— Vi bør ikke si oss fornøyd, vi burde hatt en skole som var så bra at forekomsten av psykiske vansker var ekstrem lav. Vi burde scoret bedre enn Italia for eksempel. Gitt de økonomiske forskjellene mellom Italia og Norge, burde vi her hjemme hatt økonomiske rammer for en bedre skole, sier professor ved NTNU, May Britt Drugli.
Drugli er en av dem som har bidratt til en undersøkelse om skolebarns psykiske helse. Av 27 land ligger Norge opp som nummer ti på lista, skriver forskning.no.
Det er lærerne til 858 norske skolebarn som gjennom et internasjonalt velprøvd spørreskjema har krysset av for psyken til barn i 1. klasse.
Skjemaet har gjentatte ganger vist seg å fungere på tvers av kulturer som er svært ulike. Drugli har derfor stor tillit til at undersøkelsen er representativ.
Japan og Finland på topp
— USA ligger på gjennomsnittet, en rekke europeiske land, deriblant Norge, Sverige og Danmark ligger over snittet, mens fattige land ligger under gjennomsnittet naturlig nok, legger hun til.
Helt på bunn er landene Puerto Rico, Jamaica og Thailand.
Japan ligger på topp, mens Finland er på en andreplass.
— Japan skiller seg ekstremt ut. Hele kulturen er gjennomsyret av disiplin, og at man skal regulere følelsene sine. Det er ikke kultur for å vise følelser, noe som trolig fører til at lærerne ikke rapporterer om aggresjon, trishet og så videre.
— I skandinaviske land er alle barn med i den vanlige skolen. Det er ingen som blir tatt ut av skolen fordi de oppfører seg utagerende Dette preger så klart hvordan Norge og flere europeiske land scorer i denne undersøkelsen, sier Drugli til forskning.no.Når det gjelder Finlands gode plassering, mener forskeren man må ta med i betraktningen at syv prosent av elevene i vårt naboland i øst går på spesialskole og at dette nødvendigvis spiller inn på tilbakemeldingene fra lærerne fra de øvrige finske klasserommene.
LES OGSÅ:
UNICEF-sjef: Norge burde kapret flere førsteplasser
Ulikheter blant barn i rike land fanges ikke opp
Scorer på negativ atderd
Norske lærere rapporterer at elevene scorer høyere på negativ atferd enn på angst- og depresjonsproblematikk. Det er samme tendens i de andre landene, og ifølge Drugli ikke så overraskende da det er lettere å fange opp hos lærerne enn introvert oppførsel.
— Hovedbudskapet med denne studien må være å gi lærere og skoleledelse en oppfordring om å gjøre skolen til en enda bedre arena, ikke bare for faglig utvikling, men parallelt også for en psykososial utvikling, sier hun.
— De fleste norske barn har det bra, men det er dem som sliter også. Det er en fare for at elever med utagerende oppførsel kan ende opp som mobbere, og at elever med introverte utfordringer i verste fall kan bli mobbeofre. Det gjelder for skolen å skape en god skolekultur der elevene er trygge og hvor ufin oppførsel blir slått ned på. Det handler om gode relasjoner mellom elevene, mellom elev og lærer og mellom foreldre og skolen, legger hun til.
Norske lærere svært tolerante
Undersøkelsen viser også at der amerikanske lærere oppfatter utagering som problematisk, så krysser norske lærere av for at den samme atferden er uproblematisk.
Undersøkelsen viser også at jenter generelt sett fungerer bedre enn gutter. Gutter har flest problemer, spesielt innen oppmerksomhetsproblemer og uro. Dette er et gjennomgående trekk for alle landene i undersøkelsen.
Undersøkelsen viser også at både gutter og jenter får større og større vansker jo eldre de blir.
- Greit, men ikke greit nok
— Jeg vurderer det som greit, men ikke greit nok at vi er nummer 10. Å få hjelp når problemet kommer til syne, og få den oppfølgingen en trenger på et tidlig stadium, det er utfordringen i Norge, sier leder i foreningen Voksne for barn , Randi Talseth.
Hun mener barns psykiske helse ikke et ansvar som ligger på én tjeneste i kommunene, men at mange har ansvaret.— Det skaper problemer når foreldre ikke vet hvor de skal henvende seg, og de kommunale tjenestene er ikke klare på hva de kan tilby. Dette fører til at mange får hjelp sent og først ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien. De kunne tilpasset fått hjelp lenge før, sier hun.
Foreningen stiller også spørsmål om spørreskjema virkelig fungerer godt uavhengig av kulturforskjeller.
— Jeg tenker særlig på at det her er de er voksne som har besvart skjema. Et riktigere bilde hadde vi nok fått om vi hadde spurt barna selv. Aller helst også foreldrene. En samlet vurdering ville antakelig gitt et mer korrekt bilde, sier Talseth.
LES OGSÅ: