Alt fra ny sagwaypolitikk via boksing, salg av statlig eiendom, inkonsekvent og høyst beklagelig asylpolitikk, forslag om lov mot tigging som det er en befrielse for Norge at vi ikke fikk, til den siste, kjempeblå blemma, søndagsåpne butikker. Vi har ikke lenger sammen hviledag»; slo kulturminister Widvey fast da hun lanserte forslaget om søndagsåpne butikker. Derfor kan butikkene ha åpent alle dager. Nå vil hun at hver enkelt skal velge sin egen fridag. «Så herlig,» sa en lærer, «Onsdagen er en møkkadag på min timeplan. Da tar jeg min fridag, og så skoler jeg på søndag, og prøver ut den elevfrie skolen samtidig.»

Hva blir følgene?

Dagens regjering fremmer sin egen ideologiske politikk, uten at den er forankret i krav eller forventninger fra folket. Det følger heller ikke med noen konsekvensanalyse av denne uønskede frihet. Hva blir følgene

for alle småbutikkene i nærmiljøene dersom de store kjedene holder åpent søndagene? Hva betyr søndagsåpne butikker for arbeidstakerne? Hva gjør det med matvareprisene? Hva blir konsekvensene for flertallet av folket som ønsker å bevare den felles rytme som ligger i det å ha en felles fridag? Og hvilke konsekvenser får det for skoler og barnehager når de ansatte og foreldrene skal velge sin egen fridag? Har kulturministeren i det hele tatt tenkt på en eneste konsekvens av dette uønskede forslaget?

Få vil ha mer søndagsjobbing

Ikke bare de som begrunner ønsket om søndager fri for handel ut fra tro og livssyn, vil beholde denne felles fridagen. Undersøkelser viser at det store flertall i folket ønsker å beholde dagens tradisjonelle ordning, og få vil ha mer søndagsjobbing.

Dersom kulturministeren er så uten kontakt med velgerne at hun ikke sanser dette, da lover det dårlig for den blå regjering. Ikke at det gjør noe, men hvorfor et det så maktpåliggende å sette endringer ut i livet som ikke stemmer med det Norge er glad i og vil beholde?