— Folk har holmefest. De fester og knuser glassflasker uten å skjønne konsekvensene av at glasskåret blir liggende igjen, sier Dag Oddmund Rosseland i Skjærgårdstjenesten.

Sommeren er en populær tid å gå på stranden, men norske strender fylles med sigaretter, plastflasker og engangsgriller. Mesteparten av søppelet havner i havet, og ikke alle er like glade for at søppelet flyter.

— Så langt har vi hentet i hvert fall tre lastebilass med søppel. Det er veldig mye å rydde, sier Rosseland.

Dumper kjøleskap

Rosseland i Skjærgårdstjenesten i Kristiansand kommune forteller de hver sommer henter inn flere store lass med søppel. Det som går igjen er plastavfall og isoporbiter, men han sier de finner de merkeligste ting.

— Fryseboks og kjøleskap. Det er gjenstander som folk rett og slett har dumpet i sjøen for å bli kvitt. Nylig var vi ute og ryddet, og da fikk vi med oss et kjøleskap i tillegg til seks søppelsekker, sier han.

Les hva folk mener om marin forsøpling i spalten til høyre (fungerer ikke for mobil).

Hvor lenge tror du en colaboks overlever i havet? Grafikken viser hvor lang tid det tar før ulik type avfall brytes ned. Foto: Odd Øystein Johansen

Det anslås at det årlig dumpes 6,4 millioner tonn med søppel i havet. 70 prosent av avfallet synker, 15 prosent flyter av sted, mens resten blir liggende i strandsonen.Avfall som synker kan ta fra uker til flere hundre år før det brytes ned, avhengig av type søppel. Mens en avis trenger seks uker for å forsvinne, bruker en brusboks laget av aluminium cirka 200 år. Det samme gjelder en plastbleie.

— Jeg tror de færreste er klar over hvor lang tid det tar. Mye av søppelet flyter bare rundt. Det ser ikke bra ut, og det er heller ikke bra for naturen, sier Rosseland.

- Ren latskap

Ifølge UNEP, FNs miljøprogram, forventes det at den totale mengden med søppel i havet vil øke til 230 millioner tonn i 2020. — Det er god folkeskikk ikke å kaste ting i havet eller i naturen generelt. At folk kaster ting i naturen er helt håpløst, sier kristiansanderen Malin Jacob, fungerende leder for «Hold Norge rent», en kampanje som har fokus på å holde naturområder fri for søppel.

70 prosent synker til bunns, 15 prosent flyter av sted og resten blir skylt opp på land. Foto: FVN Grafikk

Heller ikke Jacob tror folk vet konsekvensene av å kaste ting i havet. Hun forklarer at marin forsøpling kan få store konsekvenser for livet i og rundt sjøen.— Marin forsøpling er et økende problem som går utover flere parter. Fisk kan spise giftige stoffer som igjen kan havne på matfatet vårt. Fugler som får plast i magen klarer ikke å ta til seg næring og kan dermed dø, sier hun.

Jacob tror en del av søppelet som havner i sjøen skyldes latskap, særlig om sommeren.

— Om sommeren finner man en del engangsbestikk, kopper og isskjeer. Det tror jeg er ren latskap. Når folk er ferdige med isen lar nok mange skjea stå igjen på brygga istedenfor å kaste den i dunken. Da er det dømt til å havne i sjøen.

Gevinst for miljøet

Jacob sier at verstingen er plast som tar flere år før det brytes ned. Hun tror på sin side at mesteparten av søppelet ikke er selvforskyldt.

— Fiskere kan være uheldige ved at de mister deler av garnet i sjøen, sier hun.

Rosseland i Skjærgårdstjenesten forklarer at det meste av søppelet som plukkes i kristiansandsområdet ikke kommer fra strandbesøkende.

— Størsteparten av avfallet kommer fra større skipstrafikk eller bygningsarbeid. Båtfolk er generelt flinke til å ta søpla inn til land, sier Rosseland.

Han oppfordrer alle til å ta i et tak med å holde skjærgården ren.

— Ta med deg søppelet. Ikke la det bli liggende igjen. Det fører til en større miljøgevinst for oss alle, sier Rosseland.