«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver søndag.

Det er nemlig flere kvinner enn menn i midlertidige stillinger i Norge, selv om forskjellene er blitt mindre i løpet av de siste 18 årene.

Regjeringen har hisset på seg en samlet fagbevegelse når den åpner for å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir enklere for arbeidsgiverne å ansette folk på tidsbestemte arbeidskontrakter.

De fagorganiserte frykter at det blir vanskeligere å få fast jobb, og at flere utsatte grupper stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet.

Springbrett

Midlertidige ansettelser kan i noen tilfeller fungere som springbrett inn i arbeidslivet for personer som står utenfor, skriver Arbeids— og sosialdepartementet i sitt høringsbrev om endringene i arbeidsmiljøloven.

Departementet viser til analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som tyder på at midlertidige stillinger fungerer som springbrett til faste stillinger, særlig blant unge og lavt utdannede. Studien fant at en fjerdedel var i permanent stilling etter fire måneder. Etter ett år hadde rundt halvparten av de midlertidige gått over i permanent stilling. Internasjonal forskning spriker når det gjelder denne springbretteffekten.

— Det er foreløpig liten enighet om en slik effekt, sier forskningssjef Cathrine Egeland ved AFI.

AFI er nå engasjert av arbeidstagerorganisasjonen Unio for å utrede hvilke konsekvenser midlertidige ansettelser har for tilknytning til arbeidslivet.

Det er også knyttet stor usikkerhet til springbretteffekten for særskilte grupper som straffedømte, folk som har vært i Nav-systemet, langtidssykmeldte, innvandrere og eldre arbeidstagere.

— Regjeringens lovendringsforslag begrunnes blant annet med at man ønsker å redusere arbeidsgiveres usikkerhet ved ansettelse av grupper med svak eller løs arbeidsmarkedstilknytning. Men usikkerheten flyttes bare, fra arbeidsgivere til arbeidstagerne som settes på prøve, sier Egeland.

Slett ingen versting

Norge er ett av landene i Europa med færrest midlertidige ansatte og strengest stillingsvern. De fleste midlertidige her i landet er i aldersgruppen 15-39 år. I andre kvartal i år var det 143.000 som arbeidet i vikariater eller andre tidsbegrensede stillinger. For 20 år siden var det 195.000. * Her kan du lese den siste Arbeidskraftsundersøkelsen om midlertidig ansettelser

I første halvår i 2014 utgjorde midlertidig ansatte ca. 7,5 prosent av alle sysselsatte, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Det er betydelig lavere enn i våre naboland Sverige (15,9 prosent), Finland (15-16 prosent) og Danmark (8,5 prosent).

40 prosent av alle midlertidige jobber er forskjellige former for vikariater. 18 prosent betegnes som ekstrahjelp.

Store forskjeller

En analyse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort for Arbeids- og sosialdepartementet, viser at midlertidige ansettelser er mest utbredt i kommunale og statlige virksomheter. I kommunene var 11,4 prosent av arbeidsstokken midlertidig ansatt i 2012. I staten gjaldt det 11,2 prosent.

At flere kvinner enn menn arbeider deltid, har trolig sammenheng med hvilke næringer de arbeider i.

— En del av de midlertidige (statlig sektor) omfattes dessuten av bestemmelsene i tjenestemannsloven, som avviker fra arbeidsmiljøloven når det gjelder adgang til midlertidige ansettelser, påpeker Tor Petter Bø i SSB.

Det er store forskjeller mellom bransjene når det kommer til bruk av midlertidig ansatte. I overnattings- og serveringsbransjen var andelen 13 prosent, ifølge Fafo-undersøkelsen. I universitets- og høyskolesektoren er andelen midlertidige ansettelser oppe i 30 prosent.