- Det er mye omsorg og nødvendig lærdom i pinlige samtaler

— Er jeg normal?, tenker tenåringen.

— Er jeg en god nok forelder?, tenker mor og far.

Vi trenger råd for å takle overgangen fra barn til voksen og fra småbarnsforeldre til tenåringsforeldre.

Få fasiter er å få kjøpt, men som foreldre sitter du allerede på mange svar. Du har tross alt overlevd puberteten.

Individuell startknapp

«Pubertas» betyr «voksen» eller «utvokst». Puberteten er kroppens prosess mot kjønnsmodning og består av fysiologiske, anatomiske og hormonelle forandringer som igjen medfører forandringer på det følelsesmessige og sosiale plan.

Alle må igjennom forvandlingen fra barn til voksen. Ingen slipper unna.

For noen kan den starte allerede i niårsalderen, for andre i 15-årsalderen. Hele skalaen er normal. Hver og en har en individuell startknapp som ikke kan styres.

Det er like flaut å være først som sistemann ut når kroppen skyter i været, hår dukker opp på nye steder og brystene vokser i utakt. Når man helst vil være lik alle de andre, så er man på god vei til å bli noe helt unikt. Krevende, men også litt spennende. Noen mener man burde sprette champagnen idet blodet treffer trusen.

Les også:

Slik får du med deg tenåringen på familieferie

Tenåringer sliter like mye på parforholdet som babyer

Skål for mensen!

— Mange tenker ofte på puberteten som noe negativt, at den betyr problemer. Men puberteten er et fantastisk tegn på at du er sunn og frisk og at kroppen fungerer. Stemmeskiftet, mensen, hårveksten, sædutløsningen – det burde feires når det skjer!

Det mener forfatter Mariann Youmans. Før hun skrev boken Fjortis – alt du lurer på, om puberteten, intervjuet hun 200 ungdommer fra hele landet. De unges manglende kunnskap om egen kropp var en av tingene som overrasket henne mest.– De unge kan ofte ekstremt lite om anatomi og kroppsfunksjoner. Mye energi brukes på spørsmålet: Er jeg normal? Tissen min er skjev, er jeg normal? Mange jenter tror de er syke når de får utflod, sier hun.

Youmans mener mye handler om å normalisere, avdramatisere og trygge tenåringen. Det gjelder å fortelle at puberteten kan være forvirrende, men at ungdommen vil komme igjennom det. Da er trygge voksne en fordel.

— Veldig mange voksne gruer seg til barna kommer i puberteten. De kjenner på sin egen blyghet, tilkortkommenhet og at det innebærer noe helt nytt. Det er ikke lenger nok å sørge for rene klær og sunn mat til barnet, man må være til stede på et annet mentalt plan. Puberteten krever en annen emosjonell nærhet, sier hun.

For noen kan nærheten plutselig oppleves som klam og unaturlig, spesielt når foreldre rødmer og foreslår en prat.

Ungdom lukter på avstand om den voksne er redd eller har et anstrengt forhold til egen kropp.

Les også:

Hei, foreldre – dere er tidenes beste!

Oppdragelsesekspert tar oppgjør med roskulturen

Den klamme samtalen

Puberteten handler mer om anatomi og følelser enn om sex. Hvis foreldre fokuserer for mye på sex i samtalene, blir det fort flaut.

— Veldig mange tror de må snakke om eget sexliv men det vil ikke ungdommene høre noe om. Foreldre kan være personlige uten å bli private, sier Mariann Youmans.Nostalgiske historier om hvordan man selv opplevde puberteten kan være et fint utgangspunkt for en samtale.

— Mammaen kan si til datteren sin: Jeg fikk mensen da jeg var 14. Pappaen kan si til sønnen sin: Du, nå er du 13 år, du kommer til å få sædutløsninger … Den eneste i familien med erfaring og som vet at det er flaut, er jo pappa, mener Youmans.

Mange tror det dreier seg om én, stor samtale som må tas på et gitt tidspunkt.

- Samtalen er ikke noe man bare gjør én gang. Det er en vane man må innarbeide , man må snakke sammen når det er naturlig, hvis for eksempel noe har skjedd, sier hun.

- Ikke overdriv

Helsesøster Anne Holter Bentzrød ved Helsestasjonen for ungdom i Ås og på Ung.no er enig i at man ikke skal ta «den store samtalen», men heller de små dryppene underveis.

— Hvis man synes det er flaut, så trenger man ikke å gjøre det så avansert. Ikke overdriv. Ikke gi dem mer enn det de vil ha, sier hun.Bentzrød mener man må være åpne for spørsmål hele tiden.

— Når ungdom spør, så må foreldre svare – ofte på et tidspunkt man ikke har tenkt. Foreldre kan føle seg litt uforberedte og ikke så kvalifiserte. Deres oppgave er å forklare det grunnleggende og fortelle om kroppens normalfunksjon.

Prevensjonspraten

Selv om kroppens forandringer er samtaler man kan ta over tid, krever prevensjon en egen prat.

Skolens seksualundervisning er som regel i niende eller tiendeklasse, men hjemme kan man godt prate om dette før. For å unngå at dette blir altfor flaut, kan man gjøre det mest mulig konkret. Målet er å ha prevensjon i god tid før man har sex.

Sexolog: Seksualopplysningen var ikke bedre før

— Man kan si: Jeg synes også at dette er flaut, men det er nødvendig at du vet det. Snakk om det konkrete: Før du har sex første gang, skaff deg dette … På disse nettsidene kan du bestille … Det er lurt å prøve kondomet på og det er viktig å klemme ut luft …, foreslår Youmans.

Anne Holter Bentzrød er enig i at det er veldig viktig å ha prevensjon tilgjengelig den dagen det trengs. Hun mener guttene også trenger å vite litt om p-piller.

— Guttene må være trygge på at jentene tar p-pillene. Én sædcelle på avveie er nok, så er du pappa for resten av livet. Det er fakta.

Tause tenåringer lytter

Når man setter seg ned ved et bord og ser hverandre inn i øynene, kan det hele virke mer alvorlig og pinlig enn det trenger å være. Dersom man går en tur, sitter i en bil eller stirrer på en skjerm sammen, kan det lette trykket og gjøre samtalen mer naturlig.

Om tenåringen er taus, så betyr ikke det nødvendigvis at han ikke liker det han hører.Dessuten er det viktig at man viser tillit når tenåringen først åpner seg.

— Foreldre må være til å stole på, så ikke snakk med egne, voksne venner om detaljer du og barnet ditt har delt. Behold «hemmeligheten», det dreier seg om å skape tillit, sier Youmans.

— Tenåringer trenger et privatliv, men det er aldri feil å bry seg. Det er mye omsorg og nødvendig lærdom i pinlige samtaler.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.