele tatt en oppdatert person.

— Vi vil bygge opp utstillingen tematisk slik at vi får fram engasjementet hun viste i så mange saker, sier Else Brit Kroneberg.

Engasjementet viste hun ved å la teppene være kraftfulle kommentarer til en rekke politiske spørsmål både av lokal og internasjonal karakter. Samtidig kjempet hun som en løvinne for tekstilkunstens plass i den offisielle kunstverdenen, og var sterkt kritisk til kunstinstitusjonene som hun mente gjorde en for dårlig jobb. Det siste kom blant annet til uttrykk i teppet "j'accuse" – jeg anklager – der hun vevde tyveriet av Edvard Munchs "Skrik" fra Nasjonalgalleriet, og avbildet kunsthistorikerne som dromedarer.

— Hun dro selv ut i Dyreparken og tegnet dromedarene på skisseblokken, humrer Falch.

Else Marie Jakobsen reiste mye, men hadde hele livet Kristiansand som base for sitt arbeid, og var 24 år gammel da hun i 1951 var ferdig på Statens håndverks og kunstindustriskole i Oslo.

— Det at hun valgte å arbeide her har betydd mye for at det i det hele tatt er et kunstmiljø i byen i dag, sier Karin Hindsbo.

Utstillingen åpner 16. mars og blir stående helt til 25, august.

— Vi lar den stå så lenge fordi den har så mange nivåer og et enormt stort formidlingspotensial, sier museumsdirektøren.