Fotball er vakkert, og EM er en fest. Vi kommer likevel ikke utenom diskusjonen hvorvidt UEFA var en festbrems da de bestemte seg for konseptet med 24 lag og avansement for 16 av dem.

Vi har nå spilt fotball i to uker for å sende hjem åtte lag. Begrunnelsen var grei nok. Dette skulle være festen fra ungdomsskolen, der nesten alle var invitert, de fleste skulle slippe det fornedrende å stå utenfor og se på dem som festet, og de færreste skulle være "veggpryd" under dansen. At det også handler mest om økonomi blir det tiet om.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Tanken er grei nok. Den har gitt oss nye yndlinger og nye outsidere som har gjort det umulige mulig. Hvem kan med hånden på hjertet si at de trodde på avansement for Island, Nord-Irland og Ungarn samtidig? Og hvem kan med samme hånd på hjertet si at de ikke er blitt litt sjarmert av dem? Men: Det har samtidig gitt oss det laveste scoringssnittet i gruppespill under et mesterskap siden 1992. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.

0–0 hadde vært godt nok

Litt enkelt sagt: Vi må lage et system der det å spille 0–0 i alle tre kampene ikke skal holde til avansement. Det hadde holdt nå. Skal vi beholde 24 lag, og det kommer til å skje, så send videre gruppevinnerne og de to beste toerne til kvartfinaler.

Formatet er ikke alene skyld i relativt få scoringer. Fotball er skapt sånn at det er lettere å forsvare seg enn å angripe. Vi ser et spill der lagene blir stadig bedre trent, stadig klokere organisert defensivt og stadig bedre forberedt på motstandere. Summen av det gjør at et bedre lag ikke klarer å bryte dem ned før de blir slitne mot slutten – hvis de klarer det da.

Stemmer ikke med manus

En viktig del av historien handler også om at samtlige av de antatt sterkeste lagene ikke har vært uten svakheter. Frankrike har trøblet lenge i kampene, Tyskland, Spania, Italia, England og Belgia avga alle poeng. Der "dvergene har brølt" har de fleste gigantene tidvis vaklet. Men: De har gjort jobben, de har kommet seg videre. Så langt alt vel. Likevel er det mye som ikke stemmer med "manus".

Et oppsett for sluttspillet er ment å skulle plassere de antatt sterkeste på en sånn måte at det øker sjansen for at vi står igjen med de største favorittene og høyest rangerte lagene til slutt. Nå får vi i stedet to ting:

Kamper som på forhånd kunne vært en naturlig finale allerede fra første kamp i sluttspillet.

Tidenes sjanse for flere av underdogene til å gå hele veien.

To ting gjorde at det ble sånn:

Spania sovnet totalt i sin egen selvtilfredshet mot Kroatia, tapte og havnet på "feil side " av tablået videre.

England byttet seg trolig vekk fra seieren i gruppen med å skifte ut halve laget. De klarte ikke klarte å score mot Slovakia, noe som ga Wales seieren i puljen.

Forsvinner før finalen

Det betyr at fem av de seks som både Aftenposten og flere andre nevnte som mulige vinnere før turneringen er plassert slik at fire av dem forsvinner før finale, Italia eller Spania allerede på mandag. Vinneren av den kampen møter trolig Tyskland i kvartfinalen. Gjør England og Frankrike jobben mot henholdsvis Island og Irland, møtes de i en annen kvartfinale. Brutalt? Kanskje. Mest av alt er det likevel forfriskende åpent for minst tre av dem som ble nevnt som outsidere før alt startet.

Portugal har fått dårlig betalt med sine tre poeng på tre kamper. Likevel har de på mange måter imponert og vært klart best i samtlige. Trekket med å legge om fra sitt vanlige 4-3-3 til et spisspar med Nani og Cristiano Ronaldo begynner å betale seg. Det er så enkelt som at sistnevnte på en god dag kan avgjøre alle kamper. De må imidlertid knekke en hard nøtt allerede lørdag kveld.

Kroatias prestasjon mot Spania blir ikke mindre av at de før kampen hadde byttet fem spillere. Alle kjente til Luka Modric og Ivan Rakitic på forhånd. Nå har langt flere blitt klar over hvilken bredde dette fantastiske "ball-landet" har. Ikke minst har Ivan Perisic vært strålende.

Polsk blomstring

Når vi nevnte Polen som en mulig outsider var det med en enkel begrunnelse. De har spisser som scorer mål jevnlig og var mestscorende av alle i kvaliken. Den aller største stjernen, Robert Lewandowski, har så langt hatt stang ut. Men rundt han har Arkadiusz Milik blomstret, og i Kamil Glik har polakkene en av de beste forsvarerne så langt i turneringen.

Wales ble ikke nevnt av noen, hverken som favoritt eller outsider. De er trolig på tide at vi gjør det nå. Det er riktignok et lag med kun en virkelig stjerne i Gareth Bale, noen få som hever seg over massene, og mange slitere. Det kan likevel være en perfekt oppskrift for suksess så lenge alle aksepterer det hierarkiet. Trolig slår de Nord-Irland lørdag. Det gir et møte med den eneste av forhåndsfavorittene som befinner seg på "riktig" side.

Belgia virket alt annet enn solide mot Italia, men har reist seg. De har sett ut som EMs beste kontringslag. Skal de utnytte den eventyrlige sjansen de nå har til å komme helt til finale, må de utvikle andre sider av spillet, og ikke minst som favoritter i de neste kampene stå imot kontringer selv.

Har funnet balansen

Hva med de på forhånd aller største favorittene?

Tyskland har gjort som Tyskland nesten alltid gjør, spilt seg litt sterkere for hver kamp og tatt seg enkelt videre. Mot Nord-Irland i siste kampen fant trolig også Joachim Löw ut den perfekte balansen i laget. Inn med Mario Gomez som en ren spiss, flytt Thomas Müller inn bak han, og flytt Mesut Özil og Mario Götze ut bredere i banen.

Frankrike har byttet og eksperimentert med både ulike spillere og et par forskjellige systemer. Trolig bekymrer det trener Didier Deschamps mer enn han vil innrømme at Antoine Griezmann og Paul Pogba har prestert så ujevnt. Han er neppe sikker på hvordan, og med hvem han bør spille mot Irland søndag.

Vicente del Bosque er trolig sikker på akkurat det. Han har mønstret same lag i alle kamper og selvsagt spilt på samme måte. Hvor lurt det har vært er en annen diskusjon. Kanskje var det litt slitasje som ga "sammenbruddet" mot Kroatia og en langt tyngre vei videre?

Slik går det videre

England får en nesten like tung vei, men kommer til sluttspillet med flere uthvilte spillere. Kampen mot Island blir et eventyr, også for de mange nordmenn som har et nært forhold til begge lag.

Et forsøk på å tippe videre gir følgende "fasit":

Kvartfinaler: Polen — Kroatia, Wales - Belgia, Spania - Tyskland, England - Frankrike.

Semifinaler: Kroatia - Belgia, Spania - Frankrike.

Finale: Belgia - Frankrike.

Garanti: Slik blir det ikke. Til det er det for jevnt og herlig uforutsigbart.

Det beste med det hele? At vi fortsatt har over to uker fotballfest å glede oss til, og at vi garantert ikke har sett siste overraskelse.

Hør Aftenpodden Sport hvor EM slaktes, kvinnehets diskuteres og norske lags sjanser i Europa vurderes: