1964: Ingegjerd Sandnes Skjeie kom til Sørlandet fra Stavanger, hvor hun hadde opplevd Barne— og ungdomsteateret ved Rogaland Teater. Hun hadde en drøm om å få til noe lignende i Kristiansand.- Jeg hadde hele tiden tro på at Kristiansand kunne bære et barne- og ungdomsteater, sier Skjeie, som er Kristiansand barne- og ungdomsteaters (KBUT) grunnlegger.
Høsten 1964 startet det beskjedent som en fritidsaktivitet i skolens regi, og med et kommunalt tilskudd på 1500 kroner. Våren 1965 ble «Tornerose» vist som teatrets første forestilling i Oddernes skoles gymsal.
2014: 23 barn og unge mellom 10 og 18 år er på scenen i Rosegården Teaterhus, der de øver til jubileumsforestillingen «Pippi». Premieren er 9. desember i teater— og operasalen i Kilden, den første av totalt 11 forestillinger.- Det er en forestilling med veldig stort budsjett for vår lille organisasjon, og helt klart den største siden barne- og ungdomsteateret ble foreldrestyrt. Vi er helt avhengige av tilskudd og sponsormidler for å få dette til, sier nåværende leder Nina Brekke.
En moderne Pippi
50-årsjubileet skal markeres. Helt siden februar har skuespillerspirene pugget på tekst, terpet på danser og øvet på overganger. En ny versjon av velkjente «Pippi», regissert og koreografert av Jostein Kirkeby-Garstad (mannen bak «Herli Land»-showet i Dyreparken), med ny musikk og noen moderniserte tilpasninger skal presenteres i Kilden fra 9. til 20. desember.
Kristian Stedal Hannevik — Regissøren har gått tilbake til originalteksten i bøkene, så forestillingen blir nok litt annerledes enn Pippien folk husker fra filmene fra 70-tallet. Bøkene er fantastiske. Det er helt nydelig hvordan Astrid Lindgren skriver, sier Ina Maria Brekke, som i tillegg til å være regiassistent for Kirkeby-Garstad også spiller hovedrollen.
— Folk vil få se en mer sårbar Pippi i denne forestillingen. Fokuset er på at Pippi er sterk og flott, men vi ser også den Pippi som bor alene. Hun vet at mamma er død og at pappa er på sjøen, men hun vet ikke hvor han er og når han kommer tilbake. Derfor er det godt hun har Herr Nilsson og Lille Gubben. Til syvende og sist er det en fartsfylt, fargerik forestilling som passer for store og små, sier instruktør og inspisient Line Key Graarud.
- Det er en litt moderne Pippi, og det er ikke alltid at Pippi er den rareste, selv om hun er annerledes. Dét er det litt gøy å leke med, sier Ina Maria Brekke.
Brekke har selv seks år som aktiv i barne- og ungdomsteatret. Hun avsluttet sin karriere med «Oliver» i 2004, og synes det er gøy å være tilbake på gamle trakter. Hun var med på «Pippi» på Haugesund Teater tidligere i høst, og der var det flere voksne på scenen. I Kilden blir hun den eneste. Resten er barn.
— Det gir forestillingen en annen energi. Barn har lett for å leke seg fram til hvordan de vil spille en karakter. Det ser jeg mye av her, sier 28-åringen.
Søstre på scenen
Med seg på scenen i Kilden får Ina Maria lillesøsteren Cornelia (11). Hun har rollen som Annika, den ene av Pippis to venner. Kristian Stedal Hannevik (15) spiller Tommy, den andre vennen.
— Det er veldig gøy. Vi lærer mye nytt, det er veldig sosialt og vi får gjøre noe vi er glade i, sier Kristian.
— Jeg har lest «Pippi» noen ganger, og har tenkt på hvordan Annika-typen er. Det er utfordrende, men gøy å lære noe nytt, sier Cornelia.
Helene Bøksle, artist
— Hvordan er det å være på scenen sammen med storesøster?
— Det er veldig koselig. Jeg føler ikke noe ekstra press, men heller at jeg får mer støtte, sier Cornelia.
— Det at hun er min søster kan nok gjøre at jeg er litt strengere med henne. Men hun er veldig flink, skryter regiassistenten.
Kristian og Cornelia har begge vært med i barne- og ungdomsteateret i noen år allerede, og begge trekker fram miljøet som noe av det beste. Samtidig synes de det er gøy å merke at de utvikler seg med årene.
— Det er ikke like mye press her, som i andre aktiviteter. Kommer du her, er du akseptert. Vi blir alltid tatt vare på, og vi støtter hverandre, sier Kristian.
Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) er full av lovord overfor KBUT. Han mener den erfaringen man får der, gjennom å stå på en scene, uttrykke seg og bli trygg på seg selv, er egenskaper man uansett får bruk for senere i livet. Og han trekker også fram det gode miljøet.
