— Noen av oss er skeptiske til om dette virker på lang sikt. Det å trykke penger gjør ikke noe med vekstevnen i eurolandenes økonomi. Bare strukturelle reformer kan gjøre noe med den. Det kan også tenkes at statene blir mindre reformivrige når lånekostnadene deres blir lavere. Noe av det trykket som var der for noen år siden er blitt borte nå.

— Er eurokrisen over? - Sjefen i Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi, sa denne uken at eurolandene har rundet et hjørne. Det er en god beskrivelse. Det er åpenbart at Draghi ser for seg, om ikke en frisk vekst, så i alle fall en ganske bra vekst. ESB har oppjustert sine anslag for den økonomiske veksten i år og neste år med 0,5 prosentpoeng siden forrige prognose i desember. Den regner nå med en vekst på 1,5 prosent i år og rundt 2 prosent i 2016 og 2017. ESBs anslag er høyere enn gjennomsnittet fra private miljøer. ESB er altså mer optimistisk enn private sektor.

- Hva driver veksten?

— Eurolandene får drahjelp dels fra en svakere euro, dels fra lavere oljepris og en mer ekspansiv pengepolitikk. Jeg tror det er hevet over tvil at pengepolitikken har bidratt til nedgangen i risikofrie renter for både korte og lange løpetider, men trolig også lavere risikopåslag. Det er mer diskutabelt om det ESB har gjort har bidratt til å redusere forskjellene i utlånsrentene til publikum i periferilandene (Sør-Europa) og kjernelandene (Nord-Europa). Lavere lånerenter senker husholdningenes og bedriftenes lånekostnader, og gir begge mer å rutte med. Det gir også incentiver til å låne mer og øke investeringene..

- Politikken ESB fører skal bidra til å presse ned de lange rentene. Hva betyr dette for spareviljen?

— Her tror jeg man i noen grad kanskje risikerer å gjøre opp regningen uten vert. Hvis de som sparer til pensjon ønsker å plassere i sikre papirer og avkastningen på disse faller som følge av pengetrykkingen, kan konsekvensen bli at folk må spare mer og bruke mindre nå, slik at fremtidige pensjonsutbetalinger kan holdes oppe.

- Hvilke virkninger har negative renter?

— Det er en grense for hvor langt ned renten kan komme. Når vi ser negativ rente på bankenes plasseringer i sentralbanken i enkelte land, vil nok bankene kvie seg med å sette innskuddsrenten under null. Hvis så skjer er alternativet for sparerne å ta ut pengene, plassere dem i madrassen eller andre steder. Det er også grenser for hvor langt ned utlånsrentene kan gå. Dertil er det en fare for at ESB med sine oppkjøp blåser opp prisene på obligasjonene til bobleaktige nivåer, dvs. ute av takt med underliggende, fundamentale forhold.

- Vil det gi økt inflasjon?

— Hvis lav inflasjon er resultat av at etterspørselen er for lav fordi renten er for høy, da kan ESBs pengepolitikk øke etterspørselen og dermed inflasjonen. Men det er vanskeligere å få opp inflasjonen hvis den lave prisveksten skyldes globaliseringen og lavkostkonkurransen, eller hvis det avspeiler at mange av landene som svekket sin konkurranseevne før krisen, nå må få lønninger og priser ned innenfor en valutaunion, dvs. uten anledning til å kunne devaluere sin valuta.

- Hvordan påvirker pengepolitikken i eurolandene norsk økonomi?

— Det er to sider: I den grad ESB med å «trykke» penger får fart på europeisk økonomi er det bra for norsk økonomi. 2/3 av vår handel er med Europa. Rundt halvparten av dette er med eurolandene, resten i hovedsak med Danmark, Sverige og Storbritannia som står utenfor eurosonen. Disse landene er også viktige handelspartnere for eurosonen. Jeg er ikke overbevist om at den nye ekspansive pengepolitikken har store effekter på veksten. En annen side er at denne ekstremt ekspansive politikken i eurosonen har vært med å presse sveitsiske franc, danske kroner og i en viss grad svenske kroner. Politikken har bidratt til negative renter i disse landene. Vi lever i en åpen økonomi med frie kapitalbevegelser. Da vi tidligere trodde på et rentekutt her hjemme i mars og ikke i juni, så vi at renten rundt oss er på vei ned. Norges Bank risikerer at kronekursen blir mye sterkere. Det er betegnende at Finansdepartementet fredag sendte brev til Finanstilsynet om at situasjonen med lave renter øker risikoen for finansiell ustabilitet.