Senest i dag diskuterte hun med andre og konkluderte med at det nok ville bli Sigbjørn Sødal som kom til å få flest stemmer.

— Reichert er høyt skattet mest i Grimstad-miljøet, mens Sødals tilhengere er på Gimlemoen. Det trodde vi skulle slå ut på resultatet, sier Mathiesen.

- Er du skuffet over at det ikke ble Sødal?

— Nei, jeg har ingen følelser knyttet til dette. Sødal var også en solid kandidat og jeg var glad for at det var akkurat han og Reichert som gikk videre fra første valgomgang.

- Hva får vi med Reichert?

— Han er kjent for å være meget visjonær person, med stor faglig tyngde. Med hans opprinnelse fra Tyskland og erfaring fra Sverige, har han stor forståelse for en internasjonal verden. Det er viktig å ha en rektor med hans format. Dessuten har han den verdifulle egenskapen at han er åpen, og et ja-menneske som i tillegg har stor forståelse for næringslivets behov. NHO Agder er veldig godt fornøyd med rektorvalget og ønsker ham veldig lykke til på ferden.

Trodde på Sødal

Ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn (H) vil gi Mette Gundersen et svar enten tirsdag ettermiddag eller på onsdag. Foto: Tore André Baardsen

— Ærlig talt trodde jeg Sødal lå et hestehode foran, så dette var spennende, sier ordfører Arvid Grundekjøn i Kristiansand.

Han overbringer sine hjerteligste gratulasjoner til Reichert.

- Hva slags rektor får vi?

— Han har jo gjort en veldig god jobb på universitetet, og er høyt respektert i næringslivet. Jeg tror hans profil er veldig bra som en medspiller mellom akademia og næringslivet, og verdiskapningen på Sørlandet. Han er en særdeles bra mann, sier Grundekjøn som legger til at Sødal er like høyt respektert og ville vært et like godt rektorvalg som Reichert.

- Hvordan tror du Reichert vil fungere opp mot de politiske miljøene?

— Det tror jeg også er veldig bra. Jeg har personlig vært sammen med ham, både i møter mellom formannskapet i Kristiansand, og Universitetet i Agder og på konferansen og seminarer. Han er «to-the-point», og som professor med faglig tyngde forstår han de politiske prosessene, sier Grundekjøn