— Ikke alle synes fotball er like gøy, og derfor er det viktig å ha en bredde i tilbudet til barn og unge i byen. KBUT har en misjon der, slik jeg ser det, sier Kristiansen.
15 kroner i kontingent
Tilbake til oppstarten 50 år tidligere. Skjeie fikk daværende skolesjef Torleif Vaksvik med på planene om å starte dramaundervisning som en fritidsaktivitet i skolens regi.
Ingegjerd Sandnes Skjeie, grunnlegger av KBUT
Lovisenlund skole var først ute, deretter flere skoler i byen. Kommunen kunne gi et årlig tilskudd på 1500 kroner, mot at elevene betalte 15 kroner i kontingent. Ikke helt etter Skjeies ønske.
— Men det var viktig å ha skoleadministrasjonen i ryggen, sier grunnleggeren, som gjennom kurs i inn- og utland opparbeidet seg et mellomfag i drama og teater.
Etter hvert melde behovet for å vise fram forestillinger seg. I 1965 ble gymsalen på Oddernes skole brukt, da «Tornerose» ble fremført som en pantomime. Så fulgte tre år med forestillinger i Lærerskolens aula, før juleforestillingstradisjonen ble startet i Caledonien Hall i 1969. — Jeg troppet opp på kontoret til hotelldirektør Alfred Hauge. Jeg sa at vi ikke hadde penger, men at vi skulle betale for leie hvis det kom folk. Han sa det var greit, sier Skjeie og smiler.
Og folk kom. Juleforestillingen i Caledonien Hall ble en tradisjon, og fortsatte helt til Agder Teater i Kongens gate 2 sto klart i 1976. Der fortsatte juletradisjonen, bortsett fra årene 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009 da «Like til Betlehem» hadde overtatt hovedscenen.
— Foreldrene var ryggraden. Uten dem hadde jeg ikke klart å lage forestillingene. De snekret, de styrte lys, de var scenearbeidere og de var vakter. Men det var også en betingelse for at barna skulle få være med; foreldrene måtte være med å hjelpe, forteller Skjeie, og illustrerer det med en liten historie:
— En gang hørte jeg to barn snakke sammen utenfor vinduet. «Ingegjerd, hun eier hele teateret, hun», sa den ene. «Ja, hun eier meg også. Og deg», svarte han andre, humrer hun.
Skjeie brydde seg virkelig om alle barna i teatret, og hun ble kjent med dem på både godt og vondt. Hun gjorde aldri forskjell på noen, og hun roste dem mye. Spesielt etter premierer. Men under øvelse kunne hun nok av enkelte oppleves som streng.
— Men de skjønte at jeg var veldig glad i dem, sier hun.
Karrierestart
I løpet av alle de 50 årene har over 400 barn vært innom KBUT. Noen har gått videre og fått en karriere innenfor teater og drama. Andre har tatt med seg erfaringene fra teaterscenen i andre yrker. Skuespillerne Janne Formoe, Lene Elise Bergum og Ole Johan Skjelbred, artisten Helene Bøksle og NRKs dramasjef Ivar Køhn er blant noen av dem som har vært innom KBUT i sine ungdomsår. Til og med kronprinsesse Mette Marit har en fortid i barne- og ungdomsteateret.
— KBUT betydde utrolig mye for meg. Jeg hadde drømt om å stå på scenen lenge. Det var mye lek og moro, men også beinhard disiplin, sier Formoe.
— Det ble en ny start for meg. Jeg kom fra lille Mandal, og fikk plass i barneteateret sammen med min bror. KBUT satte barna i høysetet, og vi fikk et profesjonelt apparat rundt oss. Jeg ble sett, jeg fikk selvtillit og jeg fikk venner som jeg fremdeles anser som noen av mine beste venner, sier Bøksle.
— Jeg hadde gått på mye, og min mor sa at hvis jeg begynte på teateret, så måtte jeg fortsette. Det var ikke noe problem. Jeg hadde aldri lyst til å slutte. Det var der det startet, det var der jeg ble kjent med teater og begynte å forstå regi, sier Køhn.
Alle er de enige om at Skjeie har det meste av æren for at KBUT fremdeles har en sterk posisjon og kan feire sitt 50-årsjubileum.
— Jeg har masse å takke Ingegjerd for. Hun var av den gamle skolen, og hun var streng. Men vi visste at hun var glad i oss. Ingegjerd har gjort mye for kulturen i Kristiansand, mer enn det mange forstår, sier Formoe.
— Ingegjerd hadde kontroll på oss, hun oppdro oss og satte oss på plass. Jeg likte den kustusen hun hadde på ungene. Hun har bygd opp KBUT med hjertet, og hun fulgte opp hver produksjon, sier Bøksle.
