Du har dem som bare spiller for å for å ha det gøy en liten time, og så har du dem som spiller for å bli best.

Men i motsetning til tradisjonelle videospill, som krever nitid strategiøving og timevis bak skjermen for å bli god, så trenger du noe helt annet for å bli best i Pokémon Go.

Nærmere bestemt en solid porsjon utholdenhet og stå-på-vilje, gode joggesko, massevis av ekstra batterier og en hel haug gnagsårplaster.

SMIL: Deniz Akkøk («Stormseer»), Runar Svendsen («Nayren»), Benjamin Joranger Berg («BenjaminSpiller») og en Poliwag stiller opp på et dårlig utført Pokémon-bilde. Slike bilder har florert på sosiale medier etter en svært suksessfull lanseringsuke. Foto: Aksel Rynning

Ute opptil 14 timer dagligVi traff tre av de selverklærte Pokémon-kongene i Oslo. Akkurat som Ash Ketchum, kjent fra Pokémon-tegneserien som gikk på norsk TV på 90-tallet, ønsker de også å bli «the very best».

Runar Svendsen (27), Deniz Akkøk (23) og Benjamin Joranger Berg (16) er blant de aller beste i Oslo-området nå. Det er ingen tilfeldighet.

— På det verste har jeg gått ut rundt kl. 10-11 på morgenen og blitt ute til midnatt. Jeg står ganske mye i ro i løpet av dagen, men jeg har vært oppe i 34.000 skritt på én dag, sier Svendsen, som går under kallenavnet «Nayren» i spillet.

Å legge 25 til 30 kilometer bak seg hver eneste dag, har betalt seg. Svendsen er i skrivende stund, med sitt spillernivå 26, den høyest rangerte spilleren i Oslo.

STJERNELAG: Her er Runar «Nayren» Svendsen sine beste Pokémon. Foto: Aksel Rynning

Hakk i hæl følger de potensielle tronrøverne Berg, også kjent som «BenjaminSpiller», og Akkøk, som kaller seg «Stormseer». De er henholdsvis på spillernivå 22 og 21 — bak Svendsen og den mystiske «Koworot».

Det finnes for øyeblikket ingen offisiell toppliste over de beste Pokémon Go-spillerne, men guttene har godt oversikt over miljøet i Oslo.

Det får de gjennom å dele sladder med andre Pokémon-trenere de treffer på sin ferd, og ikke minst ved å se hvem som ypper seg mot den mest prestisjetunge pokégymmen (et punkt/slåssarena man kjemper om å ta og befeste, red. anm.) : Tigeren på Jernbanetorget.

Et sted i skyggene kan det være at det skjuler seg en rival, som vokser seg kraftigere og kraftigere for hver dag som går, klar til å slippe sin vrede utover Oslo — men det tror ikke guttene er særlig sannsynlig.

90-tallsgenerasjonen har fått sine barndomshelter tilbake

KJEMPES OM: Ved Tigeren på Jernbanetorget finner man, ifølge guttene, Oslos mest prestisjetunge pokégym. I skrivende stund er det Runar Svendsen, kjent som «Nayren», som styrer den. Foto: Aksel Rynning/Objectif Nantes (Flickr CC BY 2.0)

— Går ut over søvnenFor tiden har Svendsen hjemmekontor, hvor han på kveldstid studerer for å ta ekstra utdannelse i jobben sin.

Berg, som bruker rundt 7 timer daglig på Pokémon Go, har sommerferie helt til han begynner på videregående skole til høsten igjen.

Akkøk derimot, er i full jobb.

— Jeg er egentlig student, men har sommerjobb som IT-konsulent. Så jeg jobber 8 timer hver dag. Da får jeg som regel tid til 5-6 timer Pokémon Go på ettermiddagen og kvelden. Det eneste det går ut over er søvnen, sier han.

Pokémon Go er ennå ikke lansert i store deler av verden, inkludert Norge. Likevel finnes det bakveier å få tak i appen på. Siden de lastet den ned onsdag 6. juli, har guttene tilsammen gått flere hundre kilometer.

Akkøk sier han gikk rundt 140 til 150 kilometer den første uken, mens Svendsen var oppi hele 200 kilometer.

— Jeg gikk rundt 120 kilometeri lanseringsuken, sier Berg og legger til:

- Og for å være ærlig, så gikk jeg ikke så mye før det. Da var det mest frem og tilbake til butikken.

- Faren for utestengelse er minimal:

KREMPLASS: På fritiden samler Deniz Akkøk (f.v.), Runar Svendsen og Benjamin Joranger Berg seg ofte i Frognerparken - trolig Oslos beste Pokémon-område. Her florerer det av forsyningsstopp og mange forskjellige Pokémon. Foto: Aksel Rynning

Vannblemmer og gnagsår

Alle innrømmer at jakten på Pokémon, forsyningsstopp og pokégymmer har satt sine spor.

