Fortsatt har jeg til gode å møte noen som har vært misfornøyd etter en reise til Georgia.

Selv setter georgierne også mer enn vanlig pris på sitt eget land, slik skapelsesmyten de gjerne deler med oss turister viser:

Etter at Gud hadde skapt verden, fordelte han landområdene mellom de ulike folkeslagene. Mens andre ventet på sin tur, holdt georgierne fest, spiste og drakk og koste seg.

Da de omsider kom løpende, altfor sent, var det ikke lenger noe land igjen til dem.

— Men Herre, vi var opptatt av å hylle deg og skåle til din pris, sa georgierne.

Da smeltet Gud og ga dem landet han hadde tenkt å beholde til seg selv.

VINRANKER: Vingården Schuchmann i Telavi lager vin både på den urgamle måten i gigantiske nedgravde leirkrukker og på den nye måten i ståltanker. De har også hotell med spaavdeling der man kan bli pisket med vinløv og massert med rødvin eller druesteiner. Foto: Ingrid Brekke

Vinens fødelandFor Georgia er usedvanlig fruktbart og naturskjønt, med snøtoppede fjell på over 5000 meter, kystlinje med badesteder og et uendelig antall grønne åser og daler der det dyrkes fiken og valnøtter, granatepler og poteter, hvete og alskens frukt, urter og grønnsaker.

Sauer, kyr og hester rusler fritt omkring, både i idylliske grøntområder og på litt mindre idylliske parkeringsplasser i utkanten av storbyen Tbilisi.

UTSIKT: Toppen Kazbegi er 5047 meter høy og et mål for mange fjellturister. Foran ligger den lille byen Stepanzminda. Foto: Ingrid Brekke

Det er dessuten her vin aller først ble drukket, for minst 8000 år siden.Den tradisjonelle måten å produsere på er å grave ned leirkrukker fylt med druesaft i jorden til gjæring. Metoden står på Unescos verdensarvliste og gir tørre, kraftige viner som er svakt oransjefarget – en type vin som ofte kalles naturviner eller oransjeviner. Flere vingårder har restauranter og tilbyr også overnatting.

Hit vil verdens største reiseguide sende deg neste år:

TURISME: En gateselger slapper av mens hun venter på at turister skal kjøpe de fargerike skjerfene laget av tynn, presset ull og dekorert på ulikt vis. Foto: Shakh Aivazov
UTSIKT: Rooms hotell i Kazbegi tilhørte en gang den sovjetiske intourist-kjeden. Nå er det staset opp til luksusnivå, og de som ikke har lyst til å gå i fjellet kan slappe av på terrassen med spektakulær utsikt. Foto: Ingrid Brekke

Bil med sjåførTurismen er mangedoblet de siste årene og vokser jevnt og trutt. Tradisjonelt kommer de fleste fra nabolandene Russland, Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan – men stadig flere vesteuropeere finner også veien hit, ikke minst på jakt etter god mat og vin. Med norske lommebøker kan man fråtse på øverste hylle.

DIKTATOR: Stalin ble født i byen Gori, en times biltur fra hovedstaden Tbilisi. Her er et stort museum fylt med Stalin-malerier, manuskripter, vevde tepper med Stalinmotiver og annet kuriosa. Museet er bevart slik det var i Sovjettiden. På utsiden står den eneste tillatte Stalin-statuen i Georgia. Foto: Ingrid Brekke

Man kan også unne seg den luksusen det er å leie bil med sjåfør, noe hotellene gjerne ordner. For noen hundrelapper har du bil i mange timer. Å kjøre selv på georgiske veier kan nok føles som en utfordring.Pussig er det også at i et land med høyrekjøring er mange av bilene – inkludert taxier – laget for venstrekjøring. Svaret ligger i manglende lovregulering kombinert med billig import fra Japan.

Georgia er med på vårt eget reisepanels tips over turer:

TURISME: Dette er den mest intense turistgaten i Tbilisis vakre gamleby. Om kvelden er det full rulle, om formiddagen rolig nok til at man kan beundre de tradisjonelle husene. Foto: Ingrid Brekke

– Helt rent overaltNorske Hvitserk begynte denne sommeren å tilby turer til Georgia, forteller Marianne Østensen, som jobber for reisearrangøren. Ektemannen Frank forsikrer at ferien ikke er jobb, men frivillig for alle.

Asker-familien med tre barn på 11 og 14 år har gått i fjellet i fire dager før vi møtes på Rooms, en gang et sovjetisk Intourist-hotell, nå nyrenovert luksus med spektakulær utsikt til den over 5000 meter høye toppen Kazbegi. Familien Østensen overnattet i telt, og hadde med seg både guide, kokk og hester til å bære bagasjen.

— Det er utrolig vakkert her. Naturen er helt uberørt, vi har ikke engang gått på sti, sier Marianne Østensen.

— Det var helt rent overalt, og vi kunne drikke vannet i kildene vi gikk forbi.

— Vi har reist i mange østeuropeiske land, legger Frank Østensen til, – og dette må være blant de beste. Folk er vennlige og imøtekommende, og det er lett å være her.

TRADISJONER: Den berømte ostefylte katchapurien er et festbrød. Her lages en mer hverdagslig variant på gamlemåten. Vingården Schuchmann tilbyr også sine gjester å se hvordan det gjøres. Foto: Ingrid Brekke

At det er fint å være turist i Georgia, gjelder også i hovedstaden Tbilisi, en lang og smal by langs elven Kura.På hver side av byen er høyder, og for utsiktsivrige finnes både taubane og en staselig funicular. Byen er full av grønne trær og arkitekturen er preget av landets plassering mellom øst og vest.

