Hos fortvilte engelskmenn lot ikke reaksjonene vente på seg etter at England nok en gang mislyktes i å slå Brasil i et VM-sluttspill.
Kampen var den største for England på 12 år — siden semifinaletapet for Tyskland i 1990-VM - og dermed ble også skuffelsen enorm.
— Det er en tragedie. Det finnes ikke noe annet ord for det, sa den 19-årige studenten Rebecca Langfield mens hun tørket tårene som rant nedover et ansikt malt i nasjonalfargene.
1-2-nederlaget for Brasil var tungt å svelge.
— Jeg trodde virkelig vi kunne slå dem og vinne VM, snufset hun.
Bygningsarbeideren Don Jacobs tok enda hardere i.
— Verden har akkurat rast sammen. Vi var bare ikke gode nok, innså 26-åringen.
Over hele landet var gatene folketomme. Tiden så ut til å stå stille i snaut to timer. Det røde og hvite St. Georges-korset prydet bygninger og biler. Skolene lokket med innleide storskjermer og inviterte elevene til å komme tidligere for å spise frokost og følge oppgjøret.
Over 12.000 mennesker hadde samlet seg foran en storskjerm på Trafalgar Square, og på pubene satt folk som sild i tønne og koste seg med en eller flere morgenpils. Da Michael Owen sendte England i ledelsen i det 23. minutt eksploderte hele nasjonen i gledesrus. Men stemningen dabbet kjapt av da Brasil utlignet og senere gikk opp i ledelsen.
Mens engelskmennene deppet var det derimot en helt annen stemning litt lenger nord. Ivrige skotter heiet på Brasil og håpet at deres gamle rivaler i sør ble sendt hjem. De fikk det akkurat som de ønsket.