— Man kjenner definitivt at man er utslitt og at bena verker når man kommer hjem på kvelden, sier Berg.

- Jeg pleide å trene en gang i uken før jeg begynte med dette, men nå har jeg sluttet med det. Jeg føler ikke jeg trenger det lenger, sier Akkøk.

For å holde ut lange dager på vandring, er det selvfølgelig viktig å være godt forberedt. Alle er godt forsynt med strøm, i form av lommer fulle av ekstra batterier.

DE STERKESTE: - Jeg har ikke fokusert like mye på å trene mine Pokémons, sier Benjamin Joranger Berg. Foto: Aksel Rynning

Nye Pokémon-sko

Riktig fottøy er også essensielt. Svendsen kjøpte seg blant annet nye fulldempede joggesko før spillet ble lansert, for å kunne bruke på Pokémon-vandring. Likevel har det blitt en del skrammer.

— Forrige helg gikk jeg sammen med noen i nesten 100 kilometer. Da fikk jeg vannblemmer og ganske vondt i føttene etterpå. Man treffer jo nye folk hele tiden og vi har det gøy mens vi holder på, så litt smerte må man tåle. Men det er blitt kjøpt en del gnagsårplaster også, sier Akkøk.

Etter lange dager og sene kvelder er det derfor godt å komme seg hjem for å slikke sårene og lade batteriene. Både sine egne, og ekstrabatteriene til telefonen.

- De kunne i hvert fall beklaget:

NØDVENDIGE FORSYNINGER: I sekken til Svendsen finner man blant annet ekstra batterier, paraply, mat og drikke. Foto: Aksel Rynning

Blir gjenkjent

Det tar vanligvis ikke mange minutter før guttene kommer i kontakt med andre Pokémon-trenere når de er ute og vandrer. Da går gjerne praten løst om hvilke Pokémons man har, hvor man kan finne sjeldne typer, og alle deler villig tips og triks.

Selv om de møter mange likesinnede når de er ute og fanger Pokémons, er det jo ikke alle som spiller Pokémon Go. Guttene sier at de, spesielt i starten, fikk en del reaksjoner fra uinnvidde.

— Samme dagen spillet ble sluppet dro jeg ut, uten å si ifra, og kom ikke hjem før kl. 3 på natten. Da satt foreldrene mine våkne og ventet på meg. De synes det var veldig rart at jeg hadde dratt fra PC-en en kveld, sier Akkøk.

Nå som flere har fått øynene opp for spillet, har det også ført til at de blir gjenkjent.

— Når jeg sier jeg er på nivå 26 er det faktisk en del som reagerer og sier: «Å ja, det er du er Nayren. Det er du som har den Blastoisen på Jernbanetorget», sier Svendsen og fortsetter:

— Jeg vet ikke helt om jeg skal være stolt. Det er jo litt sært også.

Du har vel ikke dette?

KJENT: Her er de beste Pokémonene til Deniz Akkøk (f.v.), Runar Svendsen og Benjamin Joranger Berg. Foto: Aksel Rynning

Anklaget for juksing

Med suksess følger det alltid de som vil betvile det. Noe Svendsen har fått merke.

— Jeg delte et bilde av «Lapras»-en min på Facebook-gruppen «Pokémon Go Norway». Den var jo betydelig sterkere enn alle andre sine Pokémons da. Der antydet folk med en gang at jeg hadde jukset, sier han og legger til:

- Samtidig er jo det å bli anklaget for å jukse den største komplimenten du kan få som en gamer.

Berg er enig.

— Uansett hvilket spill det gjelder - det er alltid koselig å bli kalt for hacker eller juksemaker, sier han.

På spørsmål om hva som kreves for å bli en Pokémon-mester er de enige: Mange timer, en brennende interesse for spillet, god planlegging av ruter og ikke minst konkurranseinstinkt.

— Du må ville være den aller beste. Det er gøy, men på slutten av dagen blir man veldig sliten, og det eneste man har lyst til å gjøre er å gå hjem og hvile. Men hvis du gjør det, så tar andre deg igjen, sier Akkøk.

Pokémon Go sluker batteri:

KREMTOPPEN: Deniz «Stormseer» Akkøk viser villig frem sine ni beste Pokémons. Foto: Aksel Rynning

Tidligere denne uken møtte vi flere Pokémon-frelste i Frognerparken. Se video av hvordan Pokémon Go fungerer:

Sulten på flere teknologi-nyheter?