KRISTIANSAND: — Det er det viktigste som har skjedd i livet mitt, og har hatt mye å si for karrieren min i etterkant , sier Torstein Sødal.
Artisten tenker på det som skjedde våren 2003. Året da Torstein Sødal takket nei til platekontrakt. Året da Torstein Sødal jaktet Europas billigste symfoniorkester. Året da Torstein Sødal møtte Victor og de andre barnehjemsbarna i Moldova.
— Jeg visste om barnehjemsbarna da jeg dro. Vi sa at ti prosent av overskuddet skulle gå til barna, selv om vi visste at det trolig ikke ville bli et overskudd. Men vi tenkte det ville se bedre ut på papiret , innrømmer kristiansanderen, og tenker på den tv-sendte konserten med Moldovas ledende symfoniorkester fra operahuset i hovedstaden Chisinau.
— Men de personlige ambisjonene ble kastet i grøfta, forteller Sødal videre.
"De glemte barna"
For etter å ha møtt de funksjonshemmede barna, som nærmeste var plassert bort på barnehjem for å dø, skjedde det noe med Torstein Sødal. Han fikk et brennende engasjement for "de glemte barna", startet organisasjonen Another Smiling Face, og ga barna et ansikt. Han tok også med seg barna på scenen under den tv-sendte konserten, der han blant annet sang duett med Victor.Etter tre år med stort fokus på barna i Moldova, fikk Sødal et råd fra artistkollega Hanne Krogh om å ta vare på seg selv også. Og det gjorde 35-åringen. Uttallige julekonserter, to album, en juleplate, Melodi Grand Prix-deltakelse og utsolgte hangarkonserter har det blitt.
Men "de glemte barna" har ikke blitt glemt, og i sommer dro Sødal tilbake til Victor og resten av barna. Eller rettere sagt, han syklet tilbake. 2996 kilometer ble det totalt. Noen av dem med filmskaper Kristian Landmark på slep.
— I særklasse det galeste jeg har gjort
— Torstein fortalte meg i mars at han skulle sykle til Moldova. Jeg tenkte det hørtes passe sykt ut til å være gøy, forteller Landmark.- Underveis sa Kristian til meg: "Dette er i særklasse det galeste jeg har gjort" , skyter Sødal inn.
Sykkelturen var også symbolsk, for å vise at de barna kun er en sykkeltur unna.
Ingen glorifisert heltedyrking
I tillegg til gammelt videomateriale fra da Sødal og kameraten Åsmund Brøvig reiste til Moldova første gang, utgjør Landmarks råstoff sammen med Sødal egne mobilopptak fra sommerens sykkeltur råmateriale som skal bli til dokumentaren "Veien til Moldova".
— Det blir en skildring av veien tilbake, samt tilbakeblikk, og ender opp med tilbakekomsten. Men et viktig poeng er at dette ikke blir noen glorifisert heltedyrking av Torstein Sødal, men om en vanlig fyr som har en mulighet og som griper den og skaper forandring. Mange nordmenn har en slik mulighet. Hvis du benytter deg av handlingsrommet du har, får det konsekvenser for livet ditt. Det er et interessant perspektiv for en filmskaper , forteller Landmark.- Jeg var litt egoistisk da jeg dro ned, og gjorde det mest for å bygge opp min egen karriere. At jeg falt pladask for barna var egentlig en strek i regningen, forteller Sødal, som gjennom årene har opplevd at bistandsarbeidet han har bidratt med har hjulpet.
På kino til våren
— Barna er blitt mer akseptert i samfunnet. Det har også blitt lettere for andre bistandsorganisasjoner å hjelpe barna videre , mener Sødal, som i fjor var nede med en mobil kino til barnehjemsbarna.
For Landmark består høsten i å få oversikten over alt video- og bildemateriale. Til våren håper han å ha dokumentaren ferdig.
— Vi har ikke noen avtaler om visning ennå. Sørnorsk filmsenter er inne og støtter prosjektet. Jeg tror absolutt det er tv-potensial i dette, og ønsker også å kjøre visninger på kino lokalt , sier Landmark.
— Grunnen til at det blir en god film, er at prosjektet har samme galskap som Torstein og Åsmund hadde da de i sin tid dro til Moldova, avslutter regissøren.
- Jeg fikk en beruset russer over meg