— Jeg hadde bred erfaring med krantesting og lang ansiennitet, så jeg hadde nok ikke måttet gå først fra avdelingen, for å si det sånn. Men det ble stadig mer data og mindre skruing, og jeg begynte å bli lat og tjukk. Da jeg i tillegg så hvor det bar hen med selskapet, tenkte jeg at jeg ikke ville være sistemann ut, for da kom alle ledige jobber til å være tatt. Det endte det med at jeg sa opp, sier Trond Ivar Trondsen (34).

Nå er han forhenværende NOV-ansatt og driver for seg selv i en veldig forskjellig bransje: skauhogst og bearbeiding av trærne han feller. Kiloene har rent av, ryggproblemene er historie og trivselen på topp.

Denne hunveden får Trond Ivar Trondsen levert gratis fra et sagbruk i Fyresdal. Den ender som flis. Foto: Heida Gudmundsdottir

Alt fjernesSolborg Rubb & Stubb heter firmaet. Solborg er stedet i Høvåg hvor Trondsen og familien bor, og hvor han driver virksomheten fra. «Rubb og Stubb» indikerer et viktig element i forretningsplanen:

— Jeg bruker absolutt alt av trevirke. Når jeg er ferdig med en hogst, ligger ingenting igjen. Jeg fjerner rubb og stubb, tilbake står et pent, åpent felt. Om ønskelig planter jeg nytt også.

De åtte årene i NOV var stort sett delt mellom reising og fritid. Skjønt fritid ...

— Sommeren 2014 begynte jeg så smått med det som er blitt Rubb og Stubb i ledige stunder, og med helt enkelt utstyr. Kort fortalt går det ut på at jeg blir enig med skogeier om å hogge de trærne han vil ha vekk. Så feller jeg dem med motorsag og fjerner dem med utstyr som er skånsomt mot omgivelser og skogbunn. Virke som egner seg til tømmer, leverer jeg til et sagbruk. Resten kverner jeg opp, enten til fin strøflis som brukes i staller og fjøs, eller til grovere flis til eksempelvis paddocker, hager og skråninger, forteller «storbonden», som han titulerer seg selv.

— Hva får skogeieren for trærne sine?

— Ingen betaling, men et velstelt og uskadet område.

Trond Ivar Trondsen fikk nok av stillesittende krantesting hos NOV. Nå kaller han seg storbonde og driver kortreist innen skauhogst, tømmer og strøflis. Foto: Heida Gudmundsdottir

Tett på tre mill.Snart er det investert tre millioner kroner i den opprinnelige hobbyen. Men Trondsen understreker fleksibiliteten:

— Jeg har ikke en spesialisert hogstmaskin, men traktorer, fliskuttere og mye annet som kan brukes til en lang serie praktiske formål. Jeg kan ta alt fra enkelttrær i hager til store felt. Og i tillegg til det jeg feller selv, får jeg levert gratis hunved fra et sagbruk i Fyresdal. Etter at Huntonit i Vennesla sluttet å ta i mot hun, er det vanskelig å bli kvitt. Ellers sysler jeg med planer om å produsere fyringsbriketter, og jeg har et gryende samarbeid med Norsk Energigjenvinning på Mjåvann. De driver jo primært med biobrensel, lyder det fra Trond Ivar Trondsen.

— Kan du leve av dette?

— Det mener jeg. Utfordringen er å utnytte mer av kapasiteten som ligger i utstyret jeg har investert i. Foreløpig er jeg eneste ansatte i firmaet, men jeg har tre andre som jeg leier inn ved behov, pluss et kontaktnett utover det. Og så har jeg suverene, rimelige, miljøvennlige og kortreiste produkter! erklærer storbonden.

Ka Way Lay tok mastergrad i økonomi mens hun jobbet i NOV. Nå leter hun etter arbeid i Oslo. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— NOV-folket er oppegående, ser mulighetene og griper dem- Jeg hadde tatt en bachelorgrad i økonomi, men var i grunnen ikke sikker på om det var det rette for meg. Så fikk jeg jobb i NOV i 2010 - først i regnskapsavdelingen, så som controller - og da skjønte jeg at jeg hadde valgt riktig. Så mens jeg jobbet, tok jeg mastergraden. Det krevde sitt, men det gikk, sier Ka Way Lay (30).

Fem år varte lykken. Så ble også lillesandsjenta rammet av ordretørken. Nå søker hun regnskaps- og økonomistyringsjobber i Oslo, hvor hun og kjæresten vil etablere seg.

