I en undersøkelse Klima— og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT) gjennomførte i 2008, konkluderte de med at bæreposer av plast ikke bør fjernes fra markedet.
Rundt 80 prosent av plastbæreposene brukes til håndtering av avfall og svært få poser havner i naturen.
Hovedorganisasjonen Virke mener avgiften derfor ikke vil ha noen miljømessig effekt:
— I Norge er ikke plastposer et problem for miljøet. Posene går til gjenbruk og gjenvinning, sier Bror Stende, direktør for mote og fritid i Virke.
— Norge er i verdenstoppen når det gjelder gjenvinning av emballasje, herunder plastposer. Likevel foreslås det en avgift, grønnmalt som miljøsak. Det blir feil, og det kan true det gode miljøarbeidet som næringslivet gjør på området, fortsetter han.
Uenighet om hvem som foreslo avgiften
Etter forliket de borgerlige partiene ble enige om på Stortinget fredag, går Regjeringen nå inn for en plastposeavgift på 1 krone og 50 øre pr. pose.
Dette vil gi 900 millioner kroner ekstra i statskassen neste år, og omtrent 1,25 milliarder i året de påfølgende årene.
Både KrF og Venstre har foreslått en slik avgift i sine alternative budsjetter, mens Fremskrittspartiet tradisjonelt har vært mot avgiften.
Frp-lederen og finansminister Siv Jensen får ansvaret for å innføre avgiften, men hun vil ikke ha noe av «Jensen-posen»:
— Den heter vel allerede «Trine-posen», sier hun til Aftenposten.
Hun beskriver avgiften som noe KrF og Venstre har presset gjennom.
Sentrumspartiene hevder på sin side at det var nettopp Fremskrittspartiet som løftet avgiften inn i forhandlingene. Det skal ikke ha vært en høyt prioritert endring fra deres side.
— Vi har ikke prioritert denne miljøavgiften i det hele tatt. Det var helt andre miljøskatter, miljøavgifter og miljøtiltak Venstre ville ha gjennomslag for. Det var regjeringspartiene som først la forslaget om plastposeavgiften på bordet, sier Trine Skei Grande til VG.
Miljøorganisasjon håper avgiften heves etter hvert
I tillegg til plastposeavgiften innføres en avgift på poser av papir på 1, 50 krone. Dette vil gi staten inntekter på omlag 100 millioner kroner, mener Regjeringen.
— Vi synes det er bra, dette er en avgift på miljøskadelig forbruk, og forhåpentlig vil det redusere antall plastposer, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
Han hadde ønsket seg økt bensinavgift, bil- og flyavgift, men bæreposeavgiften kommer høyt opp på prioriteringslisten.
— Det beste med denne avgiften er at den blir innført, så får vi skru dem sakte opp slik at folk endrer vanene våre over tid, sier Hermstad.
Regnestykket betyr at Regjeringen antar det vil bli solgt 600 millioner plastposer i 2015. Dagligvarekjedene sa til Aftenposten i 2012 at de gjorde regning med at de solgte 1 milliard plastposer, det vil si 300 millioner flere enn regjeringen har kalkulert med.
Hvis det er tilfelle, tyder regnestykket på at Regjeringen allerede har sett for seg at folk kjøper færre plastposer når prisen går opp. Alternativ får de en ekstra inntekt de ikke har oppgitt.
I Aftenpostens tidligere sak, bekreftet dagligvarekjedene at det kostet rundt 25 øre å produsere en plastpose, som de fleste kjedene selger for rundt en krone stykke.
Fint med noen bærenett
Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler, mente forfatterne av rapporten den gang.
— Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sa direktøren den gangen.
Plastbæreposer utgjør ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller en viktig rolle i dagens avfallshåndtering. Undersøkelsen fra 2008 har vurdert miljøkonsekvenser ved bruk av de ulike posetypene med tanke på bruk av energi og ressurser i produksjonen, CO2-utslipp, avfallsmengde og forsøpling/forurensning.
Bare 3 prosent restavfall
60 prosent av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter.
De resterende 18 prosent av plastbæreposene brukes ikke i avfallshåndteringen.
15 prosent av disse posene leveres til materialgjenvinning og 3 prosent ender som restavfall.
Det finnes også bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff. De skaper imidlertid problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med annen plast.
— Noe skal vi bære ut søpla vår i, Arild Hermstad. Trenger vi da denne avgiften?
— Vi trenger å redusere antall poser. Dersom du sorterer riktig med de posene du får av avfallsetaten, klarer du ikke bruke resten av posene til restavfall. Dessuten kan vi bruke tynnere og mer miljømessige poser til dette, sier han.
Han peker selv på at flere mener plastposeproblematikken er mindre her i landet enn andre land, men det mener han ikke er noen unnskyldning.
— Det ikke til å komme forbi at en del av disse havner i naturen. Denne avgiften tror jeg kan ha en viss oppdragende effekt på folk flest.
EU skiller mellom tynne og tykke plastposer
For ett år siden vedtok Europakommisjonen at medlemslandene skal redusere bruken av lette plastbæreposer. De foreslår å innføre en avgift, etablere nasjonale reduksjonsmål eller forbud på visse vilkår. Norge omfattes av vedtaket, skriver plastforum.no.
Plastposene EU viser til, er tynnere enn de vi tradisjonelt bruker i Norge, og de er også så tynne at de ikke kan gjenbrukes til søppel. I EU ender mer enn 8 milliarder plastposer opp som søppel, noe som fører til enorme miljøproblemer.
I Norge har vi en annen type bæreposer enn de som ofte brukes i utlandet. Våre poser er sterkere og tåler blant annet å brukes som søppelposer etterpå. Dermed har ikke vi den samme utfordringen med plastposer som blir liggende i naturen og forurense, konkluderer rapporten.
Reklameplakat
Butikkene bruker også bæreposene som sine egne reklameplaktater. Maredsføringseksperter har tidligere sagt til Aftenposten at eksponeringen av merkevaren på disse posene har en betydelig markedsverdi, men at det er vanskelig å tallfeste den.
- Dette er en reklameplakat og gir forbrukerne en konstant påminnelse, sa markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole til Aftenposten i et tidligere intervju.
- Det er klart at det har en markedsverdi at folk går rund med posene våre, og det er mest en positiv effekt, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle-Friis i Ica Norge i samme intervju.
Les også: