KOMMENTAR: Man skulle tro, efter flere år i fotballens skyggedal for LYNs vedkommende, at en nostalgisk, "la oss se om vi kan tjene noen penger på dette" kamp mellom LYN og VIF ikke ville heve blodtrykket signifikant, eller øke pulsen med merkbart mange slag.
Men med én gang jeg så at LYN og Enga skulle møtes igjen kom alt veltende over meg nok en gang.
Sist gang jeg husker at jeg så LYN-VIF var i cupkampen på Bislet i 2012. Cupkampen i 2014 har jeg fortrengt.
Men i 2012 stilte over 11.000 mennesker opp og Bastionen sang Klanen over muren på Bislet.
LYN hadde ingenting å tape. Ingen trodde at David ville vinne kampen mot den oppblåste storebroren. Og med hjelp fra dommer Torkjell Trædal som åpenbart dømte en annen kamp og annulerte LYNs andre mål uten at noen på banen eller på tribunen forsto noe som helst, sjanglet LYNs elleve unge krigere bort til Bastionen efter kampen for en velfortjent hyllest.
LYN hadde nok en gang vist at de fremdeles klarte å mobilisere når det gjaldt.
Nå er det Lokomotiv Oslo og Skeid 2 som gjelder og det går sannelig bra nok det, men LYN er eslet for større oppgaver.
Og jeg vil tilbake!
Jeg vil så gjerne sitte i fosterstilling under tribunen på Ullevaal.
Jeg vil aller helst gå hvileløst utenfor stadion mens jeg hører på kampen.
Jeg vil ha en hvilepuls på 170 i to ganger femogførr og jeg vil sole meg i glansen av en gjeng ungdommer som gikk i klassen under min datter når de har senket Norgesmestrene i selvhøytidelighet nok en gang.
Og jeg gruer meg like mye til denne kampen.
Vel egentlig velger jeg en hvilken som helst LYN-VIF match over EM-finalen hver gang.
Så:
LYN-Vålerenga burde spilles på høyeste nivå to ganger i sesongen.
For vi trenger det.
Fordi Oslo trenger det.
Norsk fotball trenger det.
Og pressen trenger det.
Så kom igjen, gamle helter! Trekk spøkelsesdrakten over hodet og kjemp LYN til nok en seier over de som later som om det bare er én klubb i Oslo.
Finn Bjelke er Lyn-patriot, NRK-profil og en kjent radiostemme
