VENNESLA: — Det er fantastisk å gå her. Øvrebø videregående skole har vært redningen min. Nå trives jeg med å gå på skolen, jeg stoler mer på meg selv og her blir jeg sett for den jeg er, forteller Sara Robstad Guttormsen (17) fra Vennesla.
De andre elevene rundt frokostbordet i barne- og ungdomsarbeiderklassen forteller liknende historier. Grunnskoletiden endte ikke bra. Flere elever har slitt med angst, lav selvfølelse eller depresjon. Det er ikke lett å pine seg opp hver morgen til en dag man føler man ikke mestrer. Etter hvert blir løsningen ikke å stå opp.
Selvtillit
— Jeg greide ikke de store klassene. Slet med konsentrasjonsvansker og hadde mye fravær. På Loland blir jeg sett - og satt pris på. De ser oss på godt og vondt. Jeg har fått ny selvtillit og fremtidstro, sier Malin Hansen Stusvig (18).
Jentene rundt bordet er stolte av Øvrebø videregående skole, og stolte av seg selv og det de nå får til.
Det er også rektor Ole Arild Endresen. I fjor gjennomførte 92 prosent av elevene utdanningen. 86 prosent besto. Snittet for gjennomføring i videregående skole de siste årene har vært rundt 75 prosent.
Agders eneste
Øvrebø videregående skole på Loland er Agders eneste privateide skole for særskilt tilrettelagt opplæring. Den er eid av Blå Kors og gir tilbud til «nokså ressurskrevende» elever, som det heter i friskolelovens regler. Det betyr elever som trenger litt ekstra hjelp. Skolen finansieres av statstilskudd. Beløpene pr. elev er dobbelt så høye som i «vanlig» skole.
— Vi er nok også den eneste skolen som tilbyr frokost daglig og gratis skoleskyss. Hver dag har vi minibusser fra
Vennesla, Iveland, Søgne og Kristiansand til skolen, forteller rektor Endresen.Skolen har også eget opplæringskontor som ordner læreplass til elevene som skal i lære. De følges tett opp av skolens rådgivere.
— Vi forsøker å legge forholdene best mulig til rette for elevene, slik at de blir trygge og positive og opplever mestring. Visjonen lyder: Et mål for alle - alle i mål, sier rektor Endresen
Fra høsten av vil skolen ha 96 elever. Skolen har tilbud i helse og oppvekstfag, service og samferdsel, byggfag og teknikk og industriell produksjon.
— Vi får 301.000 kroner pr. elev. Men det er vanskelig å sammenlikne. Andre skoler har for eksempel ikke våre utgifter til bygg, sier rektor Endresen.
For pengene greier han uansett å tilby en skole med 10 i hver klasse, daglig frokost, skoleskyssordning og mange voksne. Det er ofte lærer og fagarbeider samtidig i hver klasse, fire sosialrådgivere og leirsted på Hovden.
Sakkyndig uttalelse
For å bli elev ved skolen, må hver elev ha en sakkyndig uttalelse. Det betyr at pp-tjeneste, fastlege eller en annen faginstans må dokumentere behov for tilrettelagt undervisning.
Les også:
Mener privatskolene kan rasere utdanningstilbudet
Les også:
Mange unge sliter
- Egne skoler for problemelever
— Det er kriteriet for å gå her. Samtidig har vi som privatskole fritt opptak. Vi forsøker å komponere klassene slik at vi går god integrering og blanding av elever med ulike behov.
Endresen er en institusjon i seg selv. Han kom til Øvrebø videregående allerede i 1981 og har vært rektor i over 20 år. Endresen har vært med på hele utviklingen fra skolen hadde tilbud til noe få alkoholikerne på Lolandsheimen og til at skolen snart vil passere 100 elever
Borte i verkstedet hvor det undervises i teknikk og industriell produksjon, treffer vi Geir André Andersen Eriksen (18) og Mia Rasmussen (16), han fra Vennesla, hun fra Iveland.
— Vi blir sett, vi blir pushet, vi blir henta og vi blir trodd. Jeg hadde ikke selvtillit. Her får jeg troen på fremtiden, sier han.
Mia er enig og sier hun våkner om morgen og gleder seg til skolen for første gang på mange år.
— Nå lykkes jeg endelig, sier hun.
Kritisk til inntaksreglene
Rektor Thorkild Odd Haus ved Vennesla videregående skole er kritisk til inntaksreglene, finansieringsmodellen og det høye antall lokale elever ved Øvrebø videregående skole.
I år er cirka 40 prosent av elevmassen ved Øvrebø videregående skole fra Vennesla, Øvrebø og Hægeland.— Når så mange lokale elever går der, og kriteriet for å komme inn er klarering fra én lege eller faginsants utenfor skolen, stiller jeg spørsmål. Det er ikke bra hvis en spesialskole blir den foretrukne nærskolen i et lokalsamfunn, sier Haus til Fædrelandsvennen.
Haus ønsker at politikerne debatterer ordningen med statstøtte til privatskoler, penger som staten etterpå trekker inn igjen fra fylkeskommunens skolebudsjett. For hver elev Øvrebø videregående mottar 301.000 kroner for, trekkes Vest-Agder fylkeskommune for samme pengesum i sin statstøtte
— Jeg ønsker et system hvor pengene til ekstratiltak for elevene følger elevene og ikke skolene, sier Haus og minner om at også offentlig skole har mange elever med særskilte behov.
— I vårt offentlige system kreves en omfattende psykologisk-pedagogisk utredning for å få ekstra ressurser til en elev, og jeg vil stort sett få bare noen prosenter av det Øvrebø videregående skole får til sine elever, sier Haus.
Han roser kvaliteten på Øvrebø videregående skole, og sier Vennesla videregående har et godt samarbeid med Øvrebø, men han mener det er problematisk hvis en privat spesialskole blir en så kraftig konkurrent at tilbudet ved den offentlige videregående skolen svekkes.
Enig i for mange lokale
— Jeg er enig i at vi i år har for mange elever fra lokalområdet i Vennesla, sier rektor Ole Arild Endresen ved Øvrebø videregående skole.
— Neste år vil vi forsøke å få noe bedre balanse. Antall søkere er kraftig stigende, og derfor skal det nokså lett la seg løse, sier Endresen.Han tar inn elever fra hele Kristiansandsregionen og noen fra Evje og Aust-Agder også. I år er likevel 40 prosent av elevmassen fra Vennesla.
— Rektor Haus må få lov å kjempe for Vennesla videregående skole på samme måte som jeg kjemper for min. Han frykter færre elever og dårligere tilbud hos seg. Jeg mener vi utfyller hverandre godt, sier Endresen. Han sier han forstår tankegangen til Haus, men han er ikke enig i kritikken som fremsettes.
Han mener alle resultater og erfaringer viser behovet for Øvrebø videregående.
Akkurat nå behandler skolen 150 søknader om elevplass fra høsten. Skolen vil ha 96 plasser til høsten. Året etter vil det komme videregående kurs på service og samferdsel, og da vil elevtallet øke til 112.