Her er det mer enn bare høyden som tar pusten fra deg:

MIKS: Georgia skryter gjerne av sitt mangfold, både etnisk og religiøst. I et par kvartaler midt i gamlebyen ligger en stor synagoge og tre store kirker: En russisk-ortodoks, en georgisk-ortodoks og en katolsk. Foto: Ingrid Brekke

Tradisjon og trendDet spiller for eksempel restauranten Leila på. I lokalene til en tidligere arabisk godteributikk serveres turister og lokalbefolkning vegetarmat på gammelt porselen fra Sovjetunionen og DDR.

– I Georgia er store deler av befolkningen vegetarianere i perioder fordi de faster av religiøse grunner, forteller Leilas eier, Mary Gubeladze. Rett over gaten for Leila ligger hovedstadens eldste kirke, som er fra 600-tallet.

Hun driver også en annen restaurant, kalt Lolita. Vi kom oss aldri dit, men til gjengjeld hadde vi stor glede av Purpur, der de blander det georgiske kjøkkenet med andre europeiske lands – og der også møbler og interiør er en fargerik miks av gammelt og nytt. De siste årene er flere hippe restauranter av denne typen dukket opp i Tbilisi, en avveksling fra de tradisjonelle spisestedene.

Men man lever utmerket med å spise georgisk tradisjonsmat hver eneste dag. Kjøkkenet var kjent som det beste i det tidligere Sovjetunionen. Alle større byer i det østlige Europa har georgiske restauranter – Stockholm har eksempelvis flere.

VIN: Gjester får omvisning i kjelleren på vingården Schuchmann i Telavi. Herfra eksporteres rundt to millioner flasker i året. Disse flaskene inneholder musserende vin. Foto: Ingrid Brekke

Ost og brødMest berømt er kanskje brødet katchapuri, fylt med osten sulguni og servert rykende varmt. Valnøtter er også en typisk ingrediens, ikke minst i kalde sauser og dressinger.

Grillspyd av kylling, kalv eller lam, et helt arsenal av salater, supper og små, forseggjorte retter som fylt sopp eller spinatpaté er andre lekkerbiskener.

Ikke engang den billige fastfooden i Georgia er rask og enkel. Kjeden Machakhela har spesialisert seg på ulike typer fylte brød.

Og riktignok er de møblert som et burgersted, men det tar akkurat like lang tid å få det duftende, varme brødet fylt med kjøtt, grønnsaker og smeltet ost til bordet som det tar å steke det i steinovnen. Verdt hvert minutts ventetid.

Reis hit for «alle» gjør det:

MARKED: Dette er ikke spekemat, men det georgierne selv reklamerer for som «georgisk snickers». Den tradisjonelle energibomben var gjerne niste for folk som skulle på langtur eller ut i krigen. Den lages ved å tre valnøtter (eller andre nøtter) på en tråd og dyppe dem gjentatt ganger i innkokt, tyktflytende druesaft – omtrent slik man lager lys. Foto: Ingrid Brekke
LUKSUS: Gamlebyen i Tbilisi er full av sjarm og pussige hus. Noen deler er nyrenoverte, andre gater er mer slitne. Foto: Ingrid Brekke

Reisefakta Georgia3,7 millioner innbyggere. 1,3 millioner av dem bor i hovedstaden Tbilisi.

Georgia grenser til Svartehavet, Russland, Armenia, Aserbajdsjan og Tyrkia.

Georgisk er et kaukasisk språk, og landet har et helt eget skriftspråk som er minst 1500 år gammelt. Nylig ble det gjort funn som kan tyde på at georgisk skrift var i bruk for hele 3000 år siden.

I tillegg til etniske georgiere har landet blant annet en av verdens eldste jødiske befolkninger. Andre grupper som bor her er abhaksiere, osseter, armenere, russere, aserbajdsjanere, svaneter og tyrkere.

Landet har to frosne konflikter i områder kontrollert av Russland: Sør-Ossetia og Abkhazia.

Slik reiser du:

Det er lett å reise på egen hånd til Georgia. Bruk hotellet til å organisere transport og sørg for at dere blir hentet på flyplassen. Både hoteller og lokale reisebyråer i Tbilisi hjelper gjerne med å arrangere turer til andre steder i landet. Hoteller kan enkelt reserveres på internasjonale nettsider. For turister er det supert å bo i eller nær gamlebyen.

Unge folk snakker ofte engelsk, blant de eldre er russisk det naturlige fremmedspråket. De siste årene har turismen økt kraftig, og tilbudet er stadig mer tilpasset vesteuropeiske forventninger.

Vi tok Baltic Air fra Gardermoen via Riga. Turkish Airlines flyr via Istanbul og Lufthansa via München. De fleste internasjonale flyvninger både lander og tar av grytidlig om morgenen.

Den spektakulære reisen fra Tblisi til Kazbegi går langs den såkalte militærveien. Det høyeste punktet er 2379 m.o.h. og den smale, svingete ruten ble først brukt av russiske tropper i 1769.

VELKOMMEN: Restauranten Purpur i gamlebyen i Tblisi er full av farger og odde møbler. Også maten er en miks av tradisjonell georgisk og moderne europeisk. Foto: Ingrid Brekke

Prisnivået er lavt. For et par-tre hundrelapper pr. person kan man nyte en festmiddag med vin på en utmerket restaurant. Det er vanlig å bestille en rekke småretter for å dele, slik det gjøres i blant annet tyrkisk og libanesisk kjøkken (meze).Blant restaurantene vi testet og kan anbefale er Purpur, Leila, Funicular og Kopala (restauranten ligger i det gamle Kopala-hotellet) – de to siste har super utsikt over byen fra hver sin side av elven.

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen