— Vi har et klart mål om å få flere jenter i verdenstoppen, sier alpinsjef Claus Ryste.

Nina Løseth har vist vei. I januar tok hun Norges første verdenscupseier for kvinner siden 2002. Nå fyller alpinseksjonen i Norges Skiforbund opp landslagene med flere kvinner enn på mange år.

— De som kommer inn nå gjør det fordi de fortjener det, slår alpinsjefen fast.

Husker du da Nina Løseth jublet sammen med Alberto Tomba?

Reiste til USA

Situasjonen var en helt annen for ett år siden. Usikkerhet rundt bl.a. europacuplaget gjorde at flere kvinner valgte å dra til USA for å kombinere studier og alpint.

— Da hadde vi et underskudd og måtte gjøre noen prioriteringer. Nå har vi levert et regnskap som går godt i pluss, og det er én av forklaringene til at flere jenter nå vil få et landslagstilbud, forklarer Ryste.

Da NSF nylig presenterte landslagene sine var det 13 kvinner med fordelt på tre nivåer: Verdenscup, E-cup og junior.

I sesongen 2015/2016 har Nina Løseth (teknikk) og Ragnhild Mowinckel (mest fart) til dels operert som énkvinneslag i verdenscupen.

- Viktig sosialt

— Det er viktig at vi er et lag. Jeg tror jenter presterer bedre når man også har det bra sosialt, sier Maria Therese Tviberg som egentlig ble tatt ut på verdenscuplaget i fjor. Men 22-åringen fra Åsane, som allerede i verdenstoppen når det gjelder kneskader, har akkurat gjort unna sin første landslagssamling på Kvitfjell når Aftenposten når henne.

For et snaut år siden fikk hun sin tredje alvorlige korsbåndskade, og dermed har hun vært på sidelinjen - eller rettere sagt i opptrening på Olympiatoppen - i en hel sesong.

— De sier at man ikke kan bli ordentlig god i alpint før man har hatt en alvorlig kneskade, humrer Tviberg. Totalt har hun hatt åtte-ni av dem.

- Viser hva man klarer med hardt arbeid

— Motivasjonen har aldri vært et problem. Jeg bestemte meg som åtteåring for å bli verdens beste, og det tror jeg fremdeles jeg kan bli. Det var ikke så vanskelig å stå over forrige sesong som var uten mesterskap. Nå ser jeg bare frem til VM i 2017 (St. Moritz), sier hun.

Faren for å få en alvorlig skade i alpint er urovekkende høy. Ikke rart det alltid står flere ambulanser klar i bunn av bakken under store renn.

— Jeg ble veldig glad da Nina vant i verdenscupen. Hun har også hatt sine skadeproblemer, men hun viser hva som er mulig med hardt arbeid. I så måte er hun et forbilde, forklarer Maria Therese Tviberg.

Verdenscuplaget for kvinner er styrket fra fem til seks løpere. Den eneste som er helt ny er Maren Skjøld som i vinter gikk helt til topps i europacupen sammenlagt.

Halve laget er skadet

Fire av jentene satser først og fremst på fart, men symptomatisk nok er halvparten av laget i rekonvalesens. Både Lotte Smiseth Sejersted og Mina Fuerst Holtmann driver med opptrening etter skader.

— Jentene har vært svært uheldige med skader. De har i tillegg kommet på svært ugunstige tidspunkt, forklarer Tron Moger. Mannen som i den nylig avsluttede sesongen har vært ekspertkommentator i NRK, tar snart over som fartstrener for kvinnenes verdenscuplag.

Med seg til kvinnene tar han med en solid dose kunnskap og erfaring fra mange år som fartstrener for bl.a. Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud.

— Jeg har lært mye av å være rundt Aksel og Kjetil. Det handler om kulturen, råskapen, viljen til å vinne. Kvinnene har ikke på samme måte som herrene hatt de klare enerne som har vist vei. At lagene nå blir større, er svært viktig for rekrutteringen, påpeker Tron Moger.