Kristiansand tar imot rundt 200 flyktninger i året. På grunn av den såkalte Syria-avtalen, har Imdi (Inkluderings og mangfoldsdirektoratet) bedt Kristiansand om å ta imot enda 230. Økningen i bosetting er en av grunnene til økning i sosialhjelp.
— Vi er en bosettingskommune og er blant de som tar imot flest, sett i forhold til innbyggertallet. Vi stiller heller ingen krav til helsetilstand eller utdannelse. Tallene vi nå har fått, viser at integreringen ikke har vært så god som mange har trodd. Nå er det på tide å ta en pause, sier Tor Utsogn (Frp), leder i helse- og sosialstyret i Kristiansand.
Tirsdag fikk de lagt fram en rapport som viser at utgiftene til sosialhjelp økte med 30 millioner fra 2013 til 2014. 42 prosent av de totalt 2539 på sosialhjelp er ikke født i Norge.
Bosetting
Rapporten er laget av Kristiansand kommune og peker på to grunner til veksten i mottakere av sosialhjelp: vanskelig arbeidsmarked og mange bosatte flyktninger.
— Vi ser at det er en sammenheng mellom en stor bosetting av flyktninger og økningen i utgifter. Vi har vært en bosettingskommune, og det slår ut. Mange bruker lenger tid på å få jobb enn de to-tre årene som er satt av i introduksjonsprogrammet, sier Elisabeth Engemyr, leder av Nav i Kristiansand.Hun legger til at de også ser en økning i veksten av mottakere av sosialhjelp blant etnisk norske barnefamilier.
— Det er også norske familier som sliter på grunn av arbeidsmarkedet.
Arbeidsmarked
Det vanskelige arbeidsmarkedet slår også sterkt ut for mange av flyktningene som blir bosatt.
— Hvis det kommer en analfabet uten utdanning, er det soleklart at vedkommende vil ha større problemer med å få jobb enn en med utdannelse. Mange av de som bosettes har ikke formalkompetanse og trenger tid for å få jobb, sier Engemyr.Tor Utsogn sier han ikke er uenig i at det er mange gode grunner for at flyktninger ikke får jobb. Svaret hans er altså innvandringsstopp i Kristiansand.
— I vanskelige, økonomiske tider er det ofte blant ikke-vestlige innvandrere at uroen er sterkest. Noen mener det er et kontroversielt syn, men jeg mener historien taler for det. Selv om det ikke er slik i Norge, frykter jeg det er det som kan skje, og denne rapporten viser tegn vi bør ta alvorlig, sa Utsogn da Fædrelandsvennen snakket med ham før møtet i helse- og sosialstyret.
Bosetter
Vi kan ikke sitte og se på den nøden som er ute i verden uten å gjøre noe.
Men Frp har ikke fått gjennomslag for sitt syn om innvandringsstopp, heller ikke hos partiene de samarbeider med i bystyret.
— Vi er ikke der at vi mener vi skal stenge for bosetting mens vi blir kjempegode på integrering. Vi kan ikke sitte og se på den nøden som er ute i verden uten å gjøre noe, sier Viggo Lütcherath (KrF) som også sitter i helse- og sosialstyret.
Han mener det er feil å kun være opptatt av flyktningene når man leser tallene.
— Vi har vært opptatt av å få beskrevet situasjonen og få vist hvor problemet ligger. Analysen viser at det ikke kun er blant innvandrerne problemene ligger.
Blir bedt om å ta imot flere
Imdi ber Kristiansand ta imot flere flyktninger. Kommunen har sagt ja til å bosette 180 i 2016, men blir bedt om å ta imot 230. De blir også bedt om å ta imot 230 i 2017 før det går litt ned.
— Vi forventer en økning på grunn krigen i Syria, men også på grunn av situasjonen generelt. Derfor blir stort sett alle kommuner bedt om å ta imot flere, sier Grethe Haugøy, assisterende direktør i Imdi region sør.
Hun sier at det er viktig at de store kommunene sier ja til bosetting.Rådmann Tor Sommerseth sier de ennå ikke har bestemt seg for hva de anbefaler politikerne å gjøre.
— Vi har hatt en situasjon med høyt mottak over mange år. Det har presset ressursene og administrasjonen, spesielt innen mottak, undervisning og helse. Skal vi legge oss på et høyere nivå, håper vi staten har forståelse for at det trengs flere ressurser.
Han sier at på mottaksskolen på Kongsgård er kapasiteten nå helt sprengt.
Kristiansand har store problemer med integreringen
Dramatiske tall for integreringen i Kristiansand