ENGLAND (Aftenposten): Det finnes to ytterpunkter i måten å vurdere Bournemouths debut på øverste nivå i engelsk fotball lørdag ettermiddag, slår filosofen og forfatteren Julian Baggini fast.
Romantikeren ser en klubb som for under ti år siden var truet av konkurs og med en plass på historiens skraphaug.
Hun ser supporterne som samlet seg for å redde klubben i aller siste liten, i dag er i underkant av 11 500 av dem lidenskapelig til stede på en stappfull Dean Court, den minste stadion i Premier Leagues historie.
Hun ser fem år med eventyrlig medgang hvor nivå fire er blitt til nivå én, og hvor forrige sesong gikk med til å cruise gjennom Championship.
Hun ser en lokal trener som har vært med hele veien, og som har klart å skape suksess basert på en pasningsorientert og kontinental fotball. Kynikeren derimot ser Vitality Stadium, Dean Courts nye sponsornavn for den kommende sesongen. Han ser nok en engelsk klubb kjøpt opp av en russisk mangemilliardær på jakt etter et midlertidig leketøy, nok et bevis på at det er pengene som rår og at ultrakapitalismen på rekordtid har tatt over sjelen til engelsk fotball.
Skjønnhet og helse
Det var den pensjonerte offiseren, Lewis Tregonwell som først skjønte at det var potensial for en ferieby ved de øde heiene langs den engelske sørkysten.
I 1810 startet han et stort helsesenter, og plutselig fikk fiskerne og smuglerne som til da hadde vært temmelig alene i området selskap. «Skjønnhet og helse» ble raskt mottoet til Bournemouth.
Nå har helsen til byens fotballag skrantet ganske kraftig de siste tiårene. I 1996 var situasjonen så prekær at klubben skal ha vært et kvarter fra å bli slått konkurs. Redningen ble at supporterne dannet en stiftelse som kjøpte klubben – en av de første med denne typen eierkonstellasjon.
Problemene meldte seg imidlertid igjen. Kraftige poengtrekk truet med å kaste klubben ut av det profesjonelle ligasystemet, men Bournemouth nektet å la seg knekke.
Mystisk eier
Pasienten fikk den beste livreddende behandling da Maxim Demin kjøpte halvparten av aksjene i 2011 for rundt en million kroner.
Han ble introdusert for klubben av Eddie Mitchell, styreformannen som bygde russerens giganthus i fasjonable Sandbanks.
«Hvem er egentlig Bournemouth’s russiske eier?» spurte Sky Sports i en artikkel i vår. Konklusjonen var at man vet veldig lite om 45-åringen som fortsatt har til gode å gi et intervju på engelsk.Han er god for mye penger, men Mirror kaller ham en kiosk på hjørnet sammenlignet med «kjøpesenteret», Roman Abramovitsj som eier Chelsea.
Likevel, da det ble klart at klubben sensasjonelt var klar for Premier League etter å ha fosset gjennom Championship forrige sesong, var flere rivaliserende supportere og klubbledere ute og sa at badebyens stolthet hadde kjøpt seg til en plass i det ypperste selskap.
Store investeringer
Det fikk den andre av hovedpersonene i det moderne fotballeventyret til å reagere kraftig.
Eddie Howe er vokst opp i området og spilte selv for klubben. 37-åringen har, med unntak av et halvannet år langt Brighton-opphold, vært manager siden 2008. Han mente tre av fire klubber i serien hadde kjøpt flere spillere enn det de hadde. Suksessen har ofte kommet med å hente inn unge eller ukjente spillere, og la dem utvikle seg videre i klubben.
Howe legger imidlertid ikke skjul på russerens betydning.
— Han bryr seg virkelig om klubben og ønsker å gjøre tingene på den rette måten. Han har investert i fasilitetene og har brukt sine egne penger på å ta klubben inn i en ny æra. Du er aldri garantert suksess i fotball, men han har satset friskt og heldigvis har det betalt seg for han, sa manageren.
Styreformann Jeff Mostyn var også etter opprykket klar på at det aldri ville funnet sted uten Demin.
Mye å gjøre
At Howe reagerte er forståelig, for selv representerer han på mange måter «skjønnheten» i historien om A.F.C. Bournemouth.
De er i det hele tatt ganske mange som har vært med på hele reisen. Var de gode nok til å få laget opp til Premier League, så er det også gode nok til å være med der, virker å være holdningen. Mye har imidlertid skjedd på rimelig kort tid. Like ved stadion ligger treningsanlegget, og for å få Premier League-standard er det satt opp et nytt bygg med alle fasilitetene som trengs. På grunn av det uventede opprykket måtte arbeid gjennomføres på rekordtid over sommeren.
King får sjansen
Det er ingen tvil om at møtet med virkeligheten i Premier League kan bli brutalt for urutinerte nykommere. Howe og hans stab har derfor brukt mye tid på å studere de lagene som har rykket opp de siste sesongene og klart å etablere seg.
Ligaens eneste walisiske lag er blitt forbildet. Swansea gikk gjennom mange av de samme traumene som Bournemouth for noen år tilbake. De var også nær konkurs, og også de ble reddet av at supporterne sto opp i siste øyeblikk.
— Vi håper å være konkurransedyktige. Starten på sesongen blir nøkkelen. Vi har med oss masse momentum fra forrige sesong. Alle var høyt oppe, og vi må prøve å bli der oppe så lenge som mulig. Vi må benytte oss av alle fordeler vi kan, og det å starte foran et lidenskapelig hjemmepublikum er en av disse, sier Howe.
Han har styrket laget med en håndfull spillere i sommer, blant dem en 23 år gammel angriper fra Oslo. Joshua King får muligheten til å etablere seg i Premier League for første gang etter overgangen fra Blackburn.
Klarer han og lagkameratene å sikre fornyet kontrakt er det en sensasjon. De første poengene deles ut mot Aston Villa lørdag.
Et nytt eventyr i en allerede eventyrlig klubbhistorie skal skrives.
Kilder: Independent, Telegraph, Sky Sports, Mirror, Wikipedia
Premier League-draktene: De bra, de dårlige og den beste