Det er ikke noen problemer at et par hundre prester reserverer seg. Det er nok prester til å vie likekjønnede i den kirken de måtte ønske å bli viet. Historisk er også dette kirkemøtet, fordi det er det siste som statskirke. Til neste år er skille mellom stat og kirke er realitet. Fra 1. januar neste år er nemlig Dnk et eget rettssubjekt. Og en ny kirkeordning må på plass. Kirkemedlemmene vil ikke oppleve de store endringer i første omgang. Det vil fortsatt være gudstjenester og kirkelige handlinger og ulike aktiviteter lokalt.

Livsynsskatt over skatteseddelen

Men Dnk vil fort merke at forestillingen en landsdekkende folkekirke er truet. For færre kommer til å benytte seg av kirkens tilbud i årene som kommer selv om 3,8 millioner fortsatt er medlemmer, ca 74 % av befolkningen. Allerede i høst når statsbudsjettet blir lagt frem, vil vi høre at overføringene til Dnk ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens drift. Det vil bli henvist til paragraf 16 i Grunnloven der det fremgår at Staten skal støtte folkekirken økonomisk. En livsynsskatt over skatteseddelen kommer sikkert til å bli diskutert. For det vil være naturlig at de som benytter seg av kirken og andre tros— og livssynssamfunns tjenester betaler for det de får.

Medlemstallet i Dnk vil synke i årene fremover. Men en kirke som har evnen til å tilpasse seg samfunnet er ikke et synkende kirkeskip

Medlemstallet i Dnk vil synke i årene fremover. Men en kirke som har evnen til å tilpasse seg samfunnet er ikke et synkende kirkeskip. Den må åpne opp for et større mangfold og ha mot til å tenke nytt og annerledes ved å ta folks bekymringer, søken, tvil og tro på alvor. Og den må i større grad åpne opp for religionsdialog i det flerkulturelle samfunnet. Men hva innebærer det egentlig å møte fremtiden som en åpen og inkluderende folkekirke?

Det er det ikke lett å svare på. Den må selvsagt ha evnen til å tilpasse seg samfunnet. Også det gamle budskap må være preget av tiden vi lever i. Den som går gjennom gamle bispeprotokoller finner ut hva biskopene har ment gjennom tidene. Det er interessant lesning som viser at biskopene i dag ikke mener det samme som de gjorde for en del år tilbake. Og godt er det! For tidene forandrer seg. Det er som med biskopene som for oss andre, vi forandrer mening i løpet av livet. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi ikke fulgt med i utviklingen.

Mennesker er underveis

Folkekirken må som Nrk møte mennesker på flere kanaler. I en tid hvor mennesker er underveis og søker identitet og tro, er det viktig at kirken kan hjelpe mennesker til å finne svar på de spørsmål de stiller. En viktig kanal for kirken er ritualene. De er slitesterke. Og kirken kan med hell utarbeide nye liturgier for spesielle anledninger.

Les også :

Les også :

For det er viktig med markeringer ved livets overganger, ikke bare i glede og lykke, men også i sorg og savn. I denne sammenheng spiller ritualene en stor rolle. De fleste barn bæres fremdeles frem til dåpen, flertallet velger kirkelig vigsel og det er for de fleste nærmest utenkelig å ikke ha kirkelig begravelse.

Ritualene, fastsatte ordninger for liturgier som gudstjenester, konfirmasjon, bryllup og begravelser er primært til for menneskenes — brukernes skyld. Derfor er det ikke merkelig at mange av oss sliter med flere av liturgiene. Mange av dem er vel virkelighetsfjerne og taler ikke til det moderne mennesket i dag. Derfor bør en åpne opp for ”brukermedvirkning” også i denne sammenheng.

Gode arbeidsvilkår

Men det viktigste er at den lokale menigheten får gode arbeidsvilkår. Menighetsarbeid i lokalmiljøet er selve bærebjelken. Det må tenkes nytt og utradisjonelt om rådenes arbeid, hva det vil si å være kirke lokalt. Menighetsrådene må stå fritt i sitt arbeid. Og de bør ha ulik profil. For det er viktig å lytte til medlemmene lokalt. Alle menigheter behøver ikke å gjøre alt på samme måte. Men de må ha tapt sitt hjerte til evangeliet. Har de det, vil menighetslivet være preget av mangfold og engasjere ikke bare enkelte medlemmer, men nesten hele lokalmiljøet.

Les også :

Men pga dårlig økonomi vil menigheter bli slått sammen de kommende årene. Det kirkelige byråkratiet ser ut til å vokse og bruke midler som skulle vært benyttet lokalt. Kirker i Agder kan bli stengt pga økonomien.

Kirkeskipet vil nok holde seg flytende selv med ny kaptein. Men det er ikke lett å seile i ukjent farvann.

Tiden er overmoden for å åpne opp for en større mangfoldighet og ha mot til å tenke annerledes så folkekirken skal være en åpen kirke som kommer nordmenn i møte og tar deres bekymringer, søken, tvil og tro på alvor.

Kirkeskipet vil nok holde seg flytende selv med ny kaptein. Men det er ikke lett å seile i ukjent farvann. For kanskje folk i enda større grad vil klare seg bra uten folkekirken. Men folkekirken vil på sikt ikke overleve uten folk! Men jeg tviler på at den i fremtiden kun blir en sekt for spesielt interesserte, i hvert fall ikke på Sørlandet.