Det skjedde noe da vi tok med den nye Volvo V90 på langtur. Tidligere erfaringer med bilen har vist at dette er en Volvo som hører hjemme på en hylle over det man fikk i V70, som den erstatter. I hvert fall når det gjelder alt man ser.
Den er lekker, og innvendig byr den på et av de fineste interiørene på markedet i dag. Samtidig piplet det frem en del irritasjonsmomenter etter mangfoldige timer i bilen. Ting som man kanskje ikke helt får tak på de første timene, da alt uansett er nytt.
Utgaven vi har testet, er trolig en av dem som mange vil se etter når de kommer inn i Volvo-butikken, en V90 D5 AWD. Med firehjulstrekk og bra med krefter, 235 hester for å være nøyaktig. Trolig en drømmebil for mang en norsk familie.
VOLVO XC90:
Er dette nordmenns drømmebil?
Moderne
Plassen er raus både i kupeen og bak, der bilen tar 560 liter med bagasje, så å si det samme som BMW 5-serie Touring og Audi A6 Avant. De to sistnevnte er i dag på siste langside i produksjonssyklusen, og det merker man. V90 føles langt friskere og mer moderne.
Uten at den treffer blink på alle nivåer. Etter en stund på E18, i det som i Norge er høye hastigheter, ble vi mer og mer uvenn med styringen. Den er vektet på en snodig måte. Moderne styreenheter er elektroniske og balanserer motstand med en kunstig motvekt.
I denne bilen er det akkurat som rattet henger litt igjen når man gjør små utslag fra senter. Det gjør at styringen føles veldig distansert fra underlaget og upresis. Når man skal kjøre under slike forhold i timevis, forsvinner bokstav etter bokstav fra ordet kjøreglede.
Det var for øvrig enda verre i starten da vi fortsatt hadde filassistenten aktivert. Den går inn og gjør små justeringer når den føler at man ikke følger filmerkingen slik bilens programvare vil ha det. Det er en av de aller mest irriterende innretningene på moderne biler, og slett ikke noe Volvo er alene om.
Teslas Model X er virkelig noe for seg selv
Vinglete system
I forlengelsen av dette blir også Pilot assist-systemet, som er Volvos semi-selvkjøringsfunksjon, ganske rart. Det forholder seg særlig til filmerkingen, noe som gjør at bilen får en slags langstrakt sjangling mellom de to strekene.
Motoren, som i alle andre Volvoer i dag, er firesylindret. Med såpass mye hester og et dreiemoment på 480 newtonmeter, gir den en riktig mengde krefter til denne typen bil.Samtidig er det en relativt tung bil, godt over 1,7 tonn, så det blir mer et seigt drag enn noen kvikk bil. Å gå for versjonen med 150 hestekrefter virker ikke som en god idé.
Noe som retter opp opplevelsen når man sitter lenge i bilen, er atmosfæren innvendig. Det er et behagelig sted å være. Setene er som alltid veldig gode i en Volvo, og denne utgaven hadde glasstak som gir en luftig og lys kupe. Det er et sted man kan sitte i timer uten å kjenne det på kroppen.
Volvo vil bli sporty
Ambivalent følelse
Svært mange av bilens funksjoner styres via den store berøringsskjermen, det gjør at resten av interiøret blir ryddig, uten en mengde knapper, samtidig tar det lang tid å bli kjent med systemet.
Og hvorfor de for eksempel har gjemt «bryteren» for start/stopp-funksjonen knyttet til tomgang langt inne i menygrenene, er vanskelig å forstå. Ikke minst når bilen ikke har noe minne for dette. Det betyr at man må inn å skru den av hver eneste gang.Volvo V90 er over lengre tid en ambivalent opplevelse. Det er en estetisk flott bil, som løfter Volvo betydelig når det gjelder klasse. En bil om vekker oppsikt, og som med Volvos sterke posisjon i det norske markedet neppe oppfattes som klysete.
Samtidig er det en del irritasjonsmomenter som det vil ta lang tid å venne seg til. Foreløpig har modellen en klar fordel ved at det kun er Mercedes-Benz som har en helt ny modell i samme segment, mens både BMW og Audi leverer godt tilårskomne utgaver, en liten stund til.
Bilinteressert? Sjekk disse sakene:
Nå kan du snart få lage personlige bilskilt
- Vi kjøpte dieselbil da myndighetene sa det var lurt. Det var ikke særlig smart.
Slik er den typiske råkjøreren
Ford utvider satsingen på sportsbiler