Septembersola skinner over Posebyen. Fredagsbønnen er nettopp avsluttet. Flere hundre muslimer fra en rekke forskjellige land vandrer ut i høstsola. De er klare for helg.
— Vi er rundt 1600 menighetsmedlemmer fra rundt 25 nasjoner, sier imam Akmal Ali i den muslimske union.
Skeptiske nordmenn
Mange av muslimene som kommer til Kristiansand som asylsøkere, finner sin naturlige plass i menigheten som holder til i den gamle bladsentralen midt i Posebyen. Majoriteten av medlemmene kommer fra Nord-Afrika, Irak, Aserbajdsjan, Albania, Kurdistan og Tyrkia.
— Jeg er selv ingeniørutdannet. Mange av dem som kommer hit er gode resurser for storsamfunnet, men jeg tror Norge og nordmenn fortsatt er skeptiske til å integrere disse i arbeidslivet, sier Ali.
— Hvordan da?
— I servicenæringen er det mangel på arbeidskraft. Det norske storsamfunn må ha riktige holdninger og gi disse en sjanse. Jeg opplever fortsatt det er slik at hvis to stykker med samme kvalifikasjoner søker på en jobb, så foretrekker arbeidsgiveren «Karl» fremfor «Muhammed», sier imamen.
Uker eller år
Når en asylsøker kommer til Norge må vedkommende belage seg på å bo i et mottak før vedkommende blir sendt til en kommune. Det kan gå uker og det kan gå år før han eller hun får en kommune å bosette seg i.
— Når de kommer til Kristiansand, gir vi dem et sted å bo. Deretter går det gjerne et par måneder hvor de får anledning til å tilpasse seg forholdende på det nye hjemstedet, sier Elisabeth Engemyr, Nav-sjef i Kristiansand.
Mange havner utenfor
Alle asylsøkere som får oppholdstillatelse og bosetter seg i Kristiansand blir loset gjennom et introduksjonsprogram. Dette kurset skal gi dem språk-kompetanse på grunnskolenivå og arbeidstrening.
— Hvis en deltaker i introduksjonsprogrammet går over i videreutdanning eller jobb etter at programmet er ferdig, er det en suksess. Noen trenger ytterligere tiltak fra Nav og vil ofte havne i jobb etter dette. Så har vi en gruppe som får sosialhjelp etter endt program. En del av disse vil aldri få delta i arbeidslivet, sier Engemyr.
Færre på skole og i jobb
I flere år har Kristiansand kommune klart å overføre mer enn halvparten av asylsøkerne til videreutdanning eller jobb, men i fjor sank dette tallet til 32 prosent. Og utsiktene for årene som kommer ser ikke lyse ut. I klartekst: De neste årene risikerer så mange som 60-70 prosent av de som er ferdige med introduksjonsprogrammet å havne på sosialtiltak. Enten midlertidig eller permanent.
— Det ønsker vi ikke, men vi ser at en del av asylsøkerne trenger noe lenger tid på å komme seg i jobb eller utdannelse. Færre arbeidsplasser, flere asylsøkere som er analfabeter eller har liten skolegang. Det er noe av forklaringen på den negative utviklingen, sier Engemyr.
Kommer flere
Da Nav-sjefen møtte i oppvekststyret i midten av september, fortalte hun at enslige, mindreårige asylsøkerne er noe mer kostbare enn andre flyktninger, men tilføyde at hvis politikerne ønsker å ta i mot, «må vi bare klare det».
I følge UDI kom det 4904 asylsøkere til Norge i september. Det er fire ganger så mange som i samme måned i fjor. Hittil i år har det kommet 13.246 asylsøkere.
— Det er all grunn til å tro at det kommer spørsmål fra Imdi om å ta i mot flere. Slik det er nå, ankommer det nesten et asylmottak med enslige flyktninger til Norge per dag, sa Engemyr til politikerne.
