Etter elleve års erfaring med barn innser vi at det ikke gikk helt slik.

Et minste felles multiplum for familien på fire er rundt femten middagsretter som alle liker. Mange av disse begynner enten på P eller tilhører kategorien traust husmannskost. Familiens to barn er nemlig heller ikke enige i hva som er god middag. 11-åringen blir lykkeligst når det er poteter og saus til middagen. Da spiser 8-åringen heller brødmat. Mens vi matleie voksne lover hverandre at det skal gå et år til vi setter fiskeboller i hvit saus på bordet. Hver gang.

Dette var barnemenyen

TURID KJETLAND

Når det kommer gjester blir det en annen dans. Kamskjell med bacon og appelsinsjy. Pastasalat med rødbeter og chevre. Eltefritt foccaciabrød. Alt stod og fristet på sommerens lindukdekkete spisebord en gang i juli. Men så. Inn kom pølsene, kyllingvingene og kjøttbollene, og jeg skjems når jeg skriver dette. For selv om ungene vær så god kunne forsyne seg med entrecôte og salater, lå det jo i kortene at dette var barnemenyen. Ferdigkjøpt og fantasiløs. Da jeg nylig så kyllingprodusentens Den Stolte Hanes reklamefilm om Barnas Bistro, der de voksne får et duftende kyllingfat på bordet mens barna får pølser, følte jeg meg truffet. «Kampen mot dårlig mat og kjedelige barnemenyer er begynt», heter det i kampanjen, som kritiserer den smakløse og triste barnemenyen man finner på nesten alle landets restauranter. Men ikke bare den: «Vi mener det er på høy tid å ta et oppgjør med barnemat— og voksenmat-ukulturen, men alt ansvaret ligger ikke på restaurantene. Vi må selv være med på å skape en forandring for at barna våre skal få et positivt forhold til mer spennende mat og ulike smaker er budskapet fra country manager for Den stolte Hane, Fredrik Strømmen.

Matkurs for barn

Flere matkjendiser har de siste årene bidratt til dette - Andreas Viestadhar i fem år drevet Geitmyra matkultursenterfor barn i Oslo, med kurs i alt fra lefsebaking til sushi, og der lærere i mat og helse kan komme for å hospitere. Visjonen er: Vi skal bidra til at så mange barn og unge som mulig blir glade i mat som gjør dem godt! Mens Arne Brimistår bak Norsk Smaksskule, som til nå har kurset 300 lærere i skoler i barnehage, og tusenvis av barn, i å introdusere barn for mange nye smaker.

Det lå jo i kortene at dette var barnemenyen. Ferdigkjøpt og fantasiløs.

Selv synes jeg vi er i ferd med å komme oss opp av det dype, smale sporet vi hadde kommet inn. I stedet for å slå fast en gang for alle at «dette nytter det ikke å lage - de er for kresne », prøver vi likevel. Og har du sett: 11-åringen slukte fisk i folie, bare det var rikelig med godt smør med i pakken, og vi droppet ingefæren og chilien. Pulled pork smakte ikke sterkt, men kjempegodt, og plutselig var det greit med løk i søndagsomeletten.

Ta barna med

Mantraet til matbloggere som Trine Sandberg er å ta barna med på matlagingen - de liker lettere det de selv har vært med å lage. Det får vi sjelden til i hverdagen. Men i helgene har vi planer om å lære dem noen middager de selv kan få til. Sultne som de er rett etter skolen, blir de stadig mer interessert i å selv ta fatt ved grytene. Ennå er det mest pannekaker vi pendlerforeldre blir servert, men med litt erfaring i koking av potet, ris og pasta samt sikker bruk av komfyr kan vi snart gå sunnere tider i møte. Nettsider som matstart.no, med oppskrifter unge kokker kan klare, har inspirert både små og store. Og blir det makaroni og kjøttdeig - favoritten fra barnehagetida - noen ganger, lever vi voksne godt med det. Når målet er én og samme meny for alle fire, må alle både strekke seg - og av og til få yndlingsretten akkurat slik de vil.

Tidligere Signert-artikler av Turid Kjetland: