1. Hvordan startet egentlig Erik Tysses dopingsak?

En kappgangkonkurranse i Sesto San Giovanni i Italia 1. mai 2010 ble skjebnesvanger for Tysse. Han ble tatt for å ha dopet seg med Cera – et dopingmidel som bedrer kondisen – dømt i to instanser og utestengt i to år. Tysse nekter for at han har dopet seg, men måtte sone fra 2010 til like før OL i 2012. 2. Så hva er problemet?

Muligens ingenting. Tysse har en positiv dopingprøve og representanter fra anti-dopinglaboratoriene i Norge, Frankrike, Østerrike og Italia (selve testingen foregikk i Roma) har vurdert saken, og landet på at dopingprøven er positiv.

Støtten Tysse har fått fra tunge kilder har likevel gjort at saken har levd i fem og et halvt år. Han har hatt sitt team av norske sakkyndige. I tillegg har utenlandske antidopingkjendiser involvert seg. Tyske Werner Franke mener Tysse er uskyldig, amerikanske Jim Stray-Gundersen mener det samme og har antydet at noen kan ha tilsatt Cera i Tysses urinprøve. Nobelpris-vinner i kjemi fra 2003, Peter Agre, har også støttet Tysse.

3. Hvordan kan fagfolkene være så uenige?

En dopingprøve gir et resultat som må tolkes. I EPO-analyse i urin, slik som er aktuelt i Tysse-saken, må man vurdere ladningen EPO-molekylene har. Ut fra ladningen kan man skille kroppens naturlige EPO fra kunstig tilsatt EPO. Anti-dopinglaboratoriene i de fire nevnte landene er entydige på at det er Cera som blir vist.

Innvendingen Tysses sakkyndige fremførte i retten var at kvaliteten på testresultatet var så dårlig, og de fem analysene av Tysses urin var så ulike, at resultatet måtte underkjennes. Videre mente Tysses folk at resultatet, i den grad det kunne brukes til noe, uansett ikke viste Cera. Lenge ble det fremført at en jerninjeksjon Tysse hadde tatt, kunne forklare den positive dopingprøven.

Motparten mente derimot at kvaliteten var god nok, og at den tilfredsstiller WADAs (Verdens antidopingorganisasjon) krav til et positivt resultat. Daværende leder for WADA-laboratoriet i Paris, Francoise Lasne, sa under ed at hun aldri har sett et falskt positivt resultat for Cera.

4. Men har ikke Tysse endret forklaring hele tiden?

Jo, det er riktig at han flere ganger har endret hypotese for hvordan det kan ha seg at han har en positiv dopingprøve. Tysses folk forklarer dette med at de har fått et uforklarlig og dårlig analyseresultat å forholde seg til, og at det er en lang og vanskelig prosess å finne ut hva som kan ha gått galt. Kritikere vil hevde at dette svekker Tysses troverdighet.

Tysses sakkyndige er heller ikke lenger enige seg imellom om hva de tror har skjedd. Noen tror fortsatt at det ikke er Cera i prøven. Mens professor Jon Nissen-Meyer sa til BT torsdag at han lenge har trodd at det er sannsynlig at noen har tilsatt Cera til Tysses prøve. Den samme muligheten åpnet Stray-Gundersen for allerede i 2010, men hans synspunkt ble ikke lagt frem i retten ettersom det ikke passet inn med argumentasjonen om at det ikke var Cera i prøven.

5. Hvordan kan man tro at et antidopinglaboratorium kan ha tilsatt doping i en prøve?

Bevisst skjuling av dopingbruk i Russland og korrupsjonen i Det internasjonale friidrettsforbundet gjør dette mer mulig å svelge. I tillegg kommer saken som involverer vinneren fra konkurransen da Tysse ble tatt i 2010, Alex Schwazer, inn i bildet. Schwazer har sagt at han fikk hjelp fra Det italienske friidrettsforbundet til å dope seg og å skjule dopingbruk.

DOPINGTATT: Alex Schwazer tok til tårene da han ble tatt i doping i 2012. Han har innrømmet dopingbruk og har sagt at Det italienske friidrettsforbundet hjalp ham med å skjule dopingbruken sin.

En teori som kan passe med det Stray-Gundersen hevdet i 2010, er at Schwazer hadde en positiv dopingprøve fra stevnet der Tysse ble tatt. Så da det ble kjent at man hadde en positiv dopingprøve – noe som sprer seg raskt i en antidopinglab – kunne man ikke bare kaste Schwazers prøve, slik det kan tenkes at man ellers ville gjort all den tid friidrettsforbundet i Italia bidro til at doping ble skjult. Derfor ble Tysses prøve tilsatt Cera, og Schwazers prøve utvannet. Dette er selvsagt en meget drøy forklaring, men den passer inn med en rekke indisium i saken.

6. Hvilke indisium?

Det er dokumentert at det mangler cirka 20 milliliter urin fra Erik Tysses prøve. Det er akkurat nok til å kjøre en analyse før den offisielle første analysen. Prøven står også åpen lenge nok til at det kan ha skjedd. Denne første, eventuelt urapporterte analysen, kan ha vært analysen der Schwazers prøve var positiv og Tysses prøve ikke var det.

Den spesifikke vekten på Tysses prøve endret seg fra den ble avlagt på konkurransen til den ble testet i Roma-laben. Dette forklarer laben med ulike måleinstrumenter. Tysses sakskyndige peker på at dette kan indikere at man har tilsatt Cera.

Den andre analysen av A-prøven startet før resultatet av den første var klart. Det kan sammenlignes med at man ringer politiet før man har indikasjoner på at tyver har brutt seg inn i huset.

Det er utført fem offisielle analyser av Tysses prøve. Alle gir forskjellig resultat. Det blir mer og mer Cera i forhold til naturlig EPO for hver analyse. Mengden øker. For ordens skyld: Det oppbevares Cera på laboratoriene.

7. Hva skjer nå?

Deler av rapporten om Tysses positive dopingprøve er sladdet. Norges Friidrettsforbund ba denne uken om innsyn i hele rapporten pluss ekstra informasjon Tysses sakkyndige etterspør. Denne informasjonen kan bidra til å slå fast at Tysse var dopet, eller den kan bidra til å renvaske ham.