Man lever i den utopiske markedsliberalistiske tro på at når private får tjene penger på togdrift så blir plutselig togtilbudet bedre, regulariteten blir på topp, og de reisende vil bli 100 % fornøyde og aldri få grunn til å klage. Hvor naiv i sin blinde tro på markedsliberalismens evige frelse kan man egentlig bli?

Les også: NSB i konkurranse

Hvis NSB taper en anbudskonkurranse har jeg forstått det slik at et utenlandsk selskap kan låne togsettene fra NSB vederlagsfritt. Det er selvfølgelig helt urimelig etter alle bedriftsøkonomiske prinsipper som regjeringen er så opptatt av. NSB må i så fall ta en leiepris som dekker avskrivninger, vedlikeholdskostnadet,tap av inntekter osv. Det har jeg ennå ikke hørt samferdselsministeren nevne. Hvis et utenlandsk selskap vinner et anbud må jo det i rettferdighetens navn være at man kan drive togstrekningene rimeligere enn NSB selv med NSB sine leiepriser enn hva NSB kan med samme billettpriser.

Les også: NSB varsler kamp om konkurranseutsatte togstrekninger

En mulighet jeg anser som ganske urealistisk. Det alternativet som da står igjen er at Deutsche Bahn og det Hong-Kong baserte selskapet MTR bringer egne tog til Norge hvis man tror det blir et billigere og mer lønnsomt alternativ. Kundetilfredsheten vil neppe endre seg overhodet ved konkurranseutsetting av driften når det er på selve infrastrukturdelen problemene ligger.

Regjeringens togreform og anbudskonkurranse har kun med snever høyreorientert markedsideologi å gjøre, og er løsrevet fra en fornuftig tankegang om drift og vedlikehold av jernbanen til de reisendes beste. Man har dårlige erfaringer fra Sverige, men markedsliberalister i regjeringen vil heller tjene markedsaktørene enn folket.