SØGNE: — Folk må tenke seg om to ganger før de kjøper hytte i Søgne. Jeg vil nesten gå så langt som til å fraråde det, ut fra våre negative opplevelser. Man føler seg rettsløs, sier Knut Nesse.

– Vi trodde alt var i skjønneste orden, sier Knut Nesse. Den Amsterdam-bosatte topplederen sier han følte seg rettsløs da det viste seg at ferdigattesten fra 2006 ikke var tilstrekkelig. Foto: Jarle Aasland

Den Bryne-fødte, nå Amsterdam-baserte topplederen i Nutreco, et av Nederlands største selskaper, kjøpte hytta på vestsiden av Krossneset i Søgne for 11,9 millioner kroner i fjor sommer. — På grunn av tidligere erfaringer var jeg spesielt nøye med å sjekke sakspapirene i forbindelse med kjøpet, ikke minst ferdigattesten, sier Nesse.

Alt ble funnet i orden, og Nesse og kona signerte. Stor var derfor overraskelsen da de etter kjøpet ble kontaktet av Søgne kommune, med krav om befaring.

Bygde ulovlig stort i Ny-Hellesund: - Hyttene er vrakgods nå. Det er ingen annen utvei enn å rive dem.

Ulovlig stort bruksareal

Da hytta ble lagt ut for salg, oppdaget administrasjonen at oppgitt bruksareal var nesten dobbelt så stort som hytta var godkjent for.

Hytta, som ligger på vestsiden av Krossneset, ikke langt fra Åros feriesenter, ble oppført i 2005. Da eiendommen ble lagt ut for sagt sommeren 2015, oppdaget administrasjonen i kommunen at det oppgitte bruksarealet var betydelig større enn godkjent, både for hovedbygningen og sjøbua. Foto: Kjartan Bjelland

Ved befaring ble bruksarealet målt til 169,5 kvadratmeter, mot godkjent 90. Reguleringsplanen for området, som ligger innenfor hundremetersbeltet, tillater oppføring av hytter med et bruksareal på inntil 100 kvadratmeter, mens kommuneplanen åpner for maksimalt 120 kvadratmeter.

Sjøbua, som var godkjent for 18 kvadratmeter, ble målt til 31. Både sjøbua og hytta var ifølge kommunen en halv meter høyere enn godkjent.

De skal få en vanvittig jobb i Søgne kommune hvis de skal begynne å sjekke alt som er godkjent av bygg oppigjennom.

Ifølge administrasjonen er den økte høyden på en halv meter uproblematisk i seg selv, da reguleringsplanen åpner for 5,5 meter høyde.

Likevel er det høyden, sammen med verandaarealet, som gjør at bruksarealet blir ulovlig stort. Taket i første etasje er senket, slik at volumet på loftet regnes med i bruksarealet, som dermed blir betydelig større enn det som er godkjent.

Les også: Petter Stordalen får bygge nytt etter ti år

— Vanvittig jobb for kommunen

Gerhard Aamodt, en av de tidligere eierne, reagerer på kommunes praksis.

— De skal få en vanvittig jobb i Søgne kommune hvis de skal begynne å sjekke alt som er godkjent av bygg oppigjennom, sier Aamodt.

- Hvorfor bygde du hytta mye større enn det som var godkjent?

- Hele hytta utvendig er innenfor byggetillatelse og reguleringsplan. Dette handler egentlig om innredning av loftet. Det er jo ingen vits i å ha et stort rom der oppe som ikke kan brukes. Alle setter opp vegger for å bruke loftet. Du vil finne det samme på en haug med andre hytter i Søgne, hevder Gerhard Aamodt.

Ifølge Søgne kommune har en ferdigattest null juridisk verdi.

Hytteloftet er innredet med soverom og bad, mens godkjenningen kun åpner for sovehems.

Mye for lite: Betalte 4,5 millioner for 38 kvadratmeter

- Strider mot rettsoppfatningen

Knut Nesse sier han følte seg tvunget til å sende en dispensasjonssøknad for å få godkjent de ekstra kvadratmeterne i ettertid.

— Ifølge Søgne kommune har en ferdigattest null juridisk verdi. Selv om kommunen var på flere befaringer og så det omstridte loftet, og ingen ting der er endret siden den gang for ti år siden, kan de se bort fra dette senere, sier Nesse.

Pengene sitter løst: Salget av luksushytter tredoblet

— De foretok en ny befaring nå og underkjente. Dette var en enorm overraskelse for meg og strider mot min rettsoppfatning. Det er derfor jeg sier at man føler seg rettsløs, påpeker Knut Nesse.

Knut Nesse sier det strider mot hans rettsoppfatning at ferdigattesten fra kommunen ikke gjelder etter ti år. Foto: Jarle Aasland

Da dispensasjonssøknaden kom på politikernes bord i plan— og miljøutvalget, innstilte administrasjonen på at den måtte avvises, med henvisning til at tiltaket er ulovlig oppført og i strid med planen.

«En godkjenning i ettertid, vil gi signaler om at dersom du bygger ulovlig, vil du få tilgivelse i ettertid. Dette er en svært uheldig praksis,» anførte de.

I mine øyne er det ikke så vesentlig hva de foretar seg inni bygget.

- Forskjellsbehandling

Med et flertall på fem mot fire vedtok politikerne at søknaden om dispensasjon ble avslått, men at «det igangsettes snarest mindre reguleringsendring for å endre bestemmelse om utnyttingsgrad til 120 kvadratmeter BYA (bebygd areal) samt høydebestemmelser i tråd med kommuneplanens bestemmelser.«

Helge Reisvoll, Søgne Høyre, mener det er mindre vesentlig hvordan folk innreder hyttene sine, så lenge de utvendig er bygd i tråd med regelverket. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Forslaget kom fra Helge Reisvoll (H).— Hyttas foravtrykk forblir det samme, men i mine øyne er det ikke så vesentlig hva de foretar seg inni bygget, sier Reisvoll.

Han mener saken på Åros i prinsippet er lik saken med hyttene i Ny-Hellesund. Der ble dispensasjonssøknaden for to ulovlig store hytter avvist, og må ifølge byggherren rives.

- I mine øyne blir det forskjellsbehandling, sier Reisvoll.

Nesse sier det er positivt at politikerne bruker det han kaller sunt bondevett.

— Det betyr at eier står fritt til å disponere hytta innvendig, så lenge de ytre krav i reguleringsplanen er oppfylt. Dersom jeg ikke vinner frem gjennom reguleringsendring, vurderer jeg å prøve kommunen sin praksis rettslig, sier Knut Nesse.

Kommunen har ikke kapasitet til å sjekke alle hytter til alle tider.

- Skjønner ny eiers fortvilelse

— Dersom den nye eieren har trodd at alt er i orden, så skjønner jeg deres fortvilelse. Men det er mer en sak mellom ny og forrige eier, sier Anne Marit Tønnesland, saksbehandler i arealenheten i Søgne kommune.

- Kan ikke folk stole på en ferdigattest fra kommunen?

Anne Marit Tønnesland, saksbehandler i arealenheten i Søgne kommune. Foto: Janne Birgitte Prestvold

— I denne saken er det grunn til å stille spørsmål ved om attesten ble gitt på riktig grunnlag. Det er de ansvarlige foretakene sitt ansvar at et tiltak blir oppført i tråd med gitt byggetillatelse, og når kommunen mottar dokumentasjon på at så er tilfelle, skal ferdigattest utstedes, sier Tønnesland. Les også: Milliardæren får lov til å bryte hyttekrav

— Her ble det fra kommunens side foretatt befaring, men vi vet ikke hvordan befaringen ble gjennomført, og det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at arealet var tema, sier hun.

- Derfor vet vi ikke om det for eksempel ble sjekket om loftet var innredet, og arealet økt. Når vi nå befarer hytter som søkes inn uten måleverdig areal på loft, vil areal være et aktuelt tema, presiserer Tønnesland.

- Kommer administrasjonen til å sjekke alle hytter i kommunen, eller bare de som blir lagt ut for salg?

— Kommunen har ikke kapasitet til å sjekke alle hytter til alle tider. Men når vi blir gjort oppmerksom på ulovligheter, gjennom salgsannonser eller på annen måte, plikter vi å undersøke saken, sier Anne Marit Tønnesland.