Skal vi lykkes med å utvikle nye arbeidsplasser, kan ikke rammebetingelsene våre være dårligere enn i våre nærmeste naboland.

Ett av grepene som våre bedrifter trenger er en grundig skattereform som har bred tilslutningi Stortinget. Den brede tilslutningen er en forutsetning for at bedriftene skal vite at skattesystemet er forutsigbart over tid.

Skatten på overskuddet er for høy

De andre nordiske landene har i dag bedriftskattesatser ned mot 20-tallet. I Norge er den tilsvarende skatt 27 prosent. Dette gjør Norge til et mindre attraktivt land å investere i fordi skatten på overskuddet er for høy. I vår region, der vi har et stort innslag av utenlandsk eierskap i næringslivet, er dette særlig viktig. Når disse eierne skal vurdere om investeringene skal komme i Norge eller et annet land, så vil de selvfølgelig også vurdere hvor det er størst sannsynlighet for å få avkastning på investeringene. Hvis skattesatsen i Norge er vesentlig høyere enn i for eksempel i Sverige og Danmark, så vil sannsynligheten for at investeringene gjøres andre steder øke betydelig.

I statsbudsjettet går regjeringen inn for å senke selskapsskatten fra 27 til 25 prosent.

Samtidig er Norge et attraktivt land å drive skattetilpasning i for multinasjonale selskaper fordi satsen for fradrag er så høy. På sikt vil dette kunne svekke grunnlaget for velferden vår. Det er fordi investeringene i næringsvirksomheten reduseres, slik at også produktiviteten av arbeidskraften og antall arbeidsplasser reduseres, og fordi skatteinntektene som finansierer velferden vil svekkes.

Sikre arbeidsplasser

En grundig skattereform med bred tilslutning på Stortinget vil bidra til å sikre grunnlaget for norske arbeidsplasser. Derfor trenger vi at Stortinget samler seg om en helhetlig skattereform og en forpliktende plan for gjennomføring slik at skattesystemet blir forutsigbart for bedriftene. Uten dette vil Norge henge ytterligere etter våre naboland. Vi risikerer at det er vi som blir sittende igjen med Svarte-Per i kampen om fremtidige investeringer, og dermed også i kampen for nyskaping og flere arbeidsplasser.

Samtidig er Norge et attraktivt land å drive skattetilpasning i for multinasjonale selskaper fordi satsen for fradrag er så høy.

I statsbudsjettet går regjeringen inn for å senke selskapsskatten fra 27 til 25 prosent. Det er bra at nedtrappingen starter, og at regjeringen vil videre ned. Det vil være et godt bidrag til omstilling i Norge om det blir et bredt forlik i Stortinget om en plan for å komme videre ned mot 20 prosent. Med et bredt forlik kan bedriftene satse innenfor stabile og forutsigbare rammer.

Økonomien har blitt globalisert

I årene som er gått siden forrige skattereform i 1992 har verden endret seg. Økonomien har blitt globalisert. Kapitalen er i dag vesentlig mer mobil over landegrensene. Dette skaper utfordringer i skattesystemet som andre land har tatt konsekvensen av. De har satt ned sine skattesatser på bedrifter, mens det norske skattesystemet foreløpig har stått stille. Dette er den viktigste årsaken til at vi trenger en ny skattereform, noe også den forrige regjeringen erkjente da de nedsatte det såkalte Scheel-utvalget som fikk i oppdrag å utrede et nytt skattesystem for bedriftene.

Kombinasjonen av høye arbeidskraftkostnader og høy selskapsskatt svekker omstillingsevnen i norsk økonomi. Det høye lønnsnivået i Norge har delvis vært en konsekvens av høy lønnsevne i petroleumssektoren. Vi erfarer nå, ikke minst i vår region, at dette bildet nå er i rask endring. Derfor er det spesielt viktig at selskapsskatten reduseres nå, fordi det meste av selskapsskatten (mellom 70 og 100 %, ifølge Scheel-utvalget) i realiteten bæres av lønnstakerne. En reduksjon i selskapsskatten er derfor først og fremst viktig for arbeidstakerne og sysselsettingen i Norge.