« Hva skjedde med barnebursdagen? I en forgangen tid var det støy, fiskelek med godteposer og pølser til alle. Nå stiller mange med epost hjemmefra om alt det de ikke tåler å spise », påpekte psykiater Finn Skårderud nylig iet essay i Aftenposten.
Blant dem som må sende liste, er familien Neergård, som er bosatt i Inderøy i Nord-Trøndelag.
Minstemann Vetle Andreas (3) har fått påvist gluten-, laktose— og fruktoseintoleranse.
— Noen ganger i bursdager kan jeg ikke spise is. Jeg må ha Lollipop, forteller han til Aftenposten.
Storebror Joachim André (6) hadde medfødt melkeprotein- og eggallergi, som han vokste av seg. Han fikk senere påvist allergi mot bjørk og timotei. Nå har også gluten- og laktoseintoleranse havnet på listen.
— Det er ikke noe artig å være allergisk. Det kan begynne å klø over hele kroppen, sier seksåringen.
Forbrukerrådets test av 40 ulike deodoranter viser at syv av ti «svettedrepere» inneholder problematiske kjemikalier som kan være hormonforstyrrende og allergifremkallende.
Disse deodorantene bør du styre unna
Kraftig økning i allergier
Stadig flere blir allergiske i en eller annen form. Ifølge Norges astma— og allergiforbund antas det at rundt fem prosent av befolkningen hadde allergi på 1970-tallet.
Dette tallet legger også Sverre Steinsvåg, spesialist på øre-nese-hals-sykdommer og professor ved Sørlandet sykehus, til grunn.
Når det gjelder dagens forhold, viser han til en britisk studie fra 2009 der det kom frem at om lag halvparten av alle barn har hatt en eller annen form for allergisk reaksjon. For den voksne delen av befolkningen er tallet 30 prosent.
Allergier, overfølsomhet, religion eller dietter, det er mange som ikke kan spise pølsene eller kaken i bursdagen.
Hvilke hensyn skal foreldre ta?
Bak studien står dr. Glenis Scadding, som er spesialist i allergi og underviser ved University College London.
— Disse tallene er overførbare til norske forhold, sier Steinsvåg.
Det vil si at minst 1,5 millioner nordmenn har vært rammet av allergi, og tallet vil trolig bli enda høyere.
Ifølge Verdens allergiorganisasjon vil halvparten av oss ha en eller annen form for allergi om 15 år.
Frykter for hva guttene blir servert
Mellom 5 og 8 prosent av barn har matallergi, ifølge Astma- og allergiforbundet.
I en fersk rapport fraFolkehelsinstituttetkommer det frem at aldersgruppen 0 til 5 år overrepresentert blant matallergikere. De matvarene flest av barna er allergisk mot, er peanøtter, egg, hasselnøtter og melk.
I familien Neergård har både sønnene og moren Kristine astma. Hun er også allergisk mot fisk og nøtter.
— Enkelte ønsker å lage det guttene tåler, men det er forskjell på hvor innstilt folk er på å tilrettelegge, forteller pappa Frode Neergård, som selv tåler det meste.
Da guttene skulle delta på det lokale 17. mai-arrangementet i år, gledet de seg. Men opplevelsen ble trasig.
— Det viste seg at ingen av kakene både var laktose- og glutenfrie. Det var pølse med melk i. Rett og slett lite guttene kunne få, sier Kristine.
Ingen forbindelse mellom allergi og dødelige sykdommer
– En stor lettelse, sier allergiforsker. Den største frykten er likevel at guttene får servert noe de ikke tåler. Det kan i verste fall bli svært alvorlig.
For Frode og Kristine Neergård har situasjonen vært utfordrende. De siste årene har de lest seg gjennom varedeklarasjoner, reist til ulike butikker for å finne varene de ønsker og vært på matkurs i regi av Astma— og allergiforbundet.
— Vi har totalt endret matvanene våre, sier Frode.
Maria ble ett døgn forsinket:Ble nektet av Norwegian å bli med på grunn av allergi
- Har ikke innsett alvoret
Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver i Norges astma- og allergiforbund, mener norske myndigheter ikke har innsett alvoret.
Hun trekker frem et anslag fra Helsedirektoratet, som har beregnet at astma- og allergirelaterte sykdommer koster samfunnet ti milliarder kroner årlig. Bistrup mener noe må gjøres.
— Det er opplagt at helsemyndighetene må tenke forebyggende slik at man kan bremse og kanskje reversere den økningen som har kommet spesielt de siste 30 årene, sier hun.
Hvorfor er vi mer allergiske enn før?
Spørsmålet har ikke noe enkelt svar.
Karin C. Lødrup Carlsen, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo, peker på at vi med dagens levesettet i mindre grad omgir oss med det man kan kalle «et naturlig miljø» med et mangfold av bakterier.
