«Nå ble det stille på børsen», sang Klanen med sarkastisk snert mot Lyns vestkanttilhørighet.
Duknakket gikk 11 Lyn-spillere, -trenere -og tilskuere ut av Ullevaal stadion. For første gang på 28 år hadde Lyn tapt et byderby for Vålerenga.
Klubben hadde strak vei mot konkurs. Det var over og ut. Det var slutt. To ganger i året hadde Ullevaal vært i nærheten av å fylles. Nå ble stadion tom og Lyn har ikke spilt i Oslos fotballstorstue siden. I dag spiller de i 3. divisjon.
Den store forskjellen
Det handlet om best i byen. Lyn mot Vålerenga. Øst mot vest. Klanen mot Bastionen. Konger av hovedstaden. Klassiske byderby hvor prestisje og stolthet var minst like viktig som poeng og tabellplassering.
— Begeistringen fra tilhengerne. De fantastiske bannerne som ble laget til disse oppgjørene. Den intense stemningen både på kampdagene og ukene i forkant, sier Steven Lustü i dag.
I løpet av sine fire år i Lyn-drakt ble han legende blant tilhengerne. Noen kalte ham "Psycho" på grunn av hans kompromissløse stil.
Han er bare én av mange profiler fra perioden mellom 2000 og 2009 som stiller til kamp på Bislett tirsdag kveld.
Enorm oppmerksomhet
Praten gikk. Avisene skrev. TV 2 laget reportasjer. Nesten fullt hus, sang, litt kontrollert fyrverkeri og tifoer vi knapt hadde sett i norsk fotball hverken før eller siden. Intense oppgjør. Lyn, klubben som hadde vestkantstempelet trakk minst folk og som hadde for vane å prestere litt dårligere enn Vålerenga, nektet å tape mot byrivalen.
På banen: fotballprofiler i bøtter og spann. På trenerbenken norske fotballegender som Kjetil Rekdal eller Henning Berg.
I dag: Vålerenga sliter med å dra 10.000 tilskuere. Lyn sliter med å komme seg videre etter konkursen som førte klubben langt ned i divisjonene.
Les også:
Etter 13 kreftbehandlinger i løpet av et år, kan Bjørn (26) glede seg til en spesiell cupkveld
De store lokalderbyene på mellom 2003 og 2009 er bare en våt drøm både for Lyn og Vålerenga-tilhengere. To divisjoner skiller dem.
Kampen alle ville spille
— Hele uken hadde det vært en helt spesiell stemning i klubben. Alle ville spille disse kampene. Alle ville være med i førsteelleveren, forteller Tomasz Sokolowski.
Han fikk oppleve en rekke av oppgjør mot VIF før han ble solgt til Viking foran 2009-sesongen. I 2003 var han den store helten. Unggutten Sokolowski på bare 18 år scoret det eneste målet i kampen.
Rolf Magne Walstad var sportslig leder i Lyn da alt raknet økonomisk i 2009. I dag er han tilbake i Lyn som sportslig leder.
Nå vil han gjenskape magien fra den mest intense byderbyperioden i norsk fotball. Det er ikke bare den danske bautaen i midtforsvaret, Steven Lustü eller midtbanesliteren Sokolowski som kommer til Bislett i kveld. Lagoppstillingen kan få Lyn-tilhengeres øyne til å bli tårevåte. Her kommer Espen Hoff, Eddie Gustafsson, Chinedu Obasi Ogbuke (Edu) og en liten flokk av spillere som alle som var trofaste på denne tiden.
Det mangler heller ikke på Vålerenga-spillere som var med på å fargelegge oppgjørene.
— For min egen del var det gleden av å se egenutviklede spillere få en sjanse på den store scenen i disse kampene, sier Walstad.
Han har vært mer en gjennomsnittlig opptatt av utvikling av unge fotballspillere gjennom sin jobb både i Lyn, Brann og NTG.
Ideen om denne kampen kom opp i forbindelse med at Lyn i disse dager har 120 årsjubileum. I tillegg har det vært EM-stille i norsk toppfotball en periode.
— Alle som jeg har spurt, har sagt at dette vil de veldig gjerne være med på. Noen spiller fortsatt og har fått tillatelse av sine klubber til denne ene begivenheten. Noen har selvfølgelig andre forpliktelser, men dette er noe alle gjerne kunne tenke seg å oppleve igjen, sier Walstad.
LES FINN BJELKES KOMMENTAR:
Heller dette enn EM-finalen
Den legendariske 4–4 kampen
«Men for en kamp det ble. Alle som var der kommer til å huske den lenge, svært lenge.» Dette skrev Aftenposten 22. mai 2009. Det skulle bli det nest siste lokaloppgjøret mellom de to klubbene i serien så langt i norsk fotballhistorie.
Det var dette durabelig oppgjøret mellom Lyn og Vålerenga som endte 4–4. Vålerenga trodde at de endelig skulle få satt en stopper for 28 år uten seier mot Lyn da de tok ledelsen 4–3 bare 13 minutter før slutt. Men i denne sirkusforestillingen av en fotballkamp kom det selvfølgelig en scoring til.
Slik var det ofte. Tett, tøft og intenst. Og det endte som regel med uavgjort eller Lyn-seier.
Det de ikke visste den gang var at det skulle bli en kamp til og så ingen flere lokalderby. Neste gang, utpå høsten i 2009, skulle Lyn være ganske nær konkurs og i fullstendig oppløsning. Vålerenga skulle endelig få sin seier. Men det var mot en klubb som lå nede med brukket økonomisk rygg og som allerede var klar for nedrykk.
En æra var på mange måter over.
Erik Langerud var direktør i Lyn det siste året klubben var i Eliteserien.
— Lyn trenger det. Vålerenga trenger det. Norsk fotball trenger det og Oslo trenger det. Alle hovedsteder bør ha et byderby, sier han.
Alle som var der kommer til å huske den kampen lenge. Veldig lenge.
Møtes til kompisduell i cupen – men nå har de kuttet dialogen