— En avgift kan få svært uheldige miljøkonsekvenser. Vi frykter at avgiften vil få færre til å bruke posene til avfallet sitt og heller velger å kaste avfallet løst i beholderne. I så fall vil vi få et problem med å gjenvinne avfallet, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen i Renovasjonsetaten.
I hele Oslo er det nå innført kildesortering. Plastavfallet går i blå poser, matavfallet i grønne poser. Disse posene er gratis og kan hentes i alle dagligvarebutikker. Problemet er restavfallet. Systemet i Oslo er basert på innbyggerne bruker plastposer fra matbutikken om igjen.
Avfall som går løst i beholderne, er vanskelig å kildesortere hos anlegget på Klemetsrud. I verste fall kan det også føre til at de blå og grønne posene blir revet i stykker under transporten.
KOMMENTAR:
Renovasjonsetaten ser deg
I dag utgjør løst avfall bare 10 prosent av totalen, og andelen har sunket år for år. Renovasjonsetaten frykter at denne trenden skal snu. En enda verre løsning er hvis folk nå begynner å bruke de blå og grønne posene til alt, siden disse er gratis.
— Vi frykter at folk skal begynne å bruke dem til andre ting enn plast og matavfall, sier Bergersen.
Derfor slipper resirkuleringsposene unna
Budsjettforliket på Stortinget mellom de borgerlige partiene inkluderer den mye omtalte poseavgiften. Den skal etter planen tre i kraft 15. mars 2015. Avgiften blir på 1,50 kroner pr. pose, og den rammer også papirposer. Det er budsjettert med at dette vil bety 1 milliard kroner ekstra til statskassen årlig.
Det er bare poser «i forbindelse med handel» som får avgift. Det er derfor de blå og grønne resirkuleringsposene på rull også i fremtiden vil være gratis.
Renovasjonsetaten har ennå ikke oversikt over alle konsekvenser av den nye avgiften.
Én idé kan være å innføre en tredje type pose på rull, til restavfallet.
— Dette er noe som kanskje må vurderes, sier Bergersen i etaten.
Miljøgevinsten ved den nye avgiften er svært liten
Iundersøkelse Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT) gjennomførte i 2008, konkluderte de med at bæreposer av plast ikke bør fjernes fra markedet.
Rundt 60 prosent av plastbæreposene brukes nemlig om igjen til håndtering av avfall. Resten kildesorteres eller gjenbrukes, først og fremst til å frakte panteflasker til butikken.
Bare 3 av 100 poser kastes i restavfallet, konkluderte SFT med. Miljøgevinsten ved den nye avgiften er dermed svært liten.
På borgerlig side på Stortinget vil ingen ta på seg æren for den nye avgiften, til tross for at både Høyre, Venstre og KrF i flere år har bedt om en slik avgift. Frp-leder og finansminister Siv Jensen skyldte på Venstre og KrF, mens Venstre-leder Trine Skei Grande la ansvaret på Siv Jensen.
Bystyrerepresentant Carl I. Hagen (Frp) er klarere i talen.
— Det er galskap å innføre avgift på plastposer når Norge går så godt som det gjør, sa Hagen før budsjettforliket var klart.