Regjeringen gjør ingenting med eierandelene i DNB, Statoil, Yara eller Hydro, men varsler at den vil selge seg ned eller helt ut av Flytoget.
Det kom frem da næringsministeren fredag formiddag presenterte den nye eierskapsmeldingen.
— Flytoget er en flott bedrift med svært gode resultater,men hvor statens formål med eierskapet er rent finansielt. I disse selskapene mener vi det er riktig åredusere vår eierandel, sier Monica Mæland (H) til Aftenposten.
De siste årene har Flytoget hatt et resultat før skatt på omtrent 150 millioner kroner.
Begrunnelsen for å redusere statens eierandel i flere selskaper (se liste lenger ned) er ifølge Mæland er at de vil sikre økt eiermangfold, hindre maktkonsentrasjon og fordi staten som eier har begrenset industriell kompetanse. Ifølge Mæland har regjeringen ikke gått inn i enkeltselskaper og gjort konkrete vurderinger av disse.
— Nå er jeg opptatt av å få en grundig debatt idet politiske Norge om hva og hvor mye staten skal eie, så få vi se hvilkefullmakter regjeringen får i desember. Basert på hvilke fullmakter vi får, kanvi få inn å gjøre konkrete vurderinger av enkeltselskaper, sier hun.
Bakgrunn:
Dette er statens forretningsimperium
Har ikke hastverk
«Regjeringen mener det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktigeier og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon i statens eierandel,» heter det i meldingen om hvorfor det nå åpnes for å selge seg ned i følgende åtte selskaper:
Ambita AS (tidligere Norsk Eiendomsinformasjon AS)
Baneservice AS
Cermaq ASA
Entra Holding AS
Flytoget AS
Mesta AS
SAS AB
Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS
— Vi har ikke hastverk, sier Mæland, og sier at reduksjonen i statens eierskap vil skje gradvis og ta tid.
Vil stå fritt til å selge SAS
Regjeringen varsler nå også at de ber om en fullmakt som gjør dem helt fri i et eventuelt salg av SAS.
Allerede i dag foreligger det en fullmakt fra Stortinget fra 2011 til å «selge aksjene i SAS AB i forbindelse med industriell løsning». Det kan bety at en annen luftfartsaktør byr på selskapet eller at de inngår i en sammenslåing med en annen stor aktør.
— Vi har bedt omen fri fullmakt. Dette handler om at vi skal gjøre en forretningsmessig vurdering avhva som tjener SAS best. De tidlgiere føringene var også litt uklare, sier Mæland.
- Dere ønsker et større spillerom til å finne en løsning?
— Ja, i hvertfall for å finne den beste løsningen der ogda uten føringer som ikke er tydelige, sier hun.
Rører ikke Statoil
Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere uttrykt at de ønsker å redusere også statens eierandel i Statoil som i dag er 67 prosent. Men oljegiganten røres ikke nå.
— Vi er alle enige om at staten skal væremajoritetseier i Statoil. Vi har nå vurdert at vi ikke har behov for noen fullmakt for åselge ned, derfor har vi heller ikke bedt om det, sier Mæland.
- Men hva er bakgrunnen til at dere har vurdert det slik?
— Statoil er et veldig stort og sentral selskap på norsksokkel. Vi har som sagt vurdert det slik at vi ikke har behov for en fullmakt.Det vil gi Statoil forutsigbarhet og stabilitet, og det mener vi er viktig, sier hun.
Varslet nedsalg i Telenor og Kongsberg
Næringsdepartementet varslet allerede torsdag at regjeringen nå ber Stortinget om fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor og Kongsberg Gruppen.
Staten eier i dag 54 prosent av Telenor og 50 prosent av Kongsberg Gruppen. Regjeringen ønsker nå muligheten til å selge seg ned til 34 prosent i begge selskapene.
— Både Telenor og Kongsberg Gruppen er viktige norske selskaper hvor regjeringen ønsker en nasjonal forankring og at sentrale hovedkontorfunksjoner forblir i landet. Dette sikrer vi ved at staten eier minst 34 prosent av aksjene, sier næringsminister Monica Mæland.
Telenor har en markedsverdi på 218 milliarder kroner. Dersom staten selger 20 prosent av aksjene, vil de derfor kunne innkassere omtrent 44 milliarder kroner.
Regjeringen har allerede varslet at man vil selge seg helt ut av eiendomsselskapet Entra og entreprenørselskapet Mesta.
Den blå regjeringen varslet allerede i regjeringserklæringen at den ønsket å «redusere statens direkte eierskap i norsk økonomi for å sikre maktspredning og styrke det private eierskapet».
Ap: Ideologisk begrunnet
— Med et salg av Flytoget velger regjeringen å privatisere noe som går så det griner. De aller fleste er svært fornøyd med selskapet. Vi er i utgangspunktet kritisk til dette, menvi skal ha en skikkelig runde internt i partiet, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Else-May Botten til Aftenposten.
Botten forstår heller ikke hvorfor regjeringen vil selge seg ned i Telenor og Kongsberg.— Dette virker mer ideologisk begrunnet enn noe annet. Hvorfor skal man ellers selge seg ned i disse selskapene? Staten trenger også inntektene utbyttet fra selskapene gir, dette er penger som kan gå rett inn i budsjettet, sier hun.
Botten er imidlertid fornøyd med at regjeringen ikke gjør noe med eierandelen i Statoil.
— Det er enda godt og her har fornuften seiret, sier hun.
Eierskapsmeldingen vil behandles i Stortinget til høsten.
Nye regler for lederlønn
Næringsminister Monica Mæland varslet fredag også at det kommer nye retningslinjer for lederlønninger til høsten.
Aftenposten avslørte i mai at tidligere finansdirektør i Entra, Anne Harris, mottar 19 måneders etterlønn etter at hun sluttet i selskapet.
Næringsministeren varslet allerede da at saken skulle få konsekvenser i form av mer omfattende retningslinjer for lederlønn i statens selskaper.
— Dette er et komplisert felt, og vi trenger tid til utredning. Derfor er vi nødt til å gjøre mer arbeid her, sier Mæland.