Sosialhjelp steg
I sommer ble det lagt fram en rapport som viser at utgiftene til sosialhjelp i Kristiansand økte med 30 millioner kroner fra 2012 til 2014. 42 prosent av de totalt 2539 på sosialhjelp er ikke født i Norge.
— 169 av de som deltar i introduksjonsprogrammet er deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn. Vi har aldri hatt flere i denne gruppa enn nå. De blir lenge i undervisningen og utskiftingen går langsomt. Vi har det veldig fullt for tiden, sier Morten Hauger.
Han er rektor ved Voksenopplæringen på Kongsgård (KSS). Hvert år leverer Hauger er rapport til kommuneadministrasjonen hvor han prøver å gi en analyse av integreringsarbeidet. Den siste rapporten inneholder flere utfordringer.— Når vi er villige til å ta i mot så store flyktningegrupper, vil det bli vanskelig å få alle ut i ordinært arbeid. Dette vil gi utslag på sosialbudsjettet. En del flyktninger vil vi sannsynligvis aldri klare å formidle over i jobb eller videreutdanning, mener Hauger.
Vanskelig puslespill
Ved KSS fokuseres undervisningen på norskopplæring og praktisk arbeid. Det finnes interne arbeidstreningsplasser som for eksempel kantina og diverse verksteder. Mens Hauger tar Fædrelandsvennen med på en rundtur for å vise fram tilbudet, forteller han at elevene er opptatt av én ting: Å komme seg i jobb.
— Vi har 75 elever ute i ekstern arbeidspraksis nå. Det vil si at de går tre dager på skolen og er to dager i jobb. Vi opplever at mange er villige til å ta dem inn i bedriften. Samtidig sier mange arbeidsgivere at de kan få praksis, men at det ikke finnes jobb i andre enden. Det er et vanskelig puslespill, sier Hauger.
Rektoren peker på at situasjonen er dramatisk for en del som er i arbeidsfør alder og som føler de ikke bidrar i samfunnet. En del av disse personene får aldri et funksjonelt skriftspråk eller lesefunksjon. Et bedre samarbeid med offentlige og private arbeidsgivere helt nødvendig.— Jeg tror det vil ta en stund før vi kan melde tilbake at vi sender over 50 prosent av introduksjonsdeltakerne i jobb eller utdannelse. Vi har 1100 - 1200 deltakere som går gjennom systemet vårt hvert år. Det er viktig å ikke slippe taket i dem når de er ferdige med introduksjonskurset. Da er det ofte tilbake til start. Det er fort gjort å miste norsken, for å si det slik. Det er svært viktig at deltakerne som ikke er i jobb eller utdanning ved endt program får videre opplæring gjennom Nav - uten opphold.
Vri på menyen
I 2011 fikk Kristiansand kommune bosettingsprisen. Kommunen ble ansett for å være best i landet når det gjaldt å ta i mot og integrere flyktninger og asylsøkere. Fire år senere har den samme kommunen satt ned et tverrfaglig utvalg som skal se på hvordan Kristiansand kan lykkes bedre med integreringen sin.
— Vi må kanskje vri på menyen, sier Tor Noraas i Nav.
I 20 år har han jobbet tett med å følge opp innvandrere som har bosatt seg i Kristiansand.
Rundt årtusenskiftet var det jobb eller utdanning for «alle» asylsøkerne som kom til sørlandsbyen. Nå, i 2015, er bildet et annet. Et ekspertutvalg har pekt på at Nav bør knytte seg tettere opp mot arbeidsgivere. Målet er at Nav skal få en bedre oversikt over hva slags kompetanse som kreves i arbeidslivet i årene fremover.
— Vi må se på innvandrerne som en resurs. Eldrebølgen kommer til å kreve mange arbeidsplasser. Det er beregnet at vi vil ha en underdekning på 90000 fagarbeidere i 2030, og ca. en tredel av disse vil være innen helse og omsorg.- Hva mener du med vri på menyen?
— Nav sitt tilbud har i alle år vært tilpasset etniske nordmenns behov. Det vi når ser, er at vi kanskje må vri tilbudet vårt i retning av de som kommer hit som asylsøkere og flyktninger. Hvis du ikke klarer språket, stiller du svært dårlig i Norge. Kanskje bør vi tilby flere toårige kurs på videregående nivå. Kurs som gir fagbrev, sier Noraas.
Mer forutsigbarhet
Utdannelse og jobb. Suksesskriterier for integrering. Men hvordan løser man dette når arbeidsledigheten stiger, asylsøkerne som kommer er mange og kunnskapsnivået er svært lavt hos mange av dem?
Rektoren ved voksenopplæringen mener det må iverksettes spesialtiltak.
— Vi har snakket med direktørene innenfor de forskjellige etatene i Kristiansand kommune. Vi ønsker å ha forutsigbarhet mht praksisplasser. Vi har ikke mange alternativer til et liv på sosialstønad for de svakeste. Hvis ikke det kommer nye bedrifter som for eksempel Varodd, eller tilfaller det offentlige ekstramidler til å ta flere av disse i arbeid, så vil vi se en økning i gruppa som mottar sosialhjelp, sier Hauger.
Unge, motiverte folk
En av bedriftene som har profilert seg på å bruke innvandrere som arbeidskraft, er Stormberg. Gründer Steinar J. Olsen uttalte i forrige måned at bedriften hadde som mål å ansette en flyktning eller asylsøker i samtlige av de 53 butikkene firmaet har i Norge.
— Vi har god erfaring med å rekruttere ansatte i samarbeid med Nav eller flyktningetjenesten, sier Olsen.
— Hva er det du etterspør når du rekrutterer innvandrere?
— Vi har et fokus på å ansette unge folk. Folk som har en grunnopplæring i norsk språk og kan gjøre seg forstått og folk som er motiverte og ønsker å gjøre en god jobb, sier gründeren.
Må «lære» Norge
En av disse er Edin Sivac fra Bosnia. Han kom til Norge som 13-åring i 1993. Med seg i bagasjen hadde han grusomme opplevelser fra krigen på Balkan.
— Den siste tiden før jeg kom til Norge, satt jeg i fangeleir, sier Sivac.Etter endt skolegang i Haugesund flyttet han til Kristiansand på begynnelsen av 2000-tallet. Når den nå 35 år gamle bosnieren snakker om integrering, handler det først og fremst om språk og arbeid.
— Du må forholde deg til norske lover og regler, du må lære deg språket og omgås nordmenn.
Han mener god integrering er helt avhengig av arbeidsgivere som ser mulighetene i de nye statsborgerne som kommer til landet.
— Det var ikke enkelt å få jobb. Jeg måtte bruke nettverket, oppsøke arbeidsgivere og være aktiv, sier Sivac.
Brukte nettverket
Den første jobben Edin fikk i Kristiansand var hos Malermester Knutson.
— Jeg brukte nettverket. Jeg hadde en bror som jobbet der. Da jeg fikk jobben i Stormberg, var det fordi jeg kjente til ei som jobbet på bemanningsbyrået jeg hadde koblet meg opp hos. Min erfaring er at man må være villig til å ta alle mulige jobber som et steg på veien. Det er veldig mange innvandrere som sier det er umulig å få jobb og slenger ansvaret over på andre. Her i Norge er det ingen som banker på døra og spør om du vil ha jobb.
Bosnieren har hatt norske venner siden han kom til landet i 1993. — Det er folk jeg har truffet på trening eller gjennom andre venner. Hvis du skal klare deg i Norge, må du lære språket, finne jobb og stå på egne ben. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hvordan en vil ha det. Vi som kom som flyktninger fra Bosnia, er kanskje litt mer tilpasset et liv i Norge en enkelte andre flyktninger som kommer hit. Vi er mer tilpasset det vestlige systemet, sier Sivac.
— Har du en tanke om at du ønsker å reise tilbake til Bosnia for å etablere deg der?
— Nei. Jeg har vært her for lenge. Jeg har levd store deler av livet mitt her. Jeg føler meg ikke mer hjemme der enn her, sier Sivac.
Religion
Utdanning, jobb, kultur og religion. Fire elementer som blir utfordret når et menneske plutselig befinner seg i et nytt land med andre tradisjoner og et fremmed språk. Offisiell, norsk innvandringspolitikk handler om å integrere . Det betyr blant annet at det åpnes for at innvandrere dyrker sine tradisjoner og sin religion i sitt nye hjemland.
I den norske innvandringsdebatten har enkelte grupperinger tatt til orde for å assimilere innvandrere. Kort fortalt: Kom til oss - bli som oss.
I 2015 er diskusjon rundt rase og hudfarge i stor grad byttet ut med en offentlig debatt om religion. Mer presist — Islam. Rektor Hauger ved voksenopplæringen mener dette er en viktig faktor i integreringsarbeidet.- Man er blind hvis man ikke ser den konflikten noen ønsker mellom muslimer og oss andre. Noen aktører på hver side ønsker nok en polarisering.
— Hvilke utfordringer er knyttet opp til dette?
— Et utslag som er vanskelig å gjøre noe med er den sosiale kontrollen som utøves. Det er kanskje en onkel eller andre autoriteter som påvirker integreringen. Det er veldig tøft å bryte ut av dette. De som er veldig rett-troende styres i stor grad av autoriteter i sin kultur. Det kan for eksempel være en imam som kommer med retningslinjer fra hjemlandet.
Finne løsninger
Det finnes også en del barrierer som må brytes i forhold til arbeidslivet. Mange ønsker for eksempel å be fem ganger om dagen. Likedan er det mange som ikke ønsker å ta i svinekjøtt eller alkohol av religiøse hensyn.
— Hva gjør dere da?
— Viser til at det finnes engangshansker som kan brukes. Forteller at islam tillater at man «samler opp» bønn. Slike praktiske ting. Jeg har inntrykk av at det er et generelt trekk at mange av dem som kommer hit blir mer konservative enn de ville vært i hjemlandet. De prøver å beholde en del av kulturen. En del av foreldrene er nok redde for barna sine og prøver å holde dem tettere til familien sin enn de ville gjort i hjemlandet, sier Hauger.
Ingen polarisering
Tilbake i moskeen sitter imamen og lytter til det rektoren har å si. Han både nikker og rister litt på hodet.
— Fra min side er det ikke snakk om polarisering. Vi mener det er usunt med kontroll over barn og slektninger - og spionasje. Når det er sagt, så vil det ofte være slik at når du kommer som minoritet til et nytt land med en ny kultur, så ønsker du å beholde din egen kultur. Det betyr kanskje at du blir konservativ. Jeg synes det er positivt å beholde de gode tradisjonene, samtidig er det viktig at minoriteter tar full del i samfunnet. Med det mener jeg at de skal være åpne for å adoptere nytt språk, ny kultur og nye tradisjoner, sier Ali.
Fleksibel religionHan mener Islam som religion ikke står i veien for det å søke jobber i Norge.
— Når det gjelder jobber som kan komme i konflikt med utøvelsen av religionen, som for eksempel behandling av svinekjøtt og alkohol, er vi fleksible. Det eneste vi sier er at håndtering av alkohol og svinekjøtt ikke må være hovedingrediensen i jobben du søker på.
— I hvilken grad opplever du at det er viktig for dem som kommer hit, å få seg jobb?
— Det er svært viktig. Profeten sier at den som tjener sin mat selv, han er likt av Gud. Det sier seg selv at dette er viktig for oss, sier imamen.
Dramatiske tall for integreringen i Kristiansand
- Hvordan skal vi få jobb når vi ikke kjenner noen?