Regjeringen vil redusere det statlige eierskapet i Norge. Næringsdepartementet gjennomgår nå alle statseide selskaper for å vurdere hva som bør ut på salg og hva som bør beholdes.
Eiendomsselskapet Entra, entreprenøren Mesta og oppdrettsselskapet Cermaq er blant de statseide selskapene som vil bli solgt de neste årene, tror eksperter.
– Staten er en stor og mektig aktør i norsk næringsliv og eier blant annet en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. Vi vurderer grunnlaget for eierskapet i hvert enkelt selskap, sier næringsminister Monica Mæland
Den nye eierskapsmeldingen kommer til sommeren, men den blå regjeringen har allerede startet arbeidet med å privatisere det statlige eiendomsselskapet Entra. Også de rødgrønne åpnet for Entra-salg, men satte aldri i gang prosessen.
– Hvorfor er det greit å selge Entra før eierskapsmeldingen kommer, men for eksempel ikke en gjødselprodusent som Yara?
– Vi har vurdert det dit hen at det ikke er spesielt gode grunner for staten å eie et eiendomsselskap som driver med kontorutleie i konkurranse med private aktører. I Yara kan det være andre forhold som gjør at det er fornuftig med et statlig eierskap. Det er det vi nå skal se nærmere på, sier Mæland. – Hva slags forhold?
– Hvorvidt selskapet forvalter viktige naturressurser eller om det er sentralt at hovedkontoret ligger i Norge, er forhold som spiller inn. Men dette er vurderinger som vil variere fra selskap til selskap.
Børsverdier for over 500 mrd.
Den norske staten har et betydelig direkte eierskap i en rekke sentrale selskaper. For eksempel er staten en deleier i åtte børsnoterte selskaper. Disse eierandelene har pr. i dag en markedsverdi på rundt 590 milliarder kroner.
I tillegg eier staten mange selskaper som ikke er på børsen. Entra, Mesta, NSB, Flytoget og Statkraft er noen eksempler.
Aftenposten har snakket med en rekke eksperter om fremtidens statlige eierskap. Alle utelukker at Regjeringen vil selge seg ut av de tre nøkkelselskapene Statoil, Telenor og DNB. Det som derimot kan bli aktuelt, er å redusere statens eierandel ned mot 34 prosent i Telenor og Statoil.
På denne måten kan det private eierskapet økes, samtidig som staten sikrer seg såkalt negativ kontroll i selskapene. Den kan dermed hindre at hovedkontoret flyttes ut landet og at selskapet deles opp eller slås sammen med andre selskaper (se fakta).
– I denne modellen får man kapitalmarkedets disiplin og sikrer effektiv drift. Dersom staten har mer kontroll, risikerer du at selskapet brukes politisk på en måte som ødelegger verdiene, sier Torger Reve, professor ved Handelshøyskolen BI.
Han mener Regjeringen vil beholde en slik modell for selskaper som er sentrale for norsk økonomi.– Telenor og Statoil forvalter store nasjonale ressurser. DNB er heller ikke på salgslisten fordi det er en systemkritisk bank for det norske finanssystemet.
Salg av Flytoget?
Reve og de andre ekspertene utelukker også at staten vil selge seg ut av ammunisjonsprodusenten Nammo og våpenprodusenten Kongsberg Gruppen. Begrunnelsen for å beholde Hydro og Yara, er derimot ikke like sterk, mener Reve.
– Det er vanskeligere å argumentere for at det er strategisk viktig for Norge å drive med aluminium og gjødsel. Samtidig sitter det nok langt inne å selge disse tradisjonelle industriselskapene – særlig Hydro. Men dette er selskaper som kan bli solgt på lengre sikt, sier Reve.
Cermaq, SAS, Mesta og Entra er derimot sannsynlige salgsobjekter. Regjeringen har allerede fullmakt fra Stortinget til å selge aksjer i disse selskapene.
– Det mangler sterke politiske argumenter for at staten skal eie disse selskapene, og de kan utvikle seg bedre utenfor den statlige sfære. På toppen av dette ønsker den nåværende regjeringen seg prinsipielt sett et lavere statlig engasjement. Summen av disse tingene gjør at det er naturlig at de vil bli solgt, sier Eivind Reiten, næringslivsleder og tidligere statsråd.
Flere peker også på at Bring, den kommersielle delen av Posten, kan bli skilt ut i eget selskap. Også det helstatlige Flytoget nevnes av noen som et sannsynlig salgsobjekt.
Krevende å selge mye
Selv om Regjeringen skulle gå inn for et betydelig nedsalg, vil det ta tid, påpeker Reve.
– Faren ved en storstilt privatisering er at det ikke finnes mange nok kjøpere og at staten må selge billig. Da risikerer vi at noen enkeltpersoner som er på riktig sted til riktig tid, blir steinrike på fellesskapets bekostning. Dette så vi for eksempel under den massive privatiseringen ved Sovjetunionens fall.
Næringsministeren sier hun er bevisst på denne problemstillingen.
– Det er begrenset med kapital i det norske markedet, og vi skal ikke lempe ut aksjer på billigsalg. Tidspunktet må være riktig. Vi kommer for eksempel ikke til å selge Entra før vi er sikre på at vi har funnet det beste økonomiske alternativet, sier Mæland.
Mener Statkraft bør privatiseres
– Statkraft er et eksempel på at det er ugunstig når staten er eneeier, sier Villeman Vinje, samfunnsøkonom i tenketanken Civita.
Å avgjøre fremtiden til energiselskapet Statkraft kan bli en av næringsministerens største hodepiner. Selskapet, som i dag eies 100 prosent av den norske stat, sitter på store vannkraftressurser i Norge som det kan være vanskelig å få tilstrekkelig betalt for ved en delprivatisering. Samtidig er det usikkert om selskapet driver så effektivt som det bør når det ikke får kapitalmarkedenes disiplin.
– Det aller viktigste er at kommersielt orienterte heleide statsselskaper, får private inn som deleiere. Statkraft behandles langt dårligere enn Statoil. Jeg har vært med i budsjettforhandlinger der utbytteprosenten i Statkraft – som allerede var satt for høy – ble brukt som en salderingspost for å dekke budsjettavtalen, sier Villeman Vinje i Civita.
Vinje, som også er tidligere finanspolitisk rådgiver i Høyre, mener selskapet bør børsnoteres og at staten må selge seg ned til under 67 prosent.– Da selskapet ønsket å redusere utbyttet for å øke sine investeringer, måtte de vente i over 20 måneder på å få svar fra den rødgrønne regjeringen. Eierskapet blir mindre profesjonelt når staten er eneeier, uansett fargen på regjeringen som styrer, sier Vinje.
– Irreversible grep
Torger Reve er enig.
– Det bør ikke være noen forskjell på om selskapet sitter på ressurser på land eller i vann. Her er en Statoil-modell mer hensiktsmessig, sier Reve.
Aps næringspolitiske talsperson, Else-May Botten, er uenig. Hun vil beholde Statkraft på statlige hender.
– Regjeringen vil kunne sette kontrollen med og forvaltningen av vannkraftressursene i fare ved å åpne for privatisering og ikke minst utenlandske oppkjøp i vårt viktigste kraftselskap. Dette er irreversible grep, sier Botten.
Hun mener staten har vært en profesjonell eier i Statkraft.
– I likhet med flere andre selskaper har Statkraft hatt en god utvikling med statlig eierskap, så jeg er ikke enig i premisset om at det ville vært bedre med private inn på eiersiden.