Det blir kanskje ekstra tydelig i ferier. Barna krangler – om alt og ingenting. Foreldrene sitter igjen med en følelse av at det aldri er fred, og at deres barn er mye verre enn alle andres.
— Om mange har opplevd krangling i feriene? Jeg tror det er mye mer vanlig at man har opplevd søskenkrangling, enn at man ikke har det.
Det sier professor i pedagogikk og forfatter Stein Erik Ulvund. Han har blant annet skrevet boken «Forstå barnet ditt 0-8 år».
Foreldre kunne fått det så mye bedre om de hadde godtatt at barn krangler. Det er normalt, og en trenger ikke å ha skyldfølelse. Stein Erik Ulvund
Krangler én gang i kvarteret
Ulvund sier at småbarn i alderen to til fem år ofte krangler om gjenstander. Forskning viser at de i gjennomsnitt krangler minst én gang i kvarteret. «Den var min», «Jeg hadde den først!» og så videre. Det ender som regel med at den ene gir seg.
Mange sier at barn som har kranglet mye blir gode voksne. Stemmer det?
— Det er mye lærdom i krangling, fordi det ofte ender i konfliktløsing. Det gir mye erfaring å være uenige, og så komme frem til en løsning, sier Ulvund.
Barn tar etter foreldrene
Psykolog og professor Willy-Tore Mørch sier krangling i seg selv ikke er positivt, selv om det er både vanlig og normalt.
— Jeg vil helst skille mellom å krangle og å diskutere. Diskusjon er en god øvelse i å bryne seg og fremme synspunkter, men det er en fordel å kunne gjøre det på en argumenterende måte. Krangling handler om uenighet – at en part blir urettferdig behandlet. Uenighet vil en møte på hele livet, sier han.
Han sier barnas måte å være uenige på ofte henger sammen med hvordan foreldrene krangler. Foreldrene er viktige rollemodeller, og barna tar etter. — Bør vi gripe inn dersom barna krangler?
- Ofte bør man vente med det. Da bør det være snakk om fare for liv og helse – eller fysisk vold. Vi bør oppfordre barna til å ordne opp selv. Men er det fysisk vold med slag, spark eller kloring, må vi gå inn og skille dem. Det er helt uakseptabelt, sier Ulvund.
Mørch mener man ikke trenger å blande seg inn i barnas krangler så lenge det handler om leker og mer trivielle ting.
— Men dersom det handler om mer alvorlige tema, eller det blir tøffere og noen for eksempel blir skadet eller slått, må en gripe inn. Da bør foreldre lære barna problemløsning som strategi, i stedet for å skille barna og sende dem hver til sitt, sier Mørch.
Med problemløsningsstrategi kan en lære barna å ordne opp på en fin måte. For at det skal være vellykket, må begge parter føle at det er rettferdig. Psykolog og professor Willy-Tore Mørch
- Lær barna problemløsning
Dersom kranglingen ofte handler om de samme tingene, og låser seg fast i et mønster, tror Mørch det kan være lurt at foreldrene setter seg ned sammen med barna og hjelper dem til å finne en løsning.
— Med problemløsningsstrategi kan en lære barna å ordne opp på en fin måte. For at det skal være vellykket, må begge parter føle at det er rettferdig. Det må være mulig å gjennomføre, og begge må føle seg vel med løsningen. Greier en dette, er det langt mer hensiktsmessig, sier Mørch.
Dynamikken mellom barna
Ulvund sier foreldre bør være obs på dynamikken mellom barna.
— Dersom det er flere søsken, og det alltid er det samme barnet som blir ertet eller ikke får gjennom sin vilje, kan det være uheldig. Det er viktig med likevekt – at alle har muligheten til å vinne en krangel. Dersom samme barn gjentatte ganger blir eller føler seg overkjørt, kan det gjøre noe med selvtilliten. Da kan en som voksen gjerne appellere til de som pleier å komme godt ut av det, og for eksempel spørre: «Hva ville du følt hvis det alltid var du som måtte gi deg?», sier han.
Hvem krangler med hvem?
Ifølge Ulvund viser forskning at det er flere konflikter mellom gutter og jenter enn det er jenter eller gutter imellom. Men hvem krangler mest?
— Mye tyder på at det er gutter som krangler mest, men jeg ikke sikker på om det er riktig. Den kan godt hende at gutter krangler mer åpenlyst og er mer fysiske. Men jenter krangler på en mer fordekt måte. De bruker gjerne kroppsspråk og utestenging, sier Ulvund.Krangling kan slite på familien. Ulvund sier han kan forstå foreldre som sier at barnas krangling blir såpass irriterende at det går på helsa løs. Men samtidig sier han at det i de aller fleste familier er flere positive enn negative samhandlinger når det gjelder søsken.
- Vi har bare så mye lettere for å se og huske det negative. Dersom vi teller alle pausene hvor barna ikke krangler, vil det hos de aller fleste være flest stunder uten krangling i løpet av en dag. Jeg tror foreldre kunne fått det så mye bedre om de hadde godtatt at barn krangler. Det er normalt, og en trenger ikke å ha skyldfølelse, sier Ulvund.
Hjernen er ikke ferdig utviklet
Willy-Tore Mørch sier at en viktig grunn til at barn og unge krangler, er at de er emosjonsstyrte.
— Og den delen av hjernen som demper følelsesutbrudd er ikke ferdig utviklet før de er rundt 20 år. Når barna kommer i puberteten kommer i tillegg frigjørelsesprosessen, som gjør at det kan bli enda mer intenst. Så det er fint om foreldre forstår hvorfor barna kan bli sinte. Det er begripelig, og det skjer med alle. Det er ikke slik at barna er gærne eller ondskapsfulle, sier han.
- Vær obs hvis det er for mye «fred» blant søsken
Elin ba om å få brukte gaver da sønnen fylte fire
Artikkelen er skrevet av Babyverden.