Næringslivet i vår region er sterkt eksportrettet. Vi er også i en region med stort innslag av utenlandsk eierskap. Det skal vi glede oss over. Ressurssterke og langsiktige eiere som kan løfte virksomhetene gjennom betydelige investeringer har tjent regionen godt. Men i en situasjon der markedssituasjonen er i sterk endring for mange bedrifter, blir vi enda mer følsomme for den internasjonale konkurransen. Og dette er ikke bare en konkurranse om å få solgt produkter, men også en konkurranse om å sikre kapital til nyinvesteringer og utvikling av eksisterende virksomheter.

Skattereformer i tøffe tider

I Norge har vi gode erfaringer med å gjennomføre skattereformer i tøffe tider. Da norsk økonomi trengte stimulans for å komme ut av krisen på begynnelsen av 90-tallet, bidro en helt nødvendig og vellykket skattereform til å skape ny vekst. Nå når mange bedrifter igjen sliter og den internasjonale konkurransen er knallhard, trenger vi en ny og grundig reform.

Siri Mathiesen

I disse dager behandler Stortinget skattemeldingen.Her bør skattereformen i 1992 være en inspirasjon. Det må gjøres nødvendige og dristige grep i skattesystemet — ikke bare mindre endringer som krever ny justering om få år. Gevinsten kan vise seg å bli stor.

Situasjonen i 1992 minner om i dag. Det var tøffe tider på slutten av 1980-tallet og skattesystemet var ikke rigget for å stimulere til investeringer og vekst. Skattesystemet bidro ikke til at penger ble investert slik at samfunnsnytten ble størst mulig, men der skattebesparelsen var størst.

Skattesystemet bidro ikke til at penger ble investert slik at samfunnsnytten ble størst mulig, men der skattebesparelsen var størst.

I 1992 gikk man dristig til verks og reduserte skatten på kapitalinntekter og selskapsoverskudd med 22,8 prosentpoeng, fra 50,8 til 28 prosent. Det var hele 10 prosentpoeng under OECD-gjennomsnittet. Samtidig ble mange fradrag og avsetningsordninger ryddet unna. Det er godt dokumentert at skattereformen den gang bidro vesentlig til den påfølgende økonomiske veksten og veksten i skatteinntekter fra selskapene utover på 1990-tallet. Lavere selskapsskattesatsog bredere grunnlag bidro til høyere skatteinntekter.

Norge taper skatteinntekter

Ikke alt er likt som den gang. Skattesystemet er heller ikke i dag rigget for å stimulere til investeringer og vekst, men det er av andre årsaker enn i 1992. Kapital flyttes nå enkelt og raskt over landegrensene, og internasjonale selskaper tilpasser seg for å betale minst mulig selskapsskatt. I Agder-fylkene, hvor mange av bedriftene er en del av internasjonale, globale virksomheter, er dette særlig merkbart.

Det blir færre arbeidsplasser, og Norge taper skatteinntekter som er viktige for å løse samfunns- og velferdsoppgaver.

Med færre investeringer i Norge, svekkes også grunnlaget for mange mindre virksomheter. Det blir færre arbeidsplasser, og Norge taper skatteinntekter som er viktige for å løse samfunns- og velferdsoppgaver. Vi må derfor legge til rette for at det hele tiden kommer ny virksomhet og nye arbeidsplasser der andre forsvinner.

En ny og grundig reform av skattesystemet vil være et viktig bidrag til videre økonomisk vekst og grunnlag for fremtidige skatteinntekter. Kjernen i reformen er lavere selskapsskatt.Scheelutvalgetmente at 20 prosent vil være et passende nivå - gitt dagens skattenivå i sammenlignbare land. Satsene i andre land reduseres imidlertid raskt, og det er ikke sikkert dette er tilstrekkelig lavt om noen år. I denne omgang bør satsen reduseres til 20 prosent i 2018. I 1992 finansierte man satsreduksjonen ved å utvide selskapsskattegrunnlaget. I dag er det mindre rom for dette, og satsreduksjonen må derfor finansieres ved å flytte skattebyrden over på mer robuste skattegrunnlag som forbruk og fast eiendom.

Ekstra sårbare

Skattesystemet må også legges opp slik at det stimulerer til privat eierskap i norske bedrifter, ikke bare i boliger og hytter. I nedgangstider blir bedriftene ekstra sårbare, og det gir liten mening at eierne må ta ut utbytte for å betale formuesskatt i år hvor bedriften ikke går med overskudd. NHO oppfordrer igjen til at formuesskatten avvikles, eller i hvert fall at næringsrelatert kapital skjermes slik regjeringen i stortingsmeldingen har sagt at den skal vurdere.

Vi må få et skatteregime som stimulerer til investeringer, vekst og utvikling.

I dag er det store utfordringer og nedbemanning i mange bedrifter. Vi må få et skatteregime som stimulerer til investeringer, vekst og utvikling. Slik kan vi lette de vanskelige omstillingsprosessene vi står overfor, og slik vil vi kunne være best mulig rigget for ny vekst og flere arbeidsplasser.