— Du er blitt 66 år, Formoe. Du kunne slappet av nå, tatt livet med ro?

— Ja, men det ligger ikke for meg, sier han, og lener seg fremover i sofaen på kontoret sitt.

— Jeg kommer aldri til å gjøre det. Jeg ville følt at jeg vanskjøttet det hvis jeg tok meg fri og dro til Syden. Jeg får nesten vondt av å tenke på det. Jeg er typen som jobber. Så lenge jeg er frisk og oppegående.

Jobber i stillhet

I begynnelsen av juli var det premiere på forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» i Kristiansand dyrepark, Formoe er produsent for stykket som er den mest omfattende Sabeltann-produksjonen hittil. Samtidig jobber han med å revitalisere sin karriere som visesanger. Den han måtte nedprioritere da kapteinen kom til verden i 1989. I mai ga han ut en forsmak: Singelen «Å leve».

- Tror du den jevne nordmann vet at det fins en visesanger bak Sabeltann?

— Noen gjør det, men de fleste vet det nok ikke. Jeg jobber litt i stillhet, og jeg er klar over at jeg må gjøre det en stund. Kapteinen har krevd hele meg i lang tid. Jeg har skrevet åtti låter for ham og det er de folk kjenner. Men jeg tenker å lage mitt beste album nå, slik at det åpner noen dører for meg, sier han, og regner med å bli møtt med skepsis.

— Folk setter deg i en bås og så vil de helst at du skal være der. Jeg må lage ting nå som er så bra at det står på egne bein, og det tar tid. Tida vil vise om jeg får det til. På én måte står kapteinen i veien, på den annen side er det ingen opphavsmann i verden som ville si nei takk til en sånn suksess.

Skjellsettende

I fjor markerte Formoe 40-årsjubileum som visesanger ved å gi ut albumet «Timeglass» - en samling av nye og gamle låter. I kjølvannet holdt han konsert i Kilden konserthus.

Da var han nervøs.

— Jeg hadde ikke vært i den situasjonen på 27 år. Det gir seg fysiske utslag å være i en sånn ukjent situasjon. Fingrene ble stive som stokker når jeg skulle spille gitar, jeg måtte gjennom mange sanger før det satt som det skulle, forteller han.

Noen år etter debutplata i 1975 sa Formoe opp en fast lærerjobb i Kristiansand. Han skulle leve av musikk.

— Det var en skjellsettende hendelse i livet. Jeg hadde familie og et lite barn, og fast jobb som lærer. Jeg fikk ett år permisjon for å skrive låter og reise rundt og spille, men da jeg søkte om ett år til fikk jeg nei. Da sa jeg opp. Og jeg følte at hele verden rundt meg dømte meg for at jeg innbilte meg at jeg kunne leve av musikk, forteller han.

Da Formoe fikk i oppdrag av Kristiansand dyrepark å skrive Julius-sangen i 1983, var det begynnelsen på et samarbeid som skulle bli en voldsom suksess. Både for ham selv og for Dyreparken, som i år er 50 år og en av landets største turistattraksjoner.

Og sangen om Julius, den ble umiddelbart en hit.

— Jeg måtte slutte å ta bussen hjem. Alle begynte å synge «her komme Julius» når jeg kom på nattbussen om fredagskveldene, sier han.

Ble roligere

Det er spektakulær utsikt fra Formoes kontor i Kristiansand sentrum. Utover havna, der et cruiseskip akkurat nå er i ferd med å forlate byen - og en danskebåt er på vei inn.

- Du har hatt en solid økonomisk suksess, hva har det betydd for deg?

— Det er i hvert fall feil å si at det ikke har betydd noe. Jeg ble veldig ærekjær for produktet, at det skulle være bra nok, men samtidig roet det meg veldig at jeg fikk en helt annen økonomi. For jeg har prøvd den motsatte enden. Det var noen år med veldig lite penger etter jeg sa opp jobben. Jeg har et klart bilde i bakhodet fra en gang jeg gikk til byen med et brev jeg skulle postlegge. Jeg hadde bare 2,25 i lomma og brevet kostet 2,50 å sende. Jeg tenkte «dette skal jeg aldri glemme». Det var sånn i perioder, men så turnerte jeg litt og hadde godt med penger igjen, men det var denne usikkerheten hele tida, forteller han.

Likevel: Det kommersielle har på ingen måte vært hovedfokus for kapteinen.

— Jeg gjorde en del bevisste valg, som for eksempel å si nei til å synge «Hiv og hoi» som Kaptein Sabeltann på varemesser rundt omkring i landet - selv om det var mye penger å tjene. Jeg tenkte «da dør han». Og han skulle leve lenge, sier Formoe.

Personlig

Det har kapteinen gjort. Og han er piggere enn noen gang. Pigg nok til å leve sitt eget liv en stund, mens Formoe skriver voksensangene sine. For tiden holder han på med en produksjon i Paris, og over sommeren begynner han på en ny i Fredrikstad. Planen er minst én plate, kanskje to. Så fort som mulig.

— Jeg har skrevet det meste av det jeg skal med Kaptein Sabeltann. Nå kan jeg bevilge meg muligheten til å være meg selv som artist igjen og skrive mer personlig, sier han.

- Og så har du kanskje en ambisjon på sikt om at folk skal rope Terje Formoe etter deg på gata, i stedet for Kaptein Sabeltann?

Han ler. Overraskende høyt.

— Ja, det vil jeg absolutt. Det har jeg alltid villet. Det der er mest et Kristiansand-fenomen, og jeg må innrømme at jeg ikke er så glad i det. Jeg foretrekker å være meg selv.