— Det er lange nok åpningstider fra før, og jeg tror folk trenger litt egen tid, sier butikkleder Tor-Erik Sundsby i klesbutikken Brandstad i Akersgata i Oslo fredag.

Han har ikke mye til overs for planene fra Regjeringen om å åpne for søndagshandel gjennom hele året.

Sundsby tror det blir vanskelig for dem som vil prøve å holde igjen hvis døren først åpnes.

— Det er nok noen som vil forsøke å holde igjen, men til slutt vil man måtte følge strømmen, frykter Sundsby.

- Ikke frivillig

Sverre Klouman driver og eier skobutikkene Lille Vinkel sko og er heller ikke positiv.

Han har gjennomført undersøkelser blant egne ansatte og blant kundene.

— Når hverken jeg som eier, de ansatte eller kundene ønsker det, blir det veldig merkelig å presse dette gjennom, sier Klouman til Aftenposten.

— Det sies dette er en frivillig ordning, men i praksis blir det ikke det. For det første har vi åtte avdelinger, der tre ligger i kjøpesentre. Der er det kontrakten at vi må følge sentrenes åpningstider. For det andre blir det en reell tvang fordi det på sikt blir vanskelig ikke å ha åpent når andre gjør det. Hvis konkurrentene velger å ha åpent og jeg ikke gjør det, så taper jeg omsetning, sier Klouman.

La frem forslag fredag

Reaksjonene kommer etter at Regjeringen fredag ettermiddag la frem sitt forslag om søndagsåpne butikker. Planene som snart sendes på høring ble lagt frem etter et møte med arbeidsgivere og arbeidstagere hos kulturminister Thorhild Widvey (H).

— Regjeringens utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider. Vårt forslag vil også gi mer likebehandling mellom butikker og bidra til forenkling, sier kulturministeren på pressekonferansen.

Fortsatt stengt enkelte dager

Særskilte helligdager, som 1. og 17. mai, første juledag, og første påskedag skal butikkene fortsatt i hovedsak være stengt. For de 12 «helligste» dagene i året, vil de gjeldende reglene bestå.

— De dagene oppfattes som litt annerledes, sier nærings- og handelsminister Monica Mæland (H).

Men hun understreker at ingen butikker vil måtte holde åpent på søndager dersom de ikke ønsker det.

— Det er opp til næringslivet og kundene å benytte seg av dette, sier næringsministeren.

Mæland sier hun tror dette er noe folk ønsker seg.

— Jeg er i Brustadbua nesten hver søndag, og ser at den er full av folk, sier Mæland.

Detaljene i forslaget er ennå ikke offentlige. Statsrådene sier forslaget til lovendringer vil bli sendt på høring i nær fremtid.

Widvey vil ikke anslå når norske butikker kan bli søndagsåpne.

Dragkamp i vente på Stortinget

Det er likevel ikke sannsynlig at forslaget vil overleve behandling i Stortinget i sin nåværende form.

Høyre- og Frp-regjeringen er avhengig av å ha med seg Venstre for å få flertall.

Venstre har sin egen modell der landets kommuner selv skal ta stilling til om de vil tillate søndagsåpne butikker.

— De bør få bestemme selv, uten av staten blander seg inn i om det er rett for den enkelte kommune med søndagsåpne butikker eller ikke, sa Venstre-nestleder Terje Breivik i sommer.

KrF advarer mot Venstres løsning

Etter det Aftenposten kjenner til er regjeringspartiene innstilt på å kompromisse i denne saken og godta Venstres løsning for å få et flertall i Stortinget.

— Regjeringen skal legge frem denne saken etter en lang høringsrunde og et grundig arbeid i Stortinget, sier Widvey.

Spesielt for Frp har det likevel vært viktig at Regjeringen i første omgang legger frem forslag om at de nye åpningstidsreglene skal være like i hele landet.

I Høyre har det vært delte meninger om søndagsåpent. Leder i arbeidskomiteen på Stortinget Arve Kambe er blant motstanderne av full liberalisering av åpningstidene.

«Brustadbua» kan bestå helligdager

Regjeringens samarbeidsparti KrF er sterkt imot søndagsåpne butikker. KrF-leder Knut Arild Hareide advarer også mot en løsning der kommunene selv skal bestemme reglene for søndagsåpent.

— Handlingsfriheten er ikke reell. Hvis du sitter i kommunestyret i Bærum og opplever at nabokommunene Asker, Drammen og Oslo innfører søndagsåpent er det vanskelig å stå imot, påpeker han.

Misnøye fra arbeidstagere og arbeidsgivere

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke og arbeidstagerorganisasjonen Handel og Kontor (HK) er mot søndagsåpent. De var i møte med kulturministeren, næringsministeren og arbeidsministeren før pressekonferansen fredag. De ble ikke beroliget.

— Dette er en trist dag. Vi har i over et år sagt det er fornuftig å gjennomføre konsekvensanalyser, men har hele veien blitt avvist, sier leder i LO-forbundet HK Trine Lise Sundnes til Aftenposten.

Virke og HK har krevd at det settes ned et utvalg der partene i arbeidslivet er med som skal drøfte spørsmålet om åpning av butikkene søndager.

Hun mener Regjeringen kommer med politikk for «de store», og sier utenlandske undersøkelser som har konkludert med at bransjen klarer seg fint ikke er overførbare til Norge.

— Både geografiske forhold, ledighetssituasjonen og maktfordelingen i butikk-Norge er helt annerledes, sier Sundnes.

Mener Regjeringen ikke er opptatt av kunnskap

Også i arbeidsgiverorganisasjonen Virke blir Regjeringen møtt med misnøye.

— Vi er skuffet. Vi har fra dag én sagt at vi vil være konstruktive og ikke-dogmatiske, og ønsker å sette oss ned for å se på hvilke endringer som er bærekraftige og gode på sikt. Det har Regjeringen avvist, sier samfunnspolitisk direktør Harald J. Andersen i Virke til Aftenposten.

Han sier dagens planer også går mye lenger enn det kulturministeren tidligere har gitt inntrykk av.

Virke etterlyser i likhet med Handel og Kontor en konsekvensanalyse som ser på hva søndagsåpne butikker vil kunne føre til.

— Jeg forstår ikke redselen for kunnskap. Det er et paradoks fra en Regjering som har sagt de vil ha et nært og godt forhold til næringslivet, og er tydelige på at regelendringer bør konsekvensutredes, sier Andersen.

Han sier Virke gjerne ville visst mer om følgene for prisene i butikkene, miljøet, distriktene, arbeidstagerne og arbeidskraftbehovet ellers i samfunnet.

— Dette er store endringer som vil få store konsekvenser, sier Andersen.