Når norske ungdommer forteller at de i snitt sitter ni timer i døgnet, blir forsker Vegar Rangul bekymret. Han har en klar beskjed til tenåringsforeldre:
– Vi er vanedyr som gjerne gjør det andre gjør. Foreldre må skjønne at barn ikke er født med ski på beina. De må introduseres for aktivitet, sier han.
Resultatene Rangul refererer til, stammer fra den store helseundersøkelsen Hunt 4 (se fakta lenger nede), der over 56.000 nordtrøndere deltok er tallene tydelige:
Kun cirka 37 prosent av ungdom mellom 13–19 år rapporterer at de når norske myndigheters anbefaling om å være fysisk aktiv i én time hver dag.
– Trenden er ikke god
Det er ganske høye tall i internasjonal sammenheng, ifølge Rangul. Men fortsatt urovekkende lavt i et helseperspektiv.
– Trenden er ikke god: Kurven som viser hvor stor andel av ungdommene som er fysisk aktive, har flatet ut og gått litt ned de siste ti årene, sier Rangul om nedgangen fra 41 prosent i 2008 til 37 prosent i 2019.
Han har i mange år vært nysgjerrig på hvorfor noen er aktive gjennom hele livet, mens andre ikke er det.
– Å få fysisk aktivitet som en vane du ikke tenker over at du har, tror jeg er veien å gå for å få hele befolkningen i aktivitet, mener Rangul.
– Hva påvirker aktivitetsnivået i ungdomsårene?
– I disse årene er man under utvikling. Det er spesielt viktig å utvikle et positivt selvbilde, og en trygg identitet er ofte avgjørende. Samtidig er ungdom påvirkelig og i et stadium der de er i opposisjon. Venner er det viktigste, men samtidig er foreldrene det tryggeste de ha. Eplet faller ikke langt fra stammen, sier Rangul.
– Yte, så kan man nyte
Hjemme hos familien Sandbakk er det onsdag ettermiddag. I hagen ser man tydelige tegn på at vinteren må gi tapt for våren. Men ennå kan man nyte en skitur i løypenettet som er like i nærheten.
– Det høres kanskje litt strengt ut, men hos oss heter det: Først må man yte, så kan man nyte, sier Øyvind Sandbakk.
80 prosent av norske voksne er mindre aktive enn den anbefalte daglige halvtimen som gjør deg litt svett og andpusten, ifølge Hunt 4-undersøkelsen. Familien Sandbakk tilhører definitivt de resterende 20 prosentene.
Familieturn. Helgeaktiviteter utendørs. Ski og friidrett. Trampoline og slak line i hagen sommerstid.
Og i kjelleren: Treningsbule med discokule og lydanlegg, to tredemøller, gymballer, strikker, vekter, gymmatter og en airtrack, kjøpt på nett til en god pris da pandemien stengte ned Norge.
– Den hadde vi i stua først. Man vinner ingen interiørpris for den, men den ble populær for både barn og voksne, sier Silvana Bucher Sandbakk.
Hun er opptatt av at barna skal være eksperter i sin egen utvikling og opptatt av å legge til rette for fysisk aktivitet.
For Silvana og mannen Øyvind faller det naturlig å være fysisk aktive forbilder: Hun er tidligere skiløper på toppnivå for Sveits, og nå førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning med kroppsøving som fag. Han er professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU.
– Vi må være gode rollemodeller. Å bli sliten er ikke så farlig. Det handler også om hvordan man snakker om aktivitet og trening. Vi må gjøre trening med glede og vise at det er gøy, mener hun.
De lar seg sjelden stoppe av ruskevær.
– Går du ut i dårlig vær, er du tøff, sier pappa Øyvind.
Objektive målinger
I Levanger er Vegar Rangul og hans kolleger i gang med å dykke enda dypere i nordmenns helsevaner.
For mens tidligere data er basert på selvrapportering av fysisk aktivitet, i tillegg til kliniske målinger og prøvemateriale som blod- og urinprøver, sitter forskerne nå med objektive målinger basert på 36.000 personer i alderen 13–100 år. Alle disse var med i Hunt 4.
– Det blir enda mer troverdig og reelle tall som beskriver den daglige aktiviteten, sier han om dokumentasjonen gjort ved hjelp av aktivitetsmåler.
– Vi overestimerer gjerne aktivitetsnivået og underestimerer sittetiden, samtidig som det er veldig store individuelle forskjeller. Da blir det feil kart, sier han.
Nå jobber de også med å forstå hvordan omgivelser og miljøer påvirker livsstilen og dermed helsen vår.
– Hvordan påvirkes det at jeg bor langt unna for eksempel Burger King? Har det betydning for min adferd og helse? Hva gjør faktisk støy med helsen og avstand til områder som er tilrettelagt for trening og fysisk aktivitet, sier han.
Tid til hvile
I kjelleren i Byåsen utfordrer storesøster Helena (8) og lillebror Nikolai (6) turnferdighetene sine. Mamma har laget et hopp av en brettet skumgummimadrass og en dyne.
– Aktiviteten skal skje på barnas premisser, sier foreldrene.
De er også bevisst på å ikke fylle opp alle ledige stunder med aktivitet.
– Her går det gjerne i tegning også, sier Silvana.
Hun og mannen håper barna får varig glede av å være fysisk aktive gjennom mestringen og fellesskapet de opplever på organisert trening, på tur og gjennom egenorganisert lek i barneårene.
– Jeg ønsker at de skal få eierskap til aktiviteten, sier hun.
Ett klart råd
I tillegg til at Hunt-undersøkelsen viser at andelen inaktive ungdommer vokser, viser den også at det er store endringer i hvor ungdommen er aktiv.
– Det er mindre organisert idrett, og det må idretten ta som en utfordring, sier Vegar Rangul.
Han registrerer at treningssentrene frister stadig flere, og at kostnaden ved å bruke et privat tilbud ofte ikke er mye høyere enn når man er aktiv i et idrettslag.
Forskerens beste råd til foreldre som vil at tenåringen skal få fysisk aktivitet som en varig vane er dette:
– Det hjelper ikke hva vi sier. Vi må gjøre det. Du kan ikke forvente at barna sykler, hvis du selv setter deg i bilen. Det normale må være å gå til skolen og til jobben, og samfunnet må legge til rette for de sunne valgene. Adferden vår adopteres. Stimuler barnet ditt til å være aktiv. Støtt opp om aktiviteten. Vær der for barnet ditt også når det blir 13 år. Og 15 år.