OSLO/AGDER: — Vi ønsker å etablere andre reaksjonsformer enn i dag for rusmisbrukere som blir tatt for bruk og besittelse, sier Kari Henriksen (Ap), stortingspolitiker for Vest-Agder og medlem av Justiskomiteen.

Hun har, sammen med flere andre Ap-politikere, fremmet et representantforslag til Stortinget som skal behandles i høst.

- Ikke godt nok

Henriksen mener at dagens straffer for rusmisbrukere, som bøter og fengsel, ikke har en god nok effekt.

— I dag beveger rusmisbrukerne seg mellom ulike etater, de er gjengangere i fengsel, på hospits og på ulike institusjoner. På vandringen mellom disse instansene ruser de seg, sier stortingspolitikeren.

Kari Henriksen (Ap), stortingspolitiker for Vest-Agder og medlem av Justiskomiteen. Foto: Steinar Vindsland

— Vi må få slutt på at slitne narkomane får en straffereaksjon som ikke virker - slik situasjonen er i dag. Vi ønsker at helse- og sosialtjenesten i tillegg til domstolene skal kunne idømme andre straffer enn fengsel. Portugal har en slik ording. Der vurderes det hva som er den mest hensiktsmessige reaksjonen for hver enkelt person, med tanke på type kriminalitet, rusmisbruk, den fysiske og psykiske tilstanden og sosiale forhold. Hensikten er å se om systemet kan bidra på en slik måte at kriminaliteten opphører, fortsetter hun.

- Vil ha bedre effekt

I forslaget fra Kari Henriksen og flere andre Ap-politikere bes Stortinget om å vedta en utredning for å vurdere å innføre liknende ordninger i Norge. Forslaget omhandler blant annet også utvidet bruk av fotlenke som straffereaksjon.

— Vi ønsker tettere oppfølging fra alle etater, klarere grenser og sysselsetting. Vi ønsker å innrette statlige virkemidler slik at folk som har begått kriminelle handlinger kommer ut av kriminaliteten, understreker Henriksen.

Ropstad skeptisk

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), stortingsrepresentant for Aust-Agder og medlem av Justiskomiteen, synes det nye forslaget høres lite fornuftig ut.

— Det er allerede innført en slik alternativ reaksjon, narkotikaprogram med domstolskontroll. I tillegg har man samfunnsstraff. Disse alternative reaksjonene brukes i dag i utstrakt grad mot «slitne rusmisbrukere». Derfor er det ikke lenger slik at valget står mellom bøter og fengsel, kommenterer han.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), stortingsrepresentant for Aust-Agder og medlem av Justiskomiteen. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Jeg er skeptisk til å lage en ny spesialdomstol, som skal vurdere hver enkelt rusmisbruker. Dette bør i så fall utredes grundig først. KrF skal se på saken når den kommer til Stortinget, men jeg tror ikke partiet kommer til å støtte den, sier Ropstad.

Avhengig av frivillighet

Vivian Boldvik Arntzen er nestleder ved Agder friomsorgskontor i Kristiansand. Hun forteller at det finnes flere ulike reaksjonsformer for gjengangere som driver med rus. Reaksjonsformer som inkluderer rusbehandling innebærer imidlertid frivillighet.

— I dag har vi blant annet soning etter paragraf 12. Det vil si at en person som har fått en ubetinget dom kan søke kriminalomsorgen om å gjennomføre dommen i en behandlingsinstitusjon. Da kan målet være avrusing, forteller hun.

Vivian Boldvik Arntzen, nestleder ved Agder friomsorgskontor i Kristiansand. Foto: Tormod Flem Vegge

Narkoprogram

Et annet alternativ er «Narkotikaprogram med domstolskontroll», som ble innført i år. Dette programmet må den domfelte selv samtykke til for at det skal bli realisert.

— Programmet skal forebygge ny kriminalitet, styrke praktisk hjelp og gi vedkommende et behandlingstilbud, forklarer Arntzen, som kan opplyse at ingen har gjennomført dette opplegget i Agder ennå.