— Flere saker i Søgne-skjærgården i det siste viser at «dynamittkulturen» vi trodde det var slutt på, lever i beste velgående, sier Peder Johan Pedersen.

Den aldri hvilende vaktbikkja fra Ny-Hellesund har fotografert flere eksempler på det han mener dokumenterer omfattende naturødeleggelser i forbindelse med byggevirksomhet i skjærgården.

Peder Johan Pedersen mener det råder en "dynamittkultur" i Søgne kommune. Foto: Arkiv

To av eksemplene er fra Monsøya i Ny-Hellesund, ett fra øya Rauna ved Borøya. Begge regnes blant indrefiletene i Søgnes skjærgård.— Min agenda er ikke å angripe privatpersoner, men det er nedslående å se at naturforståelsen er tilbakestilt 20 år i tid. Som tidligere SV-politiker og medlem av estetikkutvalget i kommunen, jobbet vi mye med denne type naturødeleggelser, sier Pedersen.

- Byggene må tilpasses naturen

Han viser til utvalget som på nittitallet satte søkelyset på kommunens strandsoneforvaltning.

— Vi klarte å skyve miljø- og naturforståelsen i riktig retning, mener Pedersen.

Overordnende føringer om landskapshensyn, bebyggelse tilpasset landskapet og forbud mot masseuttak ble nedfelt i kommuneplan og reguleringsplaner. Samtidig har byggeforbudet i 100-metersbeltet blitt innskjerpet.

- Jeg blir forundret når jeg ser at det igjen pågår naturødeleggelser i form av sprengingstiltak og masseuttak, sier Pedersen.

- Hvem har ansvaret?

Bildet er tatt på Monsøya i august i år, i sundet til Kvitebjørnsholmen. Fyllingen ned mot sjøen er ifølge utbygger en midlertidig anleggsvei, men går ifølge kommunen ut over det som er gitt tillatelse til. Foto: Peder Johan Pedersen

— For disse områdene foreligger det jo reguleringsplaner, hvor naturvern- og landskapshensyn er ivaretatt. Om det er administrasjonen som tolker regelverket feil, eller om politikerne har abdisert og stilltiende godkjenner inngrepene, er det all grunn til å stille spørsmål ved, sier Peder Johan Pedersen. - Hvorfor er dette problematisk, det pleier jo å se pent ut når bygningene står ferdige, med beplantning?

— Så store naturinngrep lar seg ikke tilbakeføre. Kystlandskapet er småkupert og stedtilpasset vegetasjon. Jeg er ikke imot byggevirksomhet, men bygger vi hytter for å feriere i vakker natur, må bygningene tilpasse seg naturen. Arkitekter har god erfaring med å tegne slike hytter, og ofte er det nettopp disse som blir fremhevet som god arkitektur fordi de spiller på lag med naturen, presiserer Pedersen.

Ingen detaljkrav fra kommunen

Glenn Austegard, leder av arealenheten i Søgne kommune, mener at man må akseptere at det ser stygt ut en periode når det bygges.

- I dag gjøres ting med maskiner, ikke med håndkraft. De aller fleste er interesserte i å rydde opp etter seg og gjøre det fint, men det betyr ikke at de skal få lov til å gjøre mer enn det er gitt tillatelse til, sier Austegard.

Kommunen setter ingen detaljkrav til hvor mye som kan sprenges i forbindelse med en utbygging.

— Vi gir noen ytre rammer, som kote for grunnmuren, og mønehøyde. Da regner vi med at det blir sprengt til bygningskroppen og litt rundt. Der er vi litt prisgitt entreprenør og den som skal bo der. Moderne hytter krever dessuten tilkobling av vann og strøm, og disse er det naturlig å grave ned, påpeker Austegard.

Bildet er fra Monsøya, tatt i mai 2014. Her er alt ordnet opp i, i samråd med fylkeskonservator, ifølge enhetsleder Glenn Austegard. Foto: Peder Johan Pedersen

Han sier Søgne kommune gir forholdsvis mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet. — En av årsakene kan være at reguleringsplaner er utgått på dato, de er ikke tilpasset det presisjonsnivået vi har nå.

- Er det aktuelt å stille strengere krav om at byggene tilpasses landskapet?

— Vi kunne nok stilt større krav om harmonisering med landskapet, enn det vi gjør i noen tilfeller. Det er alltid nyttig for oss å bli minnet på dette, og reflektere over om vi bør gjøre noe annerledes. Hvis det viser seg at ikke alle forholder seg til de tillatelser som gis, må vi satse mer på tilsyn underveis i byggeprosessen. Der er vi nokså avhengige av tips. Folk er flinke til å si fra når de reagerer på noe som skjer i 100-metersbeltet, sier Glenn Austegard.

Krever svar fra utbyggere

Enhetslederen har gått gjennom byggesakene hvor Peder Johan Pedersen henter sine eksempler fra, og i to av de tre sakene krever kommunen svar fra utbygger.

På Monsøya, i sundet til Kvitebjørnsholmen , er det gitt rammetillatelse for bygging 10. juli 2012, igangsettingstillatelse 29. juni 2015. — Vi har tatt kontakt med søker og bedt om redegjørelse for fyllingen ned mot havet. De har svart at dette er en midlertidig anleggsvei for å få maskiner opp til byggeplassen, og at dette skal tilbakeføres når tiltaket er ferdig. Vi har svart på tilsvaret, og bedt om å få vite når veien ble etablert og når den skal være borte. Over to måneder, så er det søknadspliktig, ifølge Austegard.

Under befaring 31. august ser det ut som om at fylling mot vest går ut over det som er gitt tillatelse til.

— Brev sendes søker 1. september, og vi avventer svar derfra før vi gjør noe videre i saken, sier Austegard.

På øya Rauna, ved Borøya er rammetillatelse og igangsettingstillatelse gitt i vedtak datert 26. mai 2015. Under befaring 31. august ser det ut til å være sprengt ut over det som er gitt tillatelse til.

— Vi sender forespørsel til søker 1. september og ber om redegjørelse. Det er også plassert noe stein og jord utenfor det regulerte byggeområdet, ifølge Austegard.

Monsøya, Ny-Hellesund:

Rammetillatelse for tiltaket er gitt i vedtak datert 3. og 4. november 2008, igangsettingstillatelse 28. oktober 2011. — Eiendommen ligger like nedenfor skolehuset i Ny-Hellesund. Tillatelsen gjelder bygging av to hytter og en bod. Det har tidligere vært klaget på sprenging/fylling i forbindelse med denne saken, men alt er ordnet opp i, i samråd med fylkeskonservatoren. Siste dokument angående sprenging/fylling i denne saken, er datert 12. januar 2015. Vi anser oss som ferdig med denne, sier Glenn Austegard.