(Før du leser videre, gjør følgende: Åpne et nytt vindu på skjermen din. Finn frem Youtube. Skru opp lyden, og les resten av dette innlegget med dertil egnet soundtrack).Derfor er også supportersangene så viktige. Hvem har vel ikke fått gåsehud av favorittklubbens cupfinalelåt, eller allsangen under horisontale skjerf mens laget entrer banen? (de som var tilstede under cupfinalen i 2006 skjønner hva jeg mener.
LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Huhei, som FFK sang fletta av SF med sin smått legendariske cupfinalesang. Kampen var avgjort lenge før avspark).
Fotball-Norge kan smykke seg med en rekke fantastisk dårlige fotballsanger. Odds cupfinalebidrag i 2002 er kanskje det verste noen sinne. Andre er finurlige, morsomme og litt uforståelig søte. (Sjekk Fløys ”Fotball fra Amerika”, så skjønner du hva jeg mener).
Heldigvis er det også mye kramgodt i listene
Basert på høyst ukvalifisert synsing, halvdårlig husk, og en musikksmak som generelt er preget av det som tilfeldigvis går på radio, så har jeg her forsøkt å lage en liste over de fem beste. Listen er basert på allsangfaktor, x-faktor og i hvilken grad låta i sin tid festet seg på hjernen.
Min damer og herrer, skru opp volumet, og kjenn håret reise seg på armene:
Legendarisk cupsang fra 2002. Kommer ofte i skyggen av klassikeren Vålerenga kjerke, og jeg vet jeg banner i nettopp gudshuset når jeg trekker frem denne låta fremfor VIFs kanskje største stolthet. (Jeg har tidligere nevnt Odds bidrag fra samme år, og med dette bakteppet kunne det jo ikke gå annet enn veien på banen. For de spesielt interesserte, søk opp TV-klippet som viser en særdeles beklemt Tom Nordlie i studio mens Sputnik fremfører låta. En højdare!)
2. Rosenborg: Champions League-sangen (1997)
Jeg har ikke nødvendigvis noe til overs for trønderdialekt. Ikke Rosenborg heller, for den saks skyld. Men, Champions League er Champions League, og det begynner å bli en stund siden sist vi hørte hymnen over norske gressmatter. Derfor er dette både humre— og gåsehudmateriale, servert av selveste Dag Ingebrigtsen.
3. Strømsgodset: Godset fra Drammen
Jeg tråkker sikkert på noen tær når rangerer denne over Gamle Gress. Men, dette er en låt med sjarm og allsangfaktor, til ære for et lag som heller ikke har vært så aller verst de siste årene.
4. Lyn (RIP!): 20.000 tomme seter
Klovner i kamp, Oslo-patriotisme og Lyn. To av tre er ikke så verst. Lyn er (nesten) borte, men sangen er fortsatt klokkerein, og ikke så rent lite festlig heller.
5. Hamarkameratene: Vi er Kamma
Noe så sjeldent som en klassiker fra Hedemarken, fra en tid der Ståle Salvatore figurerte som en slags Messias rundt Mjøsa. Jeg har fortsatt tilgode å se HamKam på den solfylte fotballtoppen, men i følge sangen har de iallefall "tenkt seg dit".
Ødelagt platåsko og tog
Avslutningsvis vil jeg dele en skikkelig ”der måtte du egentlig ha vært”-historie, som muligens illustrerer viktigheten av å i alle fall nynne seg gjennom lagets sanger før du drar på stadion.
Vi reiser 15 år tilbake i tid. Seriekamp på Ullevaal, og fire fjortisjenter sentralt plassert på Vestbredden. Vi var riktignok ikledd Vålerenga-drakter, men disse var for anledningen flankert av platåsko, trange bukser, håndvesker og generelt dilldall (ingen hadde nemlig fortalt oss at fotballtribuner ikke nødvendigvis er den beste sjekkearenaen).
Og så, ut i kampen, hørtes det velkjente ”hei hå, hei hå”. Som på en femøring, snudde noen tusen mennesker 45 grader. Min venninne var førstereis. Det gikk som det måtte gå.«Hei hå, hei hå… vi kjører…», sang klanen.
«Vi kjører hvaforno?». Min venninne rakk ikke å spørre to ganger. Når et par tusen klansmedlemmer kjører analtog, er det ikke rom for å gå egne veier.
Den som lurer på hva som skjedde, kan prøve å kjøre en trailer gjennom en rosebusk. Tyngdekraften vinner. Det gjorde også klanen.
En platåsko kom til skade i scenene som fulgte, og vi lærte at du aldri – ALDRI – stiller uforberedt på kamp. Eller uten nøkkelring.
Ding, ding, ding, fire småjenter skjønte ingenting.
Her jubler «Fygaren» for cupgull, og tidenes beste Viking-låt