AMSTERDAM: I løpet av noen kveldstimer fredag kveld tok Tyrkia fem medaljer i friidretts-EM. Men ingen av dem ble tatt av tyrkiskfødte.
Tyrkia er blitt det store samtaleemnet under EM. I troppen på 39 er det hele 17 som er hentet inn fra andre nasjoner. Altså ikke flyktninger, men folk som er kjøpt inn for å hevde Tyrkias ære. Og de belønnes klekkelig.
— Dette er en uheldig måte å operere på, og vi vil ta det opp både med EA (Det europeiske friidrettsforbundet) og IAAF (Det internasjonale friidrettsforbundet), sier friidrettspresident Tore Hordnes.
Innkjøpspolitikken synes på medaljestatistikken. I EM i Zürich for to år siden fikk Tyrkia én bronse og kom på 23. og sisteplass av dem som fikk medaljer. Nå har de tatt tre gull, fire sølv og en bronse. Dermed topper Tyrkia foran stormakter som Storbritannia, Tyskland og Frankrike.Før årets EM hadde Tyrkia tatt totalt syv gull fra EM ble innført i 1934.
Norsk medaljehåp trekker seg fra EM-finalen i kveld
Ordner kjappe statsborgerskap
Regelen er at en utøver må ha bodd tre år i landet vedkommende skal representere. Hvis det gamle landet og det nye landet blir enige seg i mellom, kan imidlertid overgangen ordnes raskere. I Tyrkia på uhyre kort tid.
— Her ligger en kime til pengeoverføringer. Overgangsreglene gagner ikke europeisk friidrett – og heller ikke tyrkisk friidrett på lang sikt, fortsetter Hordnes, som ikke er alene om å riste på hodet av den tyrkiske metoden.
— Dette er et hett tema her nede. Jeg har snakket med ledere både fra Sverige og Tyskland, og vi er skjønt enige om at den tyrkiske praksisen er svært uheldig.
Svensk fiasko vekker oppsikt: Sprinteren gadd ikke å løpe mer enn 20 meter
Bjerkeli Grøvdal fikk tyrkisk pepper
Også Karoline Bjerkeli Grøvdal har fått erfare at europamesterskap egentlig ikke er europamesterskap. Vinneren på 10.000 meter het Yasemin Can og er blitt hentet fra Kenya til Tyrkia – i likhet med så mange andre. Så sent som 13. mars ble hun klarert for å representere Tyrkia. For ett år siden het 19-åringen Vivian Jemutai og var kenyaner.
På 10.000 meter fredag kveld tok «Tyrkia» dobbelt ved Polat Kemboi Arikan og Ali Kaya – begge opprinnelig fra Kenya.
Også Karsten Warholm havnet i et internasjonalt felt på 400 meter hekk, som ble vunnet av Tyrkias Yasmani Escobar Copello – opprinnelig fra Cuba.
600.000 kroner for gull
I tillegg til at landet som avgir en utøver får en solid betaling, loves også de aktive solide bonuser hvis de skaffer Tyrkia medalje. Det ryktes at et EM-gull er verd 600.000 kroner. Da er det lett å skjønne at fattige utøvere takker ja – ikke fullt så lett å skjønne hva Tyrkia ønsker å oppnå.
— Så vidt jeg har skjønt har 12-14 av overgangene til Tyrkia skjedd i løpet av ett år, og da ligner det på klubbfotballen i Europa. Vi har sett tendenser før, men nå er det helt overveldende. Hele greia blir helt latterlig. Det er ikke sånn vi vil ha det i friidretten, og mange er oppgitt. Dette må vi få satt en stopper for, sier en klarttalende Tore Hordnes.
Hansen er taus
Også Sindre Buraas, som skal løpe 5000 meter finale søndag regner med å få kenyansk motstand.
— Jeg skjønner ikke poenget. Hvilken glede er det å løpe på bortebane for et annet land? Dette er jo løpere som har base i Kenya, de er ikke politiske flyktninger. Det hele er økonomisk motivert. Den europeeren som får femteplass i EM taper i praksis en medalje hvis det er to kenyanere foran, sier Buraas.
— Dette skal vi se på etter EM, sier EA-president Svein Arne Hansen, som ikke har noen ytterligere kommentarer.
Han ønsker at idretten skal være i fokus i Amsterdam.