Etter to år med fotball var både barna og vi enige om at det fikk være nok. Da hadde vi rukket å delta på åtte helgecuper, en fotballeir og et svimlende antall fotballkamper.
Jeg hadde ropt meg hes ved så mange anledninger at jeg hadde fremskyndet det kvinnelige stemmeskiftet. Barna var lei av å tape fotballkamper, og vi var lei av å heie.
Det viktigste vi kan lære barna
Ti profilerte personer gir råd. Barna forsøkte alle mulige aktiviteter, og familie og venner stilte mannsterke opp og klappet for gnissende hardingfele, håndballkamper, turnoppvisninger, hesteridning, kampsport, tegning, sang og gitarspill. Og en dag slo det meg at det er et stort skille mellom aktiviteter for barn og aktiviteter for voksne.
For vi voksne driver jo med ting vi også. Men heldigvis har det aldri vært solgt en eneste billett for å se far på spinning, vi har spart svigerforeldrene for å se meg dreie keramikk, og ingen andre enn treneren har sett hvordan jeg fortsatt ikke kan stå på hodet.
Hvor mange fritidsaktiviteter bør barn ha?
Alt ender i konkurranse eller fremvisning
Et kort søk i området der vi bor og en liten runde med naboer og klasseforeldre viste at i vår kommune finnes det, med unntak av speideren, ikke en eneste idretts— eller kulturaktivitet barna kan være med på som ikke ender i konkurranse eller fremvisning . Mens det finnes ubegrenset aktiviteter voksne kan være med på, som hverken har konkurranser eller fremvisninger.
Mens jeg holder på er jeg i flyt og nyter det, og det lille som skjer av utvikling er for det meste inni meg
Hvorfor er det sånn?
Mennesker trenger å bli sett og bekreftet. Men det er langt fra helsebringende bekreftelse til frenetisk heiing flere ganger i måneden.Hvor mange av oss ville likt å vise frem det vi har drevet med på treninga det siste året? Det er klart det er fint å vise frem ting man har laget. Selv viser jeg stolt frem alt mulig jeg lager i keramikk og ull, men jeg inviterer ikke hele familien til utstilling (selv om ekshibisjonisten i meg kanskje hadde syntes det var litt stas), men vi forventer at barna våre skal vise frem alt de lager og alt de holder på med.
Slik får du tid til alt det viktigste i hverdagen
Selvvalgte aktiviteter
Alle vet at i en konkurranse er ikke målet å delta, det er å vinne. Om målet ikke var å vinne så hadde det ikke vært en konkurranse heller.
Konkurranser og fremvisninger kan motivere eller presse de fleste til å yte mer, men det kan jo også være at det hadde vært fint å slippe innimellom. Det gjør jo ikke noe om man bare er i opplevelsen, og ikke nødvendigvis blir så mye flinkere.
For meg, som er voksen og driver med aktiviteter jeg har valgt selv, er det mest av alt fordi jeg liker det, fordi det er bra for helsa mi (og litt fordi jeg er forfengelig), som gjør at jeg ar valgt det.
Fri lek trumfer idretten
Mens jeg holder på er jeg i flyt og nyter det, og det lille som skjer av utvikling er for det meste inni meg, og jeg har ikke behov for noe mer. Jeg
har mer enn nok med å ikke stirre på de andre i speilet mens jeg holder på, om jeg ikke skulle konkurrert med dem også.
Jeg vet ikke om det gjør dem til bedre eller dårligere mennesker
Jeg vet ikke hva det gjør med samfunnet at barna alltid må konkurrere og vise seg frem. Jeg vet ikke om det gjør dem til bedre eller dårligere mennesker.
Derfor trenger barn egentid med foreldrene sine
Men jeg synes det er et paradoks at voksne kan velge og vrake i lystbetonte aktiviteter, uten at noen skal se på eller mene noe om det, mens barna nesten uten unntak må konkurrere eller vise seg frem.
For det er jo litt pussig, er det ikke?
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst. Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.
Er du opptatt av relasjonen foreldre-barn og oppdragelse? Her er flere gode artikler:
Enebarn eller søskenflokk - hva er best?
Slik kan foreldre støtte barna i å finne sin seksuelle identitet
- Det er mye omsorg og nødvendig lærdom i pinlige samtaler
Slik får du med deg tenåringen på familieferie
Oppdragelsesekspert tar oppgjør med roskulturen
Er det greit å krangle foran barna?