Ifølge henne kan det se ut som om jo mer vi fjerner oss fra et slikt miljø, jo større er sannsynligheten for at vårt immunsystem ikke utvikler en normal toleranse for det miljøet vi lever i.
Særlig miljøet tidlig i livet ser ut til å være viktig, når kroppen skal lære seg å skille mellom hva som er farlig og ikke-farlig.
— Kroppen skal lære seg å tåle vanlige ting, som matvarer og partikler fra hund og gress i luften, uten å starte forsvarsmekanismer som fører til sykdom, sier hun.
Dette er også faktorer Steinsvåg mener er viktige.
— Vi eksponeres for mindre bakterier, vi er mer innendørs og globale oppvarmingen fører til at pollensesongen blir lengre, sier han.
Oppvaskbørsten ser ut til å være et effektivt våpen mot allergi: Oppvaskbørsten utsetter familien for flere bakterier og styrker dermed barnas immunapparat
Keisersnitt, antibiotika og byliv
Lødrup Carlsen trekker frem tre eksempler hvor de mener å se en sammenheng mellom miljøet tidlig i livet og forekomst av astma og allergi senere:
Barn født med keisersnitt går glipp av det første, naturlige møtet med morens normale tarmflora gjennom fødselskanalen. Dette ser ut til å være viktig for immunmodningen.
Barn som ofte bruker antibiotika, har større sjanse for å få allergi senere i barndommen.
Barn som vokser opp på gårder har færre allergiske sykdommer enn dem som ikke har gårdsdyr rundt seg.
- Må styrke tilbudet om allergiutredning
Anna Bistrup i Norges astma- og allergiforbund mener det er viktig å tenke langsiktig rundt økningen i allergier, ved å bevilge penger til forebyggende programmer.
Det ønsker også professor Sverre Steinsvåg.
— Jeg savner en overordnet politisk strategi for hvordan vi skal forholde oss til at allergiforekomsten øker. I Finland har de et svært allergibekjempelsesprogram. Det har vi ikke i Norge, sier han.
Røykte mormor da hun gikk gravid?
Det øker risikoen for at barnebarna får astma, sier studie.
Norges astma— og allergiforbund har jobbet for et slikt program i flere år.
— Vi ønsker dessuten at tilbudet for allergiutredning, spesielt til barn, blir styrket. I dag er tilbudet altfor lite tilgjengelig og varierer veldig ut ifra bosted.
Mange runder før diagnose
Familien Neergård har opplevd både god og dårlig oppfølging, og kjent på at det har tatt lang tid å få henvist og utredet barna.
— Da Joachim André ble født, ble det oppdaget allerede på fødeavdelingen at han reagerte på melk og egg. Men det skulle gå åtte måneder før han fikk diagnosen. Da hadde vi vært mye frem og tilbake, og det var først da vi fikk hjelp til å vite hva han kunne spise og hva han burde holde seg unna, sier Kristine.
Da seksåringen fikk påvist bjørk— og timoteiallergi, var det etter flere runder. Allergien ble først påvist da de måtte kjøre ham til akuttmottaket på sykehuset i Levanger etter han spiste eple.
Minstemann var også gjentatte ganger til fastlegen med plager, men fikk først påvist at han hadde utfordringer med gluten og laktose etter han var på legevakten, som henviste treåringen til røntgen.
— Det virker ofte som at man skal gå letteste vei, fremfor å undersøke de dypere årsakene til plagene med én gang, sier Frode.
Mattilsynet oppgitt over merking av kjøttprodukter:– Dette kan medføre helsefare for allergikere
- Viktig med tidlig diagnose
Overlege og professor Karin C. Lødrup Carlsen mener det er viktig å få rett diagnose tidlig, spesielt viktig er dette om man tror man er allergisk mot mat.
— En relevant diagnostikk er avgjørende for å sikre at barn ikke utsettes for unødvendige dietter eller bekymringer om mat, sier hun.
Når de diagnostiserer matallergi, må det foreligge en begrunnet mistanke, altså at det er en klar sammenheng mellom inntak av en bestemt matvare og reaksjon.
Tenk gjennom dette før dere skaffer et firbent familiemedlem
Reaksjonene kan være mange, alt fra utslett, kløe i munnen og hovne lepper til livsfarlig sjokk, og kommer oftest etter kort tid.
Til slutt må det ofte utføres vanligvis en fødemiddelprovokasjon for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Denne er gjerne blindet, noe som vil si at pasienten «provoseres» to ganger, uten at vedkommende vet om de får maten den første eller andre gangen.
Anna Bistrup i Norges astma— og allergiforbund forteller at de har fått opplyst at ventetiden på å få en slik kostprovokasjon er over ni måneder i Helse Sør-Øst.
— Det betyr at mange barn går rundt med en uavklart allergisituasjon og kan derfor gå på unødvendige dietter.
Dette er ADHD, og dette er mytene