I dag koster Den norske kirke vel 4 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, skriver Aftenposten.
I tillegg kommer livssynssamfunn som får 230 millioner av staten pluss kommunale tilskudd. Det er urimelig og ulogisk, mener et mindretall i Livssynsutvalget, som mener at stat eller kommune ikke skal finansiere noen religiøs virksomhet.
— Vi mener at staten skal skille aktivt mellom religion og politikk. Den enkeltes tro og livssyn er i hovedsak et personlig anliggende, og staten skal verken diskriminere eller favorisere livssyn gjennom lover og ordninger, sier tidligere Ap-statsråd og utvalgsmedlem Tove Strand.
Biskop emeritus Olav Skjevesland er enig.
— Statens aktive religionspolitikk er en sympatisk tanke, men også en sterk styringsmulighet. Det er mulig det prinsipielt ryddigste var at kirkemedlemmene betalte kirkeskatt, og at medlemmene i trossamfunnene betalte til sine egne trossamfunn. Vi ville få en mye større bevisstgjøring, sier tidligere Agder-biskop Olav Skjevesland til Aftenposten. (©NTB)