Inn i Kilden
Skjeie trakk seg ut fra det daglige arbeidet etter forestillingen i 1999, men hadde en finger med i styringen av KBUT til langt inn på 2000-tallet. Avtalen om samproduksjon med Agder Teater, som ble startet med «Løven, heksa og klesskapet» i 1994, opphørte etter «Reisen til julestjernen» i 2007. Etter det ble det vanskeligere arbeidsvilkår for KBUT.
I 2012 åpnet Kilden, og «Pippi» blir den tredje forestillingen KBUT presenterer der. Skjeie innrømmer at de hadde håpet på mer, da planene om det nye teater— og konserthuset ble presentert.
- Vi hadde fått forståelse av at vi skulle bli med i Kilden. Hvis ikke vi får komme inn i Kilden og kommunen ikke tar grep om det, tør jeg ikke si hva som skjer med KBUT. Det er veldig sårt, og jeg hadde aldri trodd det skulle ende slik, sier hun.
— Frykter du for fremtiden?
— Ja, jeg gjør det. Jeg mener at utviklingen ikke har vært slik som fremtidsutsiktene tilsa. Det har ikke ført fram.
Amalie Nilssen er forholdsvis fersk som teatersjef i Kilden, men hun mener at det er veldig viktig med et barne- og ungdomsteater i byen. Flere av skuespillerne som har vært på audition hos teatersjefen, har en bakgrunn i KBUT og de er stolte av det.
— Det er av stor betydning med samarbeid mellom institusjoner og frivillige. Jeg vil bruke tid til å se nærmere på mulighetene, men må bli bedre kjent med bredden i miljøet først, sier Nilssen.
— Det snakkes om barnebyen Kristiansand, og det å få kompetanse til byen. Et velfungerende barneteater med plass til flere, vil være et godt trekkplaster for barnebyen og for å få barnefamilier med kompetanse som bedrifter på Sørlandet trenger til Kristiansand, sier Nina Brekke.
- Verdens gøyeste dugnad
Tilbake til Rosegården Teaterhus, og øvelsen til årets jubileumsforestilling. På scenen denger Pippi løs på sterke-Adolf, lurer politikonstablene Kling og Klang foran øynene på frøken Prysselius og viser alle gullpengene til vennene Tommy og Annika. Det er fremdeles ting som må terpes på før premieren i Kilden. Men det er slik det skal være.
— Det er kjempegøy å holde på. Dette er verdens gøyeste dugnad. Det er bedre enn å pakke plaster. For det har jeg også gjort, sier Nina Brekke.
KBUTs forestillinger gjennom 50 år:
1965: «Tornerose»
1966: «Snehvit og de sju små dverger»
1967: «Askepott» 1968: «Den forbyttede prinsesse»
1969: «Dyrene i Hakkebakkeskogen»
1970: «Robin Hood og villungene i Kongens skog»
1971: «Folk og røvere i Kardemommeby» (ikke fremført)
1972: «Askepott og Lillemus-Mei»
1973: «Pelle Svansløs» og «Snehvit og ungene i skogen»
1974: «Den umulige keiser»
1975: «Dyrene i Hakkebakkeskogen»
1976: «Ungene i gata ordner opp»
1977: «Prinsessen som ingen kunne målbinde» (to ganger), «Krav» og «Lars og gjengen på forbryterjakt» 1978: «La menneskene leve», «Norske folkeeventyr» og «Robin Hood og villungene i Kongens skog»
1979: «Apropos barneåret» og «Wilhelm Tell og ungenes kamp for friheten»
1980: «Byen under boblen», «Collage» og «Askepott og Lillemus-Mei»
1981: «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Snehvit og de sju dvergene»
1982: «Den lille prinsen» og «Tornerose»
1983: «Dyrene i Hakkebakkeskogen»
1984: «Reisen til julestjernen»
1985: «Peter Pan» 1986: «Wilhelm Tell og de frendeløse»
1987: «Soldaten og fyrtøyet»
1988: «Askepott og Lillemus-Mei»
1989: «Trollmannen fra Oz»
1990: «Reisen til julestjernen»
1991: «Den lille havfrue»
1992: «Folk og røvere i Kardemommeby» 1993: «Peter Pan»
1994: «Løven, heksa og klesskapet»
1995: «Jungelboken»
1997: «Trollmannen fra Oz»
1998: «Den lille havfruen»
1999: «Pinocchio»
2001: «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen»
2002: «Ronja Røverdatter»
2003: «Kaptein Sorte Bill og andre kjente Egnerviser»
2004: «Oliver» 2005: «Fyrtøyet»
2006: «Det var en gang...»
2007: «Reisen til julestjernen»
2008: «Brødrene Løvehjerte»
2012: «Skoen»
2013: «Vinn&Forsvinn» og «Reklamen»
2014: «Pippi»