— Det ordner seg nok. Og tiden hos NOV ser jeg tilbake på med glede. Den var lærerik, både faglig og sosialt. NOV-folket er oppegående, ser mulighetene og griper dem. I Norge lar det seg gjøre, konstaterer hun som er oppvokst i en kinesisk innvandrerfamilie.

— Snakker du kinesisk?

— Kantonesisk. Da jeg var i Hong Kong i 2009, ble jeg tatt for å være innfødt, smiler Ka Way. (Det gjør hun for øvrig hele tiden.)

— Hva gjør du for å skaffe deg ny jobb?

— Å, hver dag tråler jeg Finn.no, Nav.no, Jobbsafari.no og Indeed.com. Jeg lærte på kurs hos Nav at da får jeg med meg stort sett alt som finnes av stillingsannonser. Og så er det jo å skrive søknader, da. Så langt har jeg vært på et par intervjuer. Det har vært lærerikt, selv om det ikke har ført meg helt i mål ennå. Når det gjelder språk, fører jeg opp både norsk og kantonesisk som morsmål i CV-en.

— Har du annen jobberfaring enn fra NOV?

— Som utdannet økonom er det den eneste relevante jobben så langt, men jeg har jobbet mye som servitør ved forskjellige spisesteder, blant annet et halvt år i en kinesisk restaurant i Bergen. Nå gleder jeg meg til å flytte til Oslo; utover månedene i Bergen, har jeg bare bodd i Lillesand og Kristiansand.

Jørn Rune Mikalsen har en plan A og en plan B. Å sette seg i godstolen og vente på jobbtilbudene er uaktuelt for elektromannen. Sikringsskapet i bakgrunnen befinner seg i hans eget hus, og han har selv montert det. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Har plan A og plan B— NOV var en fantastisk arbeidsplass, og jeg hadde fullt opp å gjøre til siste dag. Men nå er det altså slutt for min del, og jeg må se fremover, sier Jørn Rune Mikalsen (42).

31. desember gikk han ut av døra på Dvergsnes for siste gang. Han var blitt sagt opp. Oppgavene som prosjektleder for utstyrsleveransen til en hel rigg ble overtatt av andre. Reisene til Korea ble et hyggelig og lærerikt minne.

— Som bidrar til utvidet perspektiv, til å se ting i sammenheng, fastslår Mikalsen.

Faglig sett har han gått gradene. Opprinnelig er han elektriker. Siden har han bygd på med utdanning som elektroinstallatør, deretter med fagskole, og så full elektroingeniørutdanning fra Grimstad. Den opprinnelige altaværingen har jobbet for Origo Solutions, Elkem, YIT og sist NOV. Hos NOV tok han også prosjektstyringskurs på mastergradsnivå.

— Elektrobransjen har alltid vært et kall for meg, forteller han.

Å sette seg i godstolen er uaktuelt.

— Tidligere har jeg drevet enkeltpersonforetak på hobbybasis. Nå har jeg søkt Nav om bistand til å komme i gang igjen. Jeg kan tilby tjenester innen alt fra elektroinstallasjon til prosjektering og prosjektledelse. Jeg er fleksibel, driver med minimale kostnader og kan gjerne samarbeide med andre, understreker Mikalsen.

Fædrelandsvennen har intervjuet ham før, i forbindelse med solceller og små vindturbiner. Slikt inngår nemlig også i elektromannens interessesfære.

— Betyr det at du ikke ser deg om etter en fast jobb?

— Jo, for all del. Og jeg er villig til å dag- eller ukependle. Men jeg observerer jo at det er få jobber og mange om beinet, så parallelt med jobbsøkingen, forbereder jeg meg på å starte for meg selv. Det gjelder å jobbe på flere fronter!

- Vant til å jobbe i prosjekt

— Mange som har mistet jobber i leverandørindustrien, er vant til å jobbe i prosjekt. Og de har en start og en slutt, konstaterer avdelingsdirektør Per Lund hos Nav i Kristiansand.

At ledigheten i regionen har økt mindre enn Nav så for seg da nedbemanningsbølgen tok til for alvor, mener Lund delvis henger sammen med prosjekttankegangen.

— Noen begynner å pendle til jobber andre steder, noen flytter for godt, andre begynner for seg selv. Nav arrangerte nettopp en «mulighetskonferanse» i Kristiansand, og der merket vi tydelig en offensiv holdning - en vilje til å begynne med noe nytt, forteller Lund.

Han legger til at det finnes flere aktører som hjelper folk som vil starte ny virksomhet, for eksempel det veletablerte EVA-Senteret.