— Jeg vil ha den!
Mia Mathilde (snart 3 år) peker på yoghurten som står rett foran henne i kjøleskapet på Rema 1000 Bergkrystallen i Oslo.
— Vi tar denne, sier filletante Mona Riise Skjel og finner en annen og litt sunnere variant fra en av de øverste hyllene.
Mia Mathilde kaster et blikk på yoghurten hun hadde lyst på, men tar imot den hun ble tilbudt. På denne handleturen har hun fått ansvaret for å legge matvarene i kurven.
Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang?
Mest hyggelig
83 prosent av dem som tar med seg barna i matbutikken, opplever det som hyggelig. Det kommer frem i en ny rapport fra SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, som legges frem onsdag.
— Det er overraskende at så mange mener det er en positiv opplevelse å ha med barn i butikk, mener forsker Annechen Bugge ved Sifo.
Det som kunne oppfattes som mas, brukes konstruktivt til å inkludere barna i familiens mat- og spisevaner og lære barna om hva som bra og dårlig matvaner, påpeker hun.
Listen over hva de ikke kan spise i denne familien er lang
Undersøkelsen viser at halvparten synes det ble mye mas om usunne produkter.
Likevel opplever 83 prosent av oss det å ha med barn i en dagligvarebutikk som en hyggelig opplevelse. 15 prosent mente det passet nokså dårlig eller at det ikke passet i det hele tatt.
InvolveringÅtte av ti ser på situasjonen som en fin måte å involvere barna i familiens mat— og spisevaner.
Dermed mener forsker Bugge at myten om barn som ligger på gulvet og skriker til de får viljen sin, er nettopp det; en myte. De aller fleste av oss mener nemlig at det maset vi får fra barna, gir oss mulighet til å lære dem om mat, mattradisjoner og sunn og usunn mat.
— Det ser ut som om mange ser butikkene som en viktig arena for å lære barna om mat, sier Bugge.
Dette lærer barn av søskenkrangling
Skjel forteller uoppfordret om hennes opplevelser med hylende barn i butikken. Hun har to eldre barn, mens Mia Mathilde passer hun jevnlig for datteren av en venninne.
— Alle har vel opplevd hylende barn i butikken, noe annet tror jeg ikke på. Det kan være slitsomt nok å gå i butikken etter jobb – også uten barn, sier hun.
Rundt halvparten av dem som har 15-åringer eller yngre barn, har med seg barn i matbutikken minst en gang i uken. 37 prosent har dem med seg et par ganger i måneden, mens 15 prosent har dem sjeldent eller aldri med seg.
— Det er overraskende mange som har med seg barna. Det må bety at de prioriterer dette som viktig tid med dem. Det passer godt med holdningen om at dette er en del av oppdragelsen, sier forskeren.
Mor klapser til datteren i butikken. Far gjør åpenlyst narr av sønnen. Hva gjør du?
Test din egen magefølelse og se om den er i tråd med flertallets synspunkter. Undersøkelsen viser også at halvparten fremdeles mente det var mye mas om usunne produkter, eller at man endte opp med uønskede varer i handlevognen.
Foreldrene opplevde seg selv som buffere, 79 prosent mente barna hadde liten innflytelse over hva slags mat som ble kjøpt inn. Lar de minste seg påvirke av hvem giveren er når det var snakk om å få klistremerker og kjeks?
Forskere ville undersøke barns etikk og moral i ulike situasjoner.
Foreldre skylder også på måten produktene er markedsført eller plassert i butikkene som en av årsakene til maset. På spørsmålet «Måten usunne produkter er plassert på/markedsført bidrar ofte til at vi får med oss produkter vi helst ikke vil kjøpe inn» svarer halvparten at det stemmer helt eller delvis.
— Dette stemmer godt med resultater fra tidligere SIFO-undersøkelser om hvilke strategier foreldre tar i bruk for å lære barn og unge om rett og riktig i matveien, sier Bugge.
Matvaner er viktig
Hun legger til at denne undersøkelsen bekrefter at mat— og spisevaner er blitt et viktig tema for foreldre.
— Over halvparten av 8–11 åringer sier at de er helt eller delvis enig i utsagnet at de er opptatt av å spise sunt og ha en slank kropp. Og det øker når alderen øker, sier Bugge.
Har du tips til oss i denne saken? Ta kontakt med redaksjonen.
Samtidig drikker ungdom mer vann, og smoothie og sushi appellerer veldig til denne aldersgruppen. Flere kulturopplevelser viser også til denne sunnhetstrenden, blant annet filmen Over hekken , der de snakker om hvordan menneskene spiser. Andreas Viestad har også bidratt med sine matkurs for barn.
— Kanskje det å lage de gode matvanene blir en felles aktivitet, spør hun.
Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.
Forberedte Mia Mathilde
Tilbake på Lambertseter er varene pakket i poser og Mia Mathilde rydder bort handlekurven.
— Vi lærer heldigvis litt underveis. Det er viktig å involvere barna i hverdagen. For meg og Mia Mathilde er det også viktig å snakke om at vi skal i butikken, hva vi skal kjøpe og hva vi ikke skal kjøpe, sier Skjel og legger til:
— Alle barn er litt forskjellige, og tidspunktet, hva man har gjort og hvor sliten både barn og voksne er, er viktig for at handleturen skal bli en god opplevelse.
Allergier, overfølsomhet, religion eller dietter, det er mange som ikke kan spise pølsene eller kaken i bursdagen.
Hvilke hensyn skal foreldre ta?