Jeg åpnet postkassen og så et hvitt A4-ark.

En kundeveileder fra Renovasjonsetaten, den etaten som har ansvaret for å tømme søppel i Oslo, har lagt et ark i postkassen min. Der står det at veilederen, som er anonym, har «observert innholdet i avfallsbeholderen i forbindelse med tømming» .På arket kan veilederen krysse av på tre positive punkter, blant annet punktet «Takk for flott kildesortering!» Eller: «Takk for dobbel knute på posene».

Men det var ikke der det var kryss. Kryssene var under overskriften «Det ble funnet avvik som vi ber deg forbedre». Her var det tre kryss. Det viser seg at i vår søppelkasse var det:

1. få eller ingen grønne poser,

2. få eller ingen blå poser,

3. løst avfall i avfallsbeholderen.

Ok. Vi ryddet ute, og kastet ting løst rett i søppelkassen, uten pose. Det var ikke bra. Den blå posen stapper vi veldig, og det tar tid å fylle den. Kanskje vi kan resirkulere mer plast også.

Men vi kaster helt enorme mengder mat. Kom ikke her. Bare et døgns forbruk av middagsrester, brødskorper, gamle matpakker og råtne grønnsaker fra kjøleskapet kan fylle en grønn pose.

Og vi sorterer matavfall. For det første går det helt automatisk å sortere nå, mange år etter at det ble innført, og for det andre er det (merket vi en gang vi slapp opp for grønne poser) mye bedre å fylle en vanlig pose og en grønn pose samtidig, for da må man litt sjeldnere ut med søppelet.

Det var få grønne poser i søppelkassen vår fordi vi faktisk var flinke og gjorde en innsats for å kaste lite mat. Vi kastet først haugevis med halvråtten mat fra kjøleskapet før vi dro på hytteferie, tok med oss noe, og etter ferien hadde ting rett og slett ikke rukket å bli så råtne.

Middagsmaten var blitt spist opp, det var fortsatt hjemmeferie og ikke halvfulle matbokser å tømme. Brødet hadde riktignok blitt tørt som vanlig, men de tørre brødskalkene hadde begynt å bygge seg opp i brødboksen, de var ikke kastet ennå.

Så det var situasjonen.

Da føltes det litt urettferdig.

Jeg følte bare for å forklare det, hr. Renovasjonsetat-veileder, som kom og så på søppelet vårt.