— Jeg er alvorlig bekymret på flere nivåer, sier fylkeslegen i Vest-Agder Geir Stangeland.

Han peker på at småkommuner allerede i dag har problemer med å få tak i helsepersonell som kan sikre at innbyggere får et godt helsetilbud.

Bekymring

Også avdelingsdirektør for fylkesmannen i Agder, og fylkeslege for Aust-Agder, Anne Sofie Syvertsen deler bekymringen til Stangeland.

Fylkeslege i Aust-Agder Anne-Sofie Syvertsen mener småkommuner vil få store utfordringer i årene som kommer. Foto: Erling Slyngstad Hægeland

— Det blir en stor utfordring for små kommuner som blir stående alene i årene framover, sier Syvertsen.6. juni skal det avholdes folkeavstemning i flere Agder-kommuner om sammenslåing. Bortsett fra løsningen med K5, Nye Kristiansand, er motstanden mot sammenslåing størst i de minste kommunene. Og det er særlig i disse små kommunene Stangeland mener helsetilbudet vil lide mest.

Store problemer

Han trekker særlig fram tilbud til personer som har store og sammensatte problemer, multifunksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og ikke minst innenfor det som er Norges største folkehelseproblem: Psykisk helse og rus.

— Mange oppgaver som sykehusene har tatt seg av til nå, skal overføres til kommunene i årene framover. Da trengs det fagfolk innen en rekke områder, som små kommuner allerede i dag har problemer med å rekruttere, sier Stangeland.

Også Syvertsen er bekymret for at små kommuner i årene framover ikke vil klare å få helsepersonell til å ta jobber, blant annet på grunn av små, faglige miljøer.

Helsestasjoner

Tilbud innen vanlig helsetjeneste er også utsatt i små kommuner. Stangeland sier at jordmødre på helsestasjoner, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og psykologer er yrkesgrupper som er vanskelige å få rekruttert til små kommuner.

— Når kommunen er liten, trengs kanskje bare en halv stilling som fysioterapeut, og de færreste kan nøye seg med halv stilling, sier Stangeland.

I nasjonal helse- og sykehusplan legges det opp til at kommunene skal stille med et team av fagfolk fra forskjellige profesjoner rundt pasientene. Personer som er under tvunget psykisk helsevern, skal ikke være på sykehus eller institusjon, men de skal få bo i kommunene. Da må kommunene stille med kvalifisert personell noen ganger hele døgnet.

For lite helse

— Hvordan synes du helsespørsmålet har preget debatten om kommunesammenslåing?

— Det har vært alt for lite framme. Det er veldig mange som ikke vet hvor alvorlig dette er, fordi de ikke rammes av det, sier Stangeland.

— Kan ikke slike ting organiseres i samarbeid mellom kommunene?

— Vi har sett flere tilfeller hvor slike interkommunale samarbeid ikke fungerer, og til og med at kommuner som ikke klarer å etablere tilbud, ikke engang prøver seg på samarbeid, sier Stangeland.

Omsorg 00003.jpg Foto: Reidar Kollstad

Alle kjenner alleTilsyn fylkesmannen har gjennomført har vist at selv når kommuner har brutt loven fordi de ikke har hatt godt nok tilbud, blir det ikke meldt fra om eller tatt tak i.

— Underliggende her har vært at det er så små forhold, der alle kjenner alle, at ingen tør å ta fatt i problemer som eksisterer, sier Stangeland.

Stadig flere overlever kreft og andre alvorlige sykdommer, men de er ikke friske og trenger ofte helsetjenester i lang tid etter behandlingen. Dessuten, peker Stangeland på, blir eldrebølgen også en utfordring framover.

- Klarer oss ikke alene

— Vi klarer oss ikke alene, sier helsesjefene i to av de små kommunene i Agder som kan bli stående alene.

Helse- og omsorgssjef Jon Buestad i Lindesnes kommune har via rådmannen gitt politikerne et klart råd:

— Vi bør slå oss sammen med andre. Allerede nå ser vi at det er områder der vi er for små, og at det er krevende å rekruttere fagfolk, sier Buestad.

Han mener kommunen per i dag klarer å levere gode helsetjenester. Men ettersom flere oppgaver overføres fra sykehuset til kommunene, og befolkningen blir eldre, vil ikke Lindesnes klare å stå alene.

Det samme mener kommunelege Kåre Gjermund Dale i Iveland kommune:

— Dersom vi blir stående alene, tror jeg ikke vi vil klare det, sier Dale.

0,16 seng

Iveland har bare litt over 1200 innbyggere. Men som kommune er den forpliktet til å opprette kommunal øyeblikkelig hjelp-sentral. En sentral som skal dimensjoneres ut fra hvor mange som bor i kommunen:

— Vi har fått beskjed om å opprette 0,16 øyeblikkelig hjelp-seng. Det går jo ikke, sier Dale.

Begge er glade for at fylkeslegene nå sette helsetemaet på dagsorden i debatten om kommunesammenslåing. De mener alt for mange bare tenker på at de har det greit i kommunen i dag, og tenker ikke framover på den utviklingen som kommer.

Kjempeutfordring

— For oss blir det en kjempeutfordring å drive langsiktig planlegging, sier Dale.

Begge er enige om at den største utfordringen blir å levere gode tjenester til særlig krevende innbyggere med sammensatte problemer. Men også hverdagstjenster som jordmødre, fysioterapeuter, ergoterapeuter og psykologer kan det bli vanskelig til å få ansatt i små kommuner.

Unødvendig byråkrati

— Vi har interkommunale samarbeid om flere tjenester vi ikke klarer alene i dag, og det vil det bli større behov for. Men det skaper masse unødvendig byråkrati som stjeler tid og ressurser vi heller vil bruke direkte på innbyggerne, sier Buestad i Lindesnes og sier det tar lang tid når alle vedtak skal gjennom